GFTJ 29 juli

Jeg og Helge tok en overnattingstur på fjellet. Det vaket bra der oppe og jeg fikk lagt flua ut i vaket til en stor fisk allerede etter 5 minutters fiske. Den ville ikke ha vårflua og fisken skulle vise seg å være i det vanskelige hjørnet. Jeg prøvde elkhair caddis, goddard caddiser, streaking caddis, parachute caddis og dyret, men fiskene var som regel oppe en gang også forsvant de ned igjen. Mest irriterende var det når fjellets største fisk må ha vaket i den vanskeligste tjønna. Hjertet hamra der jeg stripa inn en goddard #12 over vaket 15 sekunder etter at den var oppe. Den ville såklart ikke ta. Hadde den tatt, ville den nok ha revet av 0.13 fortommen min uansett. Helge fikk en på 3 hekto på W.bugger og hadde en til etter. Først da det mørknet fikk jeg min sjanse. En brukbar fisk vaka helt inne i sivkanten. Jeg hadde 3 kast over den hvor den burde tatt, men nei. Jeg hadde prøvd snart alle vårfluene min denne dagen uten respons. Jeg måtte grave dypt. I en blå fox box fant jeg de gode, gamle og enkle palmer vårfluene mine. De har vært redningen før. Flua satt mye dypere i vannet og på første kastet tok den. Fin fisk på ca 39 cm. Litt etter tok jeg en til på ca 33 cm før jeg etter hvert tok en kresen fisk på 38cm på en streaking caddis i vill fart. Mista to fisk til etter dette. Jon Arne spiste de til middag og jeg glemte å ta bilde. Neste morgen hadde jeg en stor sjanse på en bra fisk, men den refuserte stankelbeinet mitt med en stor hvirvel. Ikke bra, ikke bra. Alt i alt en bra tur selv om fisken var litt vanskelig.

Toåa

Lite vann og vanskelige forhold. Fisken gikk ikke på elva, og vi så mye fisk som fortsatt var ute i sjøen. Elva skal visst være ekstremt bra når det er mye vann og like dårlig når det er lite. Veldig fin flueelv.

Purkejakt 2

Ett napp! Fisken var noe tregere enn sist. Fikk gravd ut gytebekken og med litt mer arbeid til kan nok fisken gyte der oppe.

Purkejakt del 1

For 3 år siden mista jeg en fisk i SMTJ som garantert var godt over kiloen. Om denne fortsatt svømmer rundt vet jeg ikke, men sannsynligheten for at det ligger noen purker på 1-2 kilo på bunnen der, ser jeg på som stor. Men det er nok ikke mange. Etter å ha svippet innom grønnfjellet (og mista to fisk i tilslaget) kom jeg meg ikke i gang før nærmere halv ett. Det var da ikke et vak å se selv om det var helt vindstille. Jeg fiska først med tørrflue, men etter en time med blindfiske gav jeg opp det. Det hadde fortsatt ikke vaka noe sted.

01:30 Jeg konsentrerte meg om den delen av tjønna der jeg har mista min livs største fisk. Kast på kast, men ingen ting. Så hørte jeg det vake inne i liljene. Det er det groveste ørretvaket jeg har vært vitne til i ferskvann. Moralen stiger. Tykk tåke kommer inn og jeg ser såvidt stangtuppen


02:30 Tåka har lettet litt nå. NAPP! I tilslaget ser jeg en stor hvirvel. Den sitter ikke. Tenk om det var ei purke? Etter 10 min hører jeg igjen et skikkelig bra vak. Jeg ser det ikke, men jeg skvetter skikkelig siden det ikke er langt unna.


03:00 Napp og den sitter. Skuffelsen er stor når den rister på hodet som en småfisk. Jeg tenker igjen statistikk og sjansen for å få en av de 8 som er satt ut i år er absolutt tilstede. Den kjennes ikke stor ut, men jeg får den aldri opp i overflata. Hmm, kan det være en av de finneklipte fra i fjor høst da. Etter 5 min har jeg fisken på samme sted. Den drar ikke ut og den går 15 cm under overflata. Jeg har knute på snøret og har bare noen få meter å gi om den skulle stikke. Jeg driver mot liljene og fisken ser sin sjanse. Jeg må kjøre den hardt nå og da kjennes den bra ut. Kan det være ei purke likevel? Det må i så fall være ei minipurke. Jeg får den bort fra liljene og opp i håven. Kjempefin fisk, men selv om det en brei over nakken har den ingen purkemage. Jeg har et lite håp om kilosfisk der jeg sitter og kakker den for måling og obduksjon. 43 cm (og noen få mm) og magen er ganske tom. Vi snakker ikke k-faktor 1,25 her akkurat.


04:00 Prøver meg litt med streaking caddis etter at jeg ser et vak innenfor kastehold. Den tar med et smell, men denne gangen er det ingen tvil. Fisk fra årets utsetting.


04:30 Jeg gir meg for kvelden. Mentalt hadde jeg gitt meg for lenge siden. Purkene slapp unna for denne gangen, men jeg vet de er der. Tvilen hadde begynt å ta meg etter at jeg ikke hadde sett noen til de på 2 år, men nå kan jakten fortsette.

Froskedammen 21-22 juli

Froskedammen skulle igjen vise seg å være vanskelig. Det skjer fortsatt mer under overflaten enn over og vakeaktiviteten var ganske laber. Jeg startet turen bra med en fisk på 39,5 cm. Den hadde såvidt vist seg i overflaten og da sto jeg 200 meter unna. Jeg var ganske usikker på hvor den stod nøyaktig og den gidda heller ikke flytte seg lange veien for å ta flua. 5 kast i samme område og det var de esktra 10cm som ble avgjørende. Den tok en goddard caddis krok 18. Litt senere fikk jeg en til på 32-33cm. Jeg fant en puppespisende fisk i nabotjønna og etter å brukt samme taktikk som på den forige, tok den "dyret" krok 12. Jeg var skikkelig i støtet med 100% krokingseffektivitet på fisk som langt fra var bankers. Men så begynte motgangen. Utpå kvelden i drømmebukta mi oppdager jeg en fisk som står helt inne ved land. Den ruller over flua, etterlater seg store ringer og flua kommer poppende opp fra vannet. Vi tok kveld med Tarjeis gledeshyl over en fisk på 20 cm. Vi slapper av til 5 før enkelte la seg til å sove. Jeg jaktet morgenfiskene. Jeg klarer aldri å kroke disse fiskene av uante grunner, og det skjer nå også. En fisk på mellom 40-42 cm går og tar alt den kommer over 6 meter fra land. 5 vak på rappen også tok den flua. Den velter seg over, men sitter ikke. Tilbake i froskedammen speidet jeg etter vak, men det var totalt dødt. Selv ikke noen timers søvn hjalp noe særlig. Først drar jeg flua ut av et vak, før jeg ryker (!) en fisk, som trolig er bra, i noen vannliljer. Også videre utover dagen minnes jeg på hvorfor jeg prøver å finne gode alternativer til goddardene, særlig på slike stiller dager. Fisken tar forsiktig og flua blir med under før den popper opp igjen. Sjansen er blåst. Dette skjer to ganger og den siste gangen er det irriterende store hvirvler bak flua. Krokingsstatistikken min ble plutselig ikke så bra. Likevel er det nok Tarjei som ergrer seg mest denne turen. Han fikk en på 32-33 cm før han kaster på "storfisken" som vi så vake minst 20 ganger dagen før. Etter en stund tar fisken, men tilslaget kom litt tidlig. Spekulasjonene om vekt starter på kiloen og oppover.

Desperasjonen..

GFTJ 20 juli

Endelig litt sol, varme og håp om å se insekter. Men det var helt dødt både på land og på overflaten. Ikke så det ut til å klekke noen ting heller. Jeg fikk en på rundt 35 cm på en stigende vårfluepuppe og dro flua ut av vaket til en annen brukbar fisk. Gikk ned til SMTJ hvor jeg til min store overraskelse mista en veldig fin fisk. Tok på vårflue 20cm fra land, men kjørte seg fast i vannliljene.

GFTJ 19 juli

Jeg måtte komme over internoppgjøret mot Roar så fort som mulig. Jeg surret fluer for harde livet hele natta og ved morgengry hadde jeg funnet drømmeflua. Det var på tide å komme seg til fjells! Det var rimelig surt ute og på fjellet var det enda verre. Tåke og regn, og den kalde vinden snek seg opp ryggen på vadejakka. Det var ikke et insekt å se og det vaket heller ikke. Jeg har fisket her før i lignende vær og det har vært helt håpløst. Jeg satte på en av nattens kreasjoner og på to kast hadde jeg fått to fisk på 3 hekto. Jeg gikk opp en vanskelighetsgrad og skiftet til ei tjønn med større snitt. Der vaket det der jeg dumma meg ut på turen med Lars. Jeg la ut flua midt i vaket og ett sekund senere satt den på. Den kjentes mye bedre ut enn de to foregående. Selvsagt måtte den kjøre seg fast i sivet. Fortommen hadde bundet opp store kvaster med siv og jeg kjente fisken bare såvidt i andre enden. Jeg var usikker på størrelsen, men jeg ville ikke risikere å ryke den med å legge press på. Derfor ble det av med støvlene og vassing. Jeg hadde gjørme til over anklene og vann til over knærne. Heldigvis kunne jeg nå tak i fisken nå. Da jeg skulle håve, gjorde den et siste fluktforsøk. Det sang i den 5 meter lange fortommen i det sivsåtene gikk til værs og fisken stakk av utover. Kritisk. Jeg holdt stand ute i sivkanten og skulle ikke la dette skje en gang til. Med beina godt planta gjørma fikk jeg presset fisken inn igjen og opp i håven. Jeg stabba meg inn til land og fikk målt fisken til 43 cm. Tredje fisken som har k-faktor lavere enn 1 for året i denne tjønna. Denne ble derfor med hjem. Jeg begynte å bli kald. Den sure vinden så heller ikke ut til å gi seg. Hadde etter en halvkilosfisk som konsentrerte seg mer om å lage en skikkelig plaskevak isteden for å gape over flua som lå helt rolig. På grunn av det sure været gav jeg meg leeeenge før jeg hadde planlagt. Det var godt å få en tur med bra utelling. Og i natt skal jeg lage flere gofluer!

Internoppgjør 18 juni - Vollvatnet

Amerikanerne sier ofte "a walk in the park" om enkle gjøremål. Jeg sier heller "internoppgjør mot Roar". Sist jeg tapte var vel under laksefiske i 1998, jeg husker ikke helt. Jeg innkassert seieren mens jeg gomlet et stort skolebrød i bilen på futura. Jeg så ingen Roar med Vollvatnet. Hadde han tatt til fornuften og heller prioritert malearbeid? Neida, han kom tuslende etter en stund. Det begynte dårlig for min del. Jeg hadde fisk etter nå og da, men fikk de ikke til å sitte. Roar fikk etter hvert lurt en fin fisk. 37 cm og årsbeste for hans del, og på et svært ubeleielig tidspunkt for min del. Jeg ble litt nervøs, satte på en skikkelig storfiskflue, men kjente ingen ting. Like før vi skulle flytte oss videre hadde jeg en skikkelig slag på flua med digre hvirvler bak flua.

Det ville seg ikke. Jeg skifta mellom vått og tørt og fikk etterhvert en ansjos på 7 cm. Det var hvertfall en start. Med stigende vårfluepuppe begynte det å gå litt oppover med størrelsen på fiskene, men det stoppet på ca 34 cm. Mot slutten fikk Roar enda en bra fisk 37,5 på vårflue. Jeg ble desperat nå. Jeg på storfiskflua igjen. Roar hadde begynt å pakke sammen mens han mumlet noe om arbeid. Jeg hadde ikke tenkt å gi meg så fort! Jeg karret meg opp på et berg jeg tror få gidder å forsere og kastet i vei. Det begynte å bli mørkt nå. Jeg kjente et halenapp, så ett til, men så var det hele slutt. Roar måtte legge seg (det var jo tross alt snart mørkt) og jeg måtte kjøre den lange veien hjem med tunge tanker i hodet.

På fisketur med Tor og Lars

Vi tok en kveldstur til GFTJ for ta en liten duell med tørrflue. Lars hadde med seg sin egen lille eske med eksklusive fluer bundet av Andrè Brun og hadde innkassert seieren allerede på veien opp. Lars fikk den første og største sjansen. Hele tre fisker vaket innenfor kastehold og det har jeg aldri opplevd før. Lars valgte å kaste på den vanskeligste og blåste det kanskje av den grunn. Vakinga stoppa mistenkelig fort hvertfall. Så var det min tur. Vi hadde sett ett vak på andre siden av tjønna og jeg har tidligere sett hvordan fiskene går akkurat her. Jeg la flua ut 1 meter fra sivbeltet 5 meter til venstre for der jeg så fisken. Etter ett minutt begynte jeg å snakke til lars. Fisken tok og jeg gav tilslag alt for sent samtidig som jeg hørte "føl me din tosk". Ny tjønn og nye muligheter. Vi fant to fisker som vaket og vi kastet på hver vår. Min fisk tok og Lars' tok ikke. Det var en veldig sprek fisk, men den var mye mindre enn jeg trodde - rundt 3-4 hekto. Så skifta vi beite igjen og Lars skulle få sin hevn - nesten da. Han sov da fisken tok og tilslaget kom for sent. Jeg ble derfor endelig vinneren av brødreduellen!

Angvika - Costanzas hotspot

Etter å ha gått over 14 dager uten å kjenne et skikkelig utras var abstinensene store ( i år blir vinteren hard!) Noen utbedringer måtte gjøres etter at marryaten gjennom 10 års tro tjeneste begynte å vise aldringstegn under kjøring av fisk. En Danielsson med 200 meter backing var perfekt for formålet - jakten på Costanzas 5 kilosöringer. Dorgen gikk! Jeg psyka ut Tarjei etter ett minutt da jeg åpna streamerboksen. Det glinset og glanset i flotte sildefarger mens thuefluene (kampanjekvalitet) var delvis oppløste. Jeg prøvde ut "son of dad" - etterfølgeren av Tors deceiver, mens Tarjei lånte flue og viste Thueflua ryggen. Så var det i gang. Det begynte med mye småsei. Vi fikk ikke sluppet ut før det var ny sei på. Innimellom fikk vi en og annen småørret og jeg mista en 4 hektosfisk ved ripa. Tarjei fikk etter hvert også en lyr på rundt 1,5 kilo. Nok var nok og jeg satte på Tors D. og Tarjei thueflua - klart for duell! 10 min etter flueskifte hadde jeg et napp som var så hardt at stanga slo ned i båten. Godt mulig det var lyr, men det går mye stor ørret òg akkurat der. Vi fikk dorget oss gjennom et seibelte og bort til godplassene hvor vi fisket mye fra land tidligere i år. Der tok min første skikkelige ørret for dagen. Jeg hoiet og fikk opp stemningen i båten mens snella ulte. Det hele var idyllisk helt til jeg hørte en stemme si: "ok ok, stram opp den bremsen nå da!" (for de som følger bloggen er vel diagnosen lett å stille her). Fisken var fin selv om ikke bremsen var på maks hardkjør. Det hele gikk bra helt til den rotet seg inn i Tarjeis løssnøre og Thueflua satte seg fast i Tors D. Jeg fikk løst snøre og plutselig var det Tarjei som kjørte fisken!! Etter litt nervøs kjefting var det jeg som kjørte fisken igjen, og fikk løftet om bord en kilosfisk på 46,5 cm.

Den hele var som det skulle være oppe i båten nå og jeg kjente en indre fred og ro. Jeg fikk opp en 1,5 kilos lyr jeg også, men så snudde det litt. Tarjei fikk opp to ørreter på 38 cm (rundt 6 hekto) også slet jeg Tors D. under kjøring av fisk (trolig en lyr) inne på grunt vann. Ikke nok med det - nå skulle vi inn i Costanzas paradis og jeg hadde mista trumfen min. Jeg gikk tilbake til SOD-flua. Så var det i gang. Vi putret oss rundt små odder og giftige bukter hele veien og alle stedene så ut som perfekte ørretplasser. Sei-sei-sei-sei-sei-sei-sei-sei-sei også smallt det på en bra fisk hos Tarjei. Løssnøret mitt var inne og det hele gikk for seg udramatisk. Til og med landingen gikk på første forsøk (jeg trenger 5-10 forsøk på landing uten håv). Turens fineste ørret på rundt kiloen. Etter at Tarjei snøvlet frem noe om polske babes på en etter ryktene bra rasteplass langs ruta vår, ba jeg ham pent om å sette kursen hjemover. Halvveis langs Costanzastrekket fikk jeg utlignet med en ørret på rundt 45 cm og det var nå 3-2 (i antall ørret over minstemål). Landingen av denne var dramatisk mesteparten av kjøringen befant seg i "kritisk fase" med mange dårlige forsøk på landing. Det gikk heldigvis tilslutt. I tillegg fikk jeg opp 3 lyr til på rundt 1,5 kilo. Som lyrkonge kan jeg også slå ihjel myten om at lyren er sterkere enn ørreten - det er bare bogus!

Kroka småturer i juni

Jeg tok noen flere småturer i Kroka uten at fisket var særlig bra. Som i fjor var det store vårflueklekkinger 100 metrer fra land og sporadisk kom det en og annen fisk inntil land. Jeg gjorde nesten suksess med en elk hair caddis, men store hvirvler etter bra fisk som var skikkelig på hugget var så nærme jeg kom stor fisk med vårfluene. Vårfluene ble først aktuelle i skumringen før det faktisk ble bekmørkt. På dagtid holdt fisken seg for god til å vake. Klekkinger av caenis og en og annen vårflue fikk være i fred. Når jeg ikke visste hvor fisken var, og slik heller ikke kunne teste hva den tok, ble det veldig frustrerende å gå der. Attraktorfluene hadde jeg liten suksess med, men en caenisnymfe krok 18 mista jeg et par på rundt 35 cm og en som var langt større. Den siste tok på 40cm dypt vann, 1 meter fra land. Så konklusjonen i år som i fjor for juni kontra mai er tregere fisk og flere fisk mista. Godt jeg ikke lager statistikk ut av krokingseffektiviteten min i år. Den har vært veldig svak.

Kroka 19 juni

Mista 4 fisk på en kveld! Sløve kroker og slurvete tilslag ødela en ellers fin kveld. Det var mye bevegelse i fisken så det ble mye "rutefisking". Det er ekstra irriterende å bomme på tilslag når fisket er vanskelig. Håper det løsner snart nå.

Kroka 16 juni

Tok litt kveldsfiske oppe i Kroka i dag. Regn og en del vind er ikke mine favorittforhold, men utover kvelden stilna det og jeg kunne finne en og annen fisk. Den første spotta jeg da den gikk langs med et berg, men jeg måtte knyte ny fortom (etter å ha slitt av ei flue i den mest forhatte krokatolla). Jeg mista den av syne og måtte lete videre. Fant så en vakende fisk og nå var jeg klar med gode gamle montana. Det var godt å se montanaen bane seg vei i bølgene og se nok en krokafisk komme som ei kule. Full fres på 3'ern og 39cm. Den hadde slukt godtbiten i ett jafs og jeg kunne ikke sette den ut igjen. Den var trolig skrubbsulten tynn som den var, men litt etter fikk jeg en til på 35 cm som var smellfeit. I skumringa fant jeg en fisk til som vaka 5 ganger på rappen og den så bra ut. Jeg fant banen til fisken og la flua ut slik at den avskjærte fisken perfekt. Den tok, satt i ett sekund, men så kom flua ut av virvlene. Så ble det mørkt (stor forskjell hjemme og her nede) og jeg pakke sammen. Godt å være i gang i Kroka igjen.

Angvika 13 juni

Vi skulle fiske i Angvikelv-osen, men det er den eneste elva i distriktet som ikke har blitt større etter alt regnværet. 5 min kjøretur unna lå dorgeskøyta - valget var enkelt. Været var surt og det høljregnet, men dette var i følge kapteinen supert dorgevær. Jeg fikk en fisk på 36,5 cm ganske tidlig, mens Tarjei var mest opptatt av de små - som vanlig. Likevel må det nevnes at Tarjei hadde en stor plog bak flua som rulla etter to ganger. Nok et eksempel på et liv i uflaks mente han selv. Andre (mindre godt mottatte teorier) var gress på flua. Jeg kom ikke med flere toerier etter at blikkene ble kalde og fornærmedes jeksler begynte å gnisse sammen. Jeg hadde også en plog etter flua litt senere, men det er uvisst hvor stor den var. Dårlig tegn når fisken følger etter, men refuserer fluene. Tarjei holdt tellinga i antall fisk (ansjoser medregnet) og trøstet seg med å lede i den "konkurransen". Så var egentlig turen over, vi skulle inn til land og jeg hadde fått den største fisken. Men på ett eller annet vis ble jeg overtalt til å kjøre en liten 5 minutters loop utenfor et berg, og jadda, der fikk tarjei en fisk. Det var ganske så ergelig, men så kunne jeg se det morske ansiktet bli forvandlet til et smil. Så hoppet han i båten og brølte "mein hertz brent!!", og skremte livet av en liten familie som var ute på en ettermiddagstur i trebåten sin. Det var kanskje på tide at han fikk lettet litt på trykket likevel nå. Det var en sprek fisk, og ikke bare fordi den var større enn de normale 100grammerne. Etter en lang kamp kom en velfortjent ørret på 40 cm opp. Jeg skriver velfortjent selv om kapteinen var svært så hoverende etterpå. Det var uansett aritg å se følelser igjen - selv om han ble litt tutti frutti.

Båttur i Angvika 2

Det måtte jo bare bli en ny tur. Det hele startet jo bare for å se hvordan det var å dorge. Savnet av den putrende 4HK motoren og til tider digre fisker som jager fluene ble for stort. Nå kunne vi i tillegg fiske så lenge vi ville uten å måtte tenke på jobb (for Tarjeis del). Jeg er jo som kjent en fri mann. Det hele begynte sånn i 19 tida i går kveld. Det var mindre bett nå enn for to dager siden og vi fikk bare småfisk. Etter noen timer får jeg likevel en fisk på rundt halvkiloen (36cm) og en til på 6 hekto (38cm og smellfeit) på rappen. Det er like før jeg får Tarjei til å trygle etter å få låne en flue av meg (hehe), men det blir med bare nesten da han er den neste som får fisk på. Det ser ut som en veldig bra fisk, men sitter ikke på lenge nok til at vi får svaret. Han gremmes likevel over planene om fluetrygling og slår de helt fra seg.












Så frem til grillepausen vår (fra 2-4 hvor vi fikk med oss Eldorado på p1 i reprise) stod det vel 3-3 eller noe i antall. De store ruggene hadde vi likevel sett lite til. Mens vi grillet så vi stor fisk jage sild like nedenfor oss. Hadde vi dumma oss ut og grilla bort den beste tiden? Uansett, mat måtte vi jo ha etter å ha fisket fra 19-02. Mette og døsige kom vi oss tilbake i båten og putra videre bortover stranda. Vi har noen napp, men det er rolig helt til klokken er 5. Da får Tarjei en fisk på rundt 40cm og leder plutselig i antall fisk og størst fisk! Og jeg som hadde hatt full kontroll hele tiden! Det begynte å svarte for meg og det ble bare verre med hånfliren på motorplass. 5 minutter senere får jeg likevel på en bra fisk som drar av noen meter på snella før den gjør et kjempebyks. Noen minutter senere ligger en nydelig ørret på 45,5 cm i håven og jeg utligner i antall (+ jeg leder 3-1 i baljefisk).













Jeg er strålende fornøyd med å få nok en nydelig fisk på min andre tur på rad. Jeg ligger sidelengs i båten, nyter sola og livet. Men så smeller det!... Det river og slår i stanga og backingen raser ut av snella. 50 av 100 meter backing forsvinner på noen få sekunder og det i ett jafs. Pulsen hamrer og kampen er i gang. Etter ca 10 minutters kjøring har jeg den ganske nære båten. Da den ser meg, skyter den fart og stopper ikke før den har tatt med seg hele snøret og litt backing. Den ser veldig bra ut! Etter ca 20 minutter er den helt utslitt og jeg presser det jeg tør med 0.20 i spiss. På 3 eller 4 forsøk sklir den inn i håven - 57,5 cm og passerte trolig 2 kilosgrensa. Men det som smakte best var kanskje den taktiske seieren. Hadde jeg ikke satt på en ekstra krok helt bak hadde jeg aldri fått opp denne, noe jeg passet på å minne min største kritiker på. Det var merkelig å nappe ut en liten s/c krok #12 fra munnviken til en så stor fisk etterpå.










Etter dette får Tarjei to sardiner av noen ørreter og vinner sammenlagt på antall fisk. Han ler og godter seg, men bak fasaden herjer svartsjuka. Vi gir oss i 8-9 tida helt utslitte i rygg og sittemuskler. Alle dorgemusklene er stive og mangelen på søvn begynner å tære på. Motormannen begynner å sovne på jobb og vi raser mot land i 0,001 knop. Stort mer dramatisk enn det ble det aldri og vi kom oss i land etter nok en kjempefin tur.

Båttur i Angvika

Dorging er ikke helt slik vi bruker å gjøre det, men til en forandring er det godt å hvile kastearm og heller sosialisere litt. Og dorging med flue, ja, hvertfall bedre enn sluk! Men båten er liten og svartsjuken brer seg fort når man ser den ene dra fisk etter fisk, mens man selv bare får napp. Tarjei slet go'flua si dagen før og hadde kjørt helt til Thue for å skaffe seg en ny. Jeg hadde surret sammen en stor flue som lignet en blanding av en zonker og juletræet (jeg vet bedre i skrivende stund). Dorginga var i gang. Vi hadde fiska i 3-5 minutter før Tarjei fikk fisk(!). 5 minutter senere hadde han fått en til og ledet 2-0!! Jeg bet av tulleflua og så gjennom boksen etter noe som lignet på Tarjeis flue (som jeg har gjort i hele år). Tors deceiver (se fiskerapport fra børsa) lignet jo rimelig bra + at den var større (i dorging gjelder "jo større flue jo større fisk", tror jeg da..). Det gikk ikke så lang tid før jeg hadde napp. Litt etter hadde jeg en til etter, mens Tarjei fikk en til å sitte på akkurat samme sted - så typisk! Fisken så veldig fin ut, men etter å ha satt full fart mot båten, slet den seg av. Vi hadde begge hatt mye fisk etter og jeg hadde hatt en etter som i følge tarjei var "veldig fin". Jeg irriterte meg grønn over at de bare nappet i halen på flua (6cm lang hale bak kroken). Jeg satte derfor på en ekstra senbit med krok på bakover, i håp om at halenapperne skulle sitte. Vendepunktet: Det ble litt dødt, men utenfor "goplassen" hadde jeg først et napp også satt den! Jeg hadde fisk på! Og den kjentes etter hvert fin ut. Jeg kjørte den nok vel hardt, men fikk den inn til min store store glede. 52cm og ca 1,5 kilo! For noen i båten var dette veldig vanskelig å svelge. Litt etter fikk jeg en mindre fisk - kanskje 3-4 hekto, og utlignet dermed til 2-2. Satte den tilbake igjen. Det var jeg som pratet mest nå. Tarjei fant ut litt etterpå at han hadde dorget med tang på flua, noe man ler godt av i dorgemiljøet! Resultatet ble 2-2, noen nydelige fisker og en skikkelig fin kveld. Krok av kroken hadde forresten ingen synlig effekt, som Tarjei passet på å påpeke med jevne mellomrom, men som så ofte før står lykken kreativiteten bi (samt den som er flink å kopiere fluer!).

Bilde: Min fisk ligger øverst og Tarjeis to nederst.

GF 5 juni

Tok noen timer etter solnedgang. Var lenge dødt helt til jeg fant en plass hvor jeg mista en og fikk en på to kast. 40 cm, men også denne var tynn etter sist høsts gyting. Så en fin fisk rote rundt i bunnen på utrolig 10 cm dypt vann, men på grunn av lyset kunne jeg ikke se annet enn at den var stor. Skal prøve meg på spotting en gang på dagtid.

GFTJ - 4 juni

Fiska fra noen timer etter at sola hadde gått ned. Prøvde meg først med tørrflue på en fisk som rota rundt i bunnen helt inne i sivet. Ut fra bevegelsen på sivet så jeg den gå ut og inn under en busk. La forskjellig mygg over den, men den var ikke interessert. ett kast med nymfe og den satt! Fisken var litt treg og bar nok preg av at det kalde vannet. 42 cm og trolig rundt 7 hekto. Den ville ikke bli med på bilde som jeg lina opp til, så da får det bli med et stillbilde fra filmen.

Tilslagsproblemene ser ut til å fortsatte. Kasta på en vakende fisk som etter hvert tok flua rolig. Jeg sa "takk skal du ha" og gjorde tilslag, men flua kom ut av vaket. Mulig det bare er uflaks. Den fisken var i tillegg Stor!

BTJ,NTJ,FTJ og vann x ;)

Ny tur med overnatting i de overnevnte vann. Dag 1 får vel sies å være motgangens dag. Tarjei fikk sjansen på en fisk som hadde vaket 10 ganger på rappen (4 vak på rappen = 100% sjanse, 10 vak på rappen = minst bankers). Det hele virket såre enkelt, men som vanlig ble det litt skjærings. Det er som om fisket vet vi er der når første nedlegg trffer vannet, selv om det skulle være aldri så fjærlett. Etter en times tid, da vi går vi nedover til BTJ, ser vi en fisk i NTJ som vaker på mygg helt inne i en bukt. Tarjei kaster på den. Etter noen sekunder tar fisken, men en ivrig fisker og enda ivrigere tilskuer (?) medfører at tilslaget kommet med en gang fisken viser snuten. Det så ut som en fin fisk. I BTJ gikk vi regelrett på en smell. Fisken vaker rundt oss på alle kanter og tar noe som stiger opp under overflaten. I ettertid blir hvertfall min teori at det er stigende mudderfluepupper, men der og da skjønte vi ingen ting. Fiskende vandret mye og vi visste aldri om det var flua det var noe galt med eller om fisken hadde gått et annet sted. Jeg hadde et fisk etter på palmer og derfor fisket vi en del med det. Tilslaget var såklart alt alt for tidlig. Det hele ebbet ut med at Tarjei slet en dobbeltkroket lakseflue i sitt siste desperate forsøk. Så mye stor fisk har vi aldri sett vake rundt oss i BTJ før.

Dag 2 Gikk med på å teste ut et nytt vann - "vann x" (med et godt kartverk, innblikk i min fysiske form og sunn fornuft er det ikke så vanskelig å finne det). Mitt inntrykk var at her er det bare småfisk, men en fin mulighet til å teste ut døgnflueimitasjonene mine. Satte på en klekker og hadde mye fisk på (men mange dårlige tilslag). Hadde faktisk mista 5 stk på bare noen minutter, men tok det ikke så tungt siden det bare var småfisk. Men da den 6. tok så jeg faktisk breisida på den. Den så jo ut som en feit halvkilos! Først trodde jeg at det bare var ønsketenkning og den intense varmen som gjorde at jeg så syner, men litt etter får jeg faktisk opp et slips på 35 cm. Tarjei får også opp en tynn fisk i samme størrelsen, men vi ser skikkelig fin fisk vake der. Vi vandret likevel videre og endte opp i FTJ. Det ser ut til å være fart i fisken der oppe, men vi begynner også å bli veldig solbrente. Mens jeg sitter på en haug og bare slapper av ser jeg en 8 hektos komme helt inne ved land. Den ser veldig på hugget ut og tar noen smådyr før den sakte snur og fortsetter langs med land. Jeg nøyer meg bare med å filme den - angrer litt på det nå. Den hadde nok tatt hvis jeg hadde fått lagt flua litt foran den. Jeg får blod på tann og tenker at dette må være en perfekt dag på å "spotte" fisken før jeg kaster på den. Særlig siden de ser ut til å vandre mye. Jeg går langs med land og der tar ikke lang tid før jeg ser en 6 hektos komme mot meg. Jeg står helt rolig og venter til det kommet en liten busk mellom oss. I hu og hast kaster jeg ut 3-4 meter foran der jeg tror den kommer og etter noen sekunder ser jeg den tar flua, men nå venter jeg med tilslaget. Jeg vet ikke om fisken spytter ut flua eller hva som skjer. Når tilslaget kommer, sitter ikke fisken, men fortsetter langs land før den piler avgårde. Av 10 fisk klarer jeg denne turen bare å kroke 1. Dette skal forbedres til neste tur. Nå har jeg god tid til å tenke mens jeg sitter innendørs og pleier mine svært så solbrente armer!

8 hektos på vandring.

BTJ og NTJ 29-30 mai

Man er skeptisk når man en dag, etter å ha sovet leeenge, blir møtt av 25 grader og stekende sol. Det er jo like varmt som hele mai tilsammen. I håp om at insektlivet skulle ekplodere, ble det fjelltur til samme område som sist. Vi la i vei utpå ettermiddagen da Tarjei var ferdig på jobb. Varmen hadde nok gjort sitt og vi så L. marginata legge egg kort tid etter at vi kom opp. Dette lovet bra! Eneste problemet var vinden og den blåste trolig hele spinnerfallet langt inn på land (greit med tanke på at jeg ikke hadde laget noen spent spinnere ennå). Men selv om biller, fluer, stankelbein og døgnfluer lå rundt omkring på vatnet, vaket det forbausende lite. Vi blindfiska litt med tørt, men det ble fort kjedelig og føltes nytteløst. Det heller med en solid wok-middag og noen gode og kalde ringnes (hadde drassa med fryseboks). Sola gikk ned og mørket seg på. Vi gikk til hver vår tjønn for å prøve litt før Tarjei måtte gå ned for å forbrede jobbdagen (sove). Det er i sånne stunder man virkelig nyter det å være student. Vinden var like frustrerende ennå og det vaket ikke hos noen av oss. Jeg vet ikke hva Tarjei brukte (har en anelse om black gnat), mens jeg gikk for xxl og satte på en mus. Det så bra ut der den bana seg vei gjennom bølgene, men jeg har ikke sett mus på land en gang. Tviler på at så mange har tatt vannveien ennå heller, men en teoretisk sjanse er det jo alltid. Jeg fiska meg til enden av vatnet uten å kjenne noen verdens ting, men helt i enden kom det faktisk en fisk som slo etter musa. Jeg fikk sjokk og la flua ut to ganger til over samme området. Så mus fungerer faktisk? Da var det ikke snakk om. Satte fort på "ryddenymfa" mi og på andre kastet satt den. Den var på langt nær like sterk som den jeg fikk der sist, men den hadde noen fine utras. Fisken var 37 cm, men veldig tynn, og hadde nok ikke fått feitet seg opp etter gytinga sist høst. Den ble satt tilbake igjen. Jeg trodde jeg hadde fått svaret på om mus fungerer, men kanskje var bare denne fisken skrubbsulten. Jeg hadde i alle fall ikke flere etter den natta. Neste dag var insektene like aktive, varmen like intens og vinden minst like irriterende som dagen før. Nå så jeg faktisk noen flyvemaur og tenkte at det hele kommer til å eksplodere, men nei. Jeg blindfiska en del med fortyngede nymfer da kanskje fisken har stilt seg inn på Leptophlebia-nymfer eller annet, men ingen ting. Jeg har en anelse om at rompetrollene begynner å komme i spisbar størrelse. Øyenstikkerlarvene blir òg mer og mer aktive nå. Samme hva jeg prøvde ignorerte fisken meg hele dagen. Det ble med den ene fisken, men det var en veldig fin tur alt i alt.

25 mai isstatus

Det nærmer seg i GFTJ, men to er fortsatt helt islagte.

Fluefiskeklubber

Enten du er sær tørrfluepurist eller en allrounder, så finnes det klubber i Gjemnes kommune som gjør at du har noe ekstra å strekke deg etter. En viss form for dokumentasjon kan bli påkrevd ved søknader (helst bilder).
Osmarkaklubber
* Halvkilosklubben Fosterlågen - Fisk på halvkiloen i Fosterlågen (Roar, Belly)
* Røye på flue i Fosterlågen (Belly)
* Fisk på flue i Hålåvatnet (Buzz)
* Fisk på tørrflue i Hålåvatnet
* Laks på tørrflue i Storelva
Tørrflue
* Halvkilosklubben tørrflue - Få 10 fisk på minst halvkiloen i 10 forskjellige vann i Gjemnes kommune (Belly).
* Kilosklubben tørrflue - Få 5 fisk på minst kiloen i 5 forskjellige vann i Gjemnes kommune
* Tokilosklubben tørrflue - 1 fisk på tørrflue på minst 2 kilo (lykke til) i Gjemnes kommune

Club Royale
* Medlemskap i samtlige tørrflueklubber.

Masterclass
* Samme regler som for Club Royale bare at man kan bruke vått og tørt

SM-TJ 23 mai

Tok en times tid oppe med SMTJ. Fikk på en av de som ble satt ut i fjor. Positivt i den forstand at de vokser bra, men jeg hadde på en av disse nye i fjor og nå får jeg en til. Må nok sette ut mer fisk i sommer. Eller som Jørn sa "Det er mye fisk, men det er bare du som ikke får den". Så da vet jeg hvem som skal få bli med og bære.

Froskedammen 2007

Årets første tur opp hit er alltid spesiell. Det var nok fortsatt litt tidlig og frosken var mer aktiv enn fisken. Froskene svømte rundt over alt og det var vanskelig å si om vaket kom fra fisk eller om det bare var en frosk. Likevel så vi flere 100% fiskevak og alle sammen av fin fisk. Vi prøvde diverse mygg, men fisken så ut til å ignorere de helt eller refusere flua i siste liten. Frosken svømte rundt på alle kanter og jeg mistet troen på hele myggfisket da fisken hadde valget mellom å spise 1000 mygg eller en klønete frosk. Jeg skiftet derfor beite etter at Tarjei på nedoverturen hadde sett noen vak i nabotjønna. Synd for han at han ikke hadde tid til å fiske der. Da jeg kom frem, gikk det en veldig fin fisk og vaka langs med land. Jeg prøvde både klekker og palmer i løypa, men den ignorerte fluene fullstendig. Så ringte telefonen og det var faktisk bra. Jeg fikk roet meg ned og sett to vak på akkurat samme sted (med 5-10 min mellomrom) mens jeg snakket. Perfekt. Satte på en black gnat #18 og la den først litt kort. Neste kast la jeg akkurat ut dit det vaket. Det tok 2 sekunder også rulla fisken over. Fisken hamra løs på 3'er stanga og dro ut hele lina i ett drag. Så snudde den og kom helt inn til land igjen, før det satte avgårde utover en gang til. Jeg dro inn løssnøre og gav velvillig ut når den stakk. Det er lenge siden jeg har kjent en så sterk fisk. Jeg satte bremsen veldig lavt, men likevel var jeg livredd den skulle slite 0.12 fortommen jeg hadde lånt av Tarjei, særlig de gangene den stod stille og bare slo med hodet. Etter noen nervepirrende minutter fikk jeg omsider kontroll og landet en nydelig fisk på 42 cm. Obduksjonen viste at den hadde spist enorme mengder med mudderfluelarver, en del husbyggende, noen få mygglarver (ingen voksne mygg. Hadde nok flaks at den tok), 2 biller også fant jeg en stor eggklase og froskebein. Liten tvil hva de store fiskene foretrekker, særlig nede i selveste froskedammen. Overnatta under åpen himmel og våkna opp til vind og blest.










Tok noen kast i Litjvatnet på veien ned. Prøvde meg med stankelbein siden det var sterke vindkast i dag. Hadde fem som ikke klarte å ta flua skikkelig og en til som ble med inn. Ingen kunne måle seg med fisken kvelden før akkurat.

Hålåvatnet

Det finnes flere eksklusive, uoffisielle klubber på Osmarka. En er røye på flue i Fosterlågen, en annen er ørret på halvkiloen på flue. En tredje klubb står så langt uten medlemmer og det er fisk på flue i Hålåvatnet (Får du den på tørrflue i tillegg blir du legende). Inntil i går har det vært kun observert ett vak i min krets. Vindstille og fjærmygg i mai er kanskje den sikreste tiden med tanke på vakende fisk, og jeg la meg utpå i bellyboat i håp om at det skulle skje. I selskap med 50 svarte fjærmygg i ringen så jeg etter hvert ett vak, men det var langt utpå. Jeg la meg derfor midt ute på vannet og ikke lenge etter vaka det 10 meter fra ringen. Fisken gikk og vaka i fast rute og jeg la ut ei svart fallskjermflue like foran. Den tok, men flua kom ut av vaket med tilslaget (så nært så nært). Det lå fjærmygg i vannet overalt så blindfiske ville vært umulig. I tillegg vaket det bare sporadisk og da langt unna meg. Etter hvert slet jeg av snora til den ene svømmefoten min som så sank ned i dypet. Jeg fikk derfor nok med å komme meg den lange veien i land med halv motorkraft.

Litjvatnet og Litjvatnet

Jeg og Tarjei tok turen opp til "Litjvatnet" noen timer i kveld. Vinden kom i mange sekundmeter ned fjellsidene, men Tarjei insisterte på at dette var riktig valg for kvelden. Jeg hadde noen etter på tørrflua (merkelig nok) og fikk en på nymfe. Før vi resite ned prøve vi å få bekreftet om det fortsatt var storfisk der oppe. Etter en runde med wolly bugger ble vi litt klokere - det må ha vært bedre før. Fisken var tynn og den største var 32 cm. På turen hjem stoppet jeg innom et annet Litjvatn. En real myggklekking var på gang og jeg fikk mye fisk på en s/c klekker. Største også her 32 cm.

"Dammen" - 17 mai

Det var stas å bli invitert med opp til et hemmelig vann som ikke er avmerket på kartet. Ekstra flott er det når fisk på rundt 6 hekto går og super i seg fjærmygg, og været endelig var fint. Eneste minus var at vannet fortsatt var kaldt og at fisken var litt treig av seg. Det kunne gå veldig lang tid mellom vakene og det vaket da som oftest bare en gang. Men det var trolig ett unntak - en fisk på rundt 6 hekto (muligens større, hvertfall ikke mindre) som virket å gå en fast rute og vake kanskje 5-6 ganger. Dette skjedde tre ganger i løpet av alle timene vi var der oppe. 1. gang trodde vi dette var standarden for dagen og vi ble stående og se på. 2. gangen ignorerte den fluene våre. 3. gangen ignorerte den flua mi før den gikk mot Tarjei. Han leverte et imponerende kast og fikk flua til å lande like foran fisken. Fisken rulla over, men tilslaget kom for tidlig, for hardt eller kroken var for liten (det strides ennå). Fisken slapp uansett unna.. Etter at den ble skremt var det ikke så mye vakeaktivitet lenger. Det var også veldig kaldt i lufta utpå kvelden. Fint å se fjellfisken rulle seg over myggen igjen.

Bildet: Tarjei i aksjon. Fisken var oppe flere ganger, men ville ikka ta. Det som virket tilsynelatende enkelt viste seg å være veldig vanskelig.

Røyejakt 2 - 15 mai

I dag har det vært 5 grader, regn og sur vestavind. Jeg fant meg likevel en bukt i le for vinden i vestenden av Fosterlågen. Røyene var trolig et helt annet sted. Jeg har aldri fisket i denne bukta før og jeg ble veldig overrasket da jeg kunne se fisken mot den lyse sandbunnen. Det var bare 30cm dypt og i skumringstimen kunne jeg komme så nærme fiskene som 2-3 meter før de ble skremt. Jeg så fisken, kastet og så de følge etter flua til de tok. De største var 30 cm, men de føltes som 40 der inne på grunna. Selveste New Zealand i liten målestokk. Helt mot slutten så jeg noen små sippvak 15-20 meter ute. Jeg tenkte at nå kommer røyene sigende i ly av mørket.. Jeg satte på en myggklekker og pælma så langt jeg klarte. 2 sekunders pause og der kom en fisk og supet den i seg. En ørret på kanskje 20 cm?

Isstatus GFTJ 15 mai

Lå mye snø her oppe og mer ble det mens jeg inspiserte området. Det lå is på alle vatna, men på de fleste var den blitt blå. Bekkene var stort sett åpne og det har begynt på bli råk noen steder. Fant en del Leptophlebia-nymfer i bekken mellom tjønn 1 og 2. 100 meter fra toppen fant jeg en steinfluenymfe i bekken.

Fosterlågen 13 mai - røyejakten

Jeg har sjelden hatt så god tid så tidlig på sesongen her hjemme. Gammelryktene om at røya står på grunnene nå mens vannet fortsatt er kaldt, skulle settes på prøve. Siden jeg har fått og hørt andre få røye i Duelvosen tidlig på sesongen, ble valget enkelt. Det var helt vindstille, men etter 10 minutter blåste det opp og begynte å regne. Piskende vind er ikke røyeføre. Ørreten derimot var på hugget. Jeg fikk 20 stk hvorav 5 stk var mellom 33-34cm (350-400 gram). Den største (bildet) var meget sprek og jeg fikk et sjeldent bra utras til å være Fosterlågen.

Isstatus SMTJ 13 mai

Jeg stakk først opp på fjellet for å sjekke is-status på SMTJ. Gledelig å se at 90% av isen faktisk har gått. Det har nok vært råk en stund der da noen vannliljer har kommet opp allerede. Kasta meg en runde rundt, men i haglbyger og piskende vind var det heller utrivelig. Om noen uker skal jeg ta med meg rompetrollimitasjonene. Dette var en av to gigantklaser med froske-egg.

Angvika - sjøørret 12 mai

Fiska noen timer sammen med Tarjei i Angvika. Vi fikk to stk hver, men bare småfisk desverre.

Lianvatnet - gjeddefiskeri

Etter å ha vært i noen møte med fin sjøørret i år, men uten å klare å overliste de, trengte jeg en dum og glupsk fisk for å rette opp selvtilliten litt. Jeg fikk dratt med Helge på en gjeddesafari i bymarka (Lianvatnet). Vi brukte 0.60mm fortom og store fluer - Helge en flue han hadde kjøpt i canada "white trash" (?) og jeg en flytende mus. Vi plaska oss rundt vatnet uten å kjenne stort, men plutselig kom det faktisk en dum og glupsk gjedde etter flua mi - den måtte bomme såklart. Jeg kasta to ganger over den uten at den vill prøve seg igjen. På tredje kastet dro jeg inn så fort og hardt at det plaska og bråke noe helt forferdelig. Da kom den opp igjen den lunefulle gjedda og denne gangen satt den. I 5 sekunder var jeg i gjeddekongen, men så mista jeg den. Den var nok mellom respektable 5-6 hekto.

Sjøørret Angvika

Jeg var to timer i elveosen mens jeg ventet på Tarjei. Det var mye smeltevann i elva, yr i luft og nok vind til at det ble små krusninger på overflata. Jeg fisket tangloppene litt rundt i uforutsigbar viteform helt til jeg satte meg fast i ei lita flyndre.

Mens jeg flirte av min egen udugelighet når det gjelder sjøørretfiske, så jeg en fisk som var oppi ute i en strømkant fra elva. Den var godt innenfor kasthold og den var borti på førstekast, andre kast og på tredje kastet kom den etter. Jeg var fast bestemt på ikke å gjøre Smølafadesen over igjen, så jeg lukket øynene der den komplogende. Etter 2 sekunder i mørke tok den og tilslaget føltes bra. Etter 30 sekunder med fin kamp og to hopp, rista den seg løs (et sted mellom 1,0-1,5 kilo. Etter dette hadde jeg 3 fisk til som ploget etter flua uten å ta. 4-5 napp av fisk jeg ikke så og kanskje osens største fisk etter flua. Jeg hadde en fisk etter som ikke tok, men like etter ser jeg en hel 5-6 kilos fisk som cruiser ut fra strømmen. Det kunne vært alt fra trofèfisk til torsk. Da Tarjei kom, stakk vi til den hemmelige plassen hvor de virkelig store går (tror vi da). Vi så en fisk på rundt 2 kilo hoppe etter mørkets frembrudd. Like etter mista Tarjei en fisk i samme område etter fortomsbrudd (slitt av mot stein eller Romørenkratt i bakslengen)