Voldvatnet og Smøla 23-24.mai

Roar & The Wild Bunch hadde planlagt tur til Storvatnet og slikt takker jeg jo ikke nei til. Det ble derfor nok et leseopphold for å sikre internpoeng mot Roar i MOTFR. Hytta ved Storvatnet var utleid, og jeg derfor lokket til byen med en impulsiv Smølatur isteden. Før jeg visste ordet av det var vi likevel ved Voldvatnet. Jeg hadde jo mentalt forbredt meg på Storvatnet på Straumsneset! Lurt rett inn i en felle med andre ord! Jeg har ingen sterk bortestatistikk fra Voldvatnet, og senest i fjor tapte jeg innbyrdespoenget akkurat her. Det hjalp ikke at jeg gikk i ubehagelige jeans som gjorde gangen ennå stivere enn vanlig. Det var en ekstrem fjærmyggklekking og småfisken kom litt i veien for de større. Begge fikk en del ansjoser før jeg så en fisk vake litt for seg selv. Jeg snek meg bort og visste dette kunne være redningen. Fisken var aldri i tvil, og jeg så den suse opp og ta flua. En flott minipurke på 4 hekto som forøvrig ble uslåelig den kvelden.

Dagen etter våknet jeg med et smil selv om klokken ringte i bakertid for en student. Med på Smølalasset ble også "Safari" (Isak) og "Meller" (Mathias), som var godt i sukkerfarta allerede før Seivika. Alt rå til rette for en perfekt tur med unntak en en faktor, vinden. Det blåste konstant og så hardt at det var hvite skumtopper på bølgene både i saltvann og ferskvann. Jeg fikk med ett skikkelig trua. Det var jo bare litt mer vind enn sist cag team besøkte øya.

Vi fisket i vannet ved siden av Kongsvann og det tok ikke lang tid før Safari hadde en fisk etter på sluk. På mitt 10. kast fikk jeg på en fin fisk, og det før Roar hadde fått ut sitt første. 6 hektos Smøla-brownie.

Alle sammen fikk fisk, men det ble bare småpinner på oss resten av dagen. Jeg hadde noen fine etter da jeg pælma så langt jeg klarte utover mot midten av vannet, men på grunn av den sterke vinden hadde jeg dårlig kontakt med flua. Konklusjonen ble etter hvert at det var for mye vind. Veldig synd siden det så ut til å klekke bra med vespertina. Men man har ikke før kommet hjem fra Smøla før man får lyst ut igjen.


Alt i alt sikret jeg to innbyrdespoeng denne helga, hvilket betyr at jeg kan møte opp til neste duell med lave skuldre.

Angvika 18-26 mai

Eksamenslesinga har gått så som så. Det ble kanskje "5 runder" alt i alt i dorgecupen med intense internoppgjør innad i teamet disse dagene. Alt i alt har det vel ble blitt trimmet rundt en 70 sjøørret hvorav 69 har blitt satt tilbake. I tillegg ble det tatt en horngjel, en oppdrettsbue, en torsk (Belly såklart) og noen småsei. Marginene har tidvis vært meget små og skadefryden svært stor når den andre har mistet fisk. Har fått mye fisk mellom 2-4 hekto, men noen større har det også blitt. Rom har fått de største, men det hjelper lite så lenge poenggivningen er som den er. Første dorgesemester er unnagjort og i klubbjournalen står det bokført: Belly 4- Rom 1.

Kameraet klikka på Roms prakeksemplar av en ørret på 1650 gram en av disse dagene. Oppdretten var 1,1 kilo, mens horgjelen var 70 gram.

16.mai

Det måtte komme en reaksjon på knekken i båten. 16.mai er datoen for den årlige røyejakten min i Fosterlågen (siden jeg fikk en for 7-10 år siden). Cag team møtte fulltallig i Duelvosen med tørre mygg på fortommen. Det var litt regn, sur vind og veldig lite vakeaktivitet. Jeg stirra etter vak og spiste "sure kumlokk" til jeg fikk melkesyre i kjevemusklene. Og med ett var vinteren over for min del. 5 meter ut så jeg en liten virkvel. Jeg kasta ut og så paraloop-klekkern danse på bølgene før den forsvant i et head-tail vak. Årets første tørrflue-tilslag satt! Fisken var litt treig i det kalde vannet, og den var ikke større enn ca 27-28 cm. Men mellom kumlokkene kom det likevel frem et stort smil. Jeg fikk en som var litt mindre, mista to og mista en i tilslaget. Rom blanka etter dårlige tilslag. De tunge barndomsminnene hans fra Fosterlågen kom tilbake mens han mumlet noe om at Osmarka bare er fint om vinteren.

15.mai

Masteroppgaven i boks! Etter et mislykket forsøk på lesedag i Trondheim den 14., ble det hjemtur dagen etter. Jeg var ikke kommet til Krifast før kveldens fisketur var i boks. Det ble båttur med Anders D. og "Rom" fra det beryktede "Cag Team". Tors Deceiver var med i en jubileumsutgave (større enn vanlig) og forholdene var ellers perfekt. Det luktet storfisk hele veien med andre ord! Det tok baret 7 minutter for Rom var i gang med noe stort.

Det var en veldig sprek fisk, men den ble kjørt hardt siden den skulle settes tilbake. Jeg husker egentlig ganske lite av resten, men plutselig lå det en sjøørret på 3 kilo og i knallfin kondisjon i båten. Så ble den sluppet ut og det hele føltes som en fiskefilm fra Kola.



5 minutter etter dette var det slukfiskerns tur, og treblekroken satt godt krøket på undersiden av hodet. Etter nye 5 minutter lå også den i båten - 2,5 kilo. Det hele var sykt. Fiskene var brutalt store for en som ikke er vant til å se slik. Jeg hadde ikke lyst på så stor fisk. Det ville ødelagt meg helt! Jeg er derfor veldig glad for at jeg bare hadde småfisk og tang etter flua :)

Konklusjonene får bli at flue slår sluk og at man ikke bør starte sesongen i Sunndalsfjorden hvis man ikke er helt klar for det.