Nordmarka 17. og 20. mai

17. mai

Etter å ha våknet grytidlig til de sure trompetene til Sagene musikkkorps, var det bare en fornuftig ting å gjøre: Stikke av fra tut og skrål og fortsette feiringen i marka. Med flagget til topps durte jeg avgårde på to hjul.

Hipp hipp!

Forventningene var lave. Det blir ofte mye bom på meg i starten av markasesongen, spesielt i Potta. Men det tok ikke lang tid før jeg fikk se årets første Leptophlebia marginata, og like etter årets første markavak. Flagget ble kasta til skogs. Skulle jeg få oppleve et aldri så lite marginata-eventyr helt for meg selv?... Jeg skulle visst ikke det. Ørreten ville heller spise insekter under overflaten. Som vanlig. Jeg krøp ikke til korset, men fortsatte å spille ut marginatakortet.

Marginata til salgs - pent brukt

I nabopytten er det mer fisk og her hadde jeg også litt mer suksess. Mista en brukbar en og hadde to til som ikke satt, til tross for uvøren flytemyrvading. Fiskemessig ble det noe uforløst over turen, men veldig fint å feire nasjonaldagen i marka.

Haglskur i Potta

20.mai

Tok et par timer ved et større markavann denne lune ettermiddagen. Ørreten (eller sik/abbor/røye, jeg vet ikke..) var godt i farta, men vaket så klart laaaangt utenfor kastehold. Men jeg hadde god tid. Sulten var jeg heller ikke etter å ha dyttet i meg medbrakt snabbmat. En rullekebab i sekken er verdt vekta opp bakkene. Nå var det bare å sette seg ned, slenge ut en maur og vente. 

En Empididae hørte rykter om kebab

Det tok ikke så lang tid før en ørret gikk forbi og lot seg friste av flua. Slurp! Tilslaget ble registrert av sidesynet, men var likevel brukbart, og årets første markaørret var et faktum. 37-38 cm lang ca. 

Årets første markaørret

Smøla 29.april - 1.mai

Jeg og Rom tok en forsinket påsketur til Smøla. Grunnet nye fiskeregler (forbud mot å fiske/kakke sjøørret før 1.mai), ble det mest torskefiske på oss. Og torsk vi fikk. Men det ble ikke tatt skrytebilder av disse. Man skryter jo ikke av kilostorsk på Smøla.

Da 1.mai endelig kom, hadde vi skremt det som var av ørret med synkeliner og blyfluer, og turens største ørret ble bare begredelige 300 gram. En rekke teorier over manglende ørretfangst ble lansert, og vi konkluderte tidlig med at fadesen ikke kunne skyldes menneskelig svikt. Vær, vind, temperatur, lufttrykk, månefase, tidevann og sekkeposten uflaks - vi var innom det meste. Klokere ble vi vel ikke. Men en fin tur til tross for liten fangst.

Teamets ballerina prøver lykken i Straumen

  
Det var ikke dårlig innsats som førte til laber fangst..