Fosterlågen med The Wild Bunch 30.des

Ble noen timer sammen med The Wild Bunch i dag. Bunchen hadde med en rekrutt under opplæring (sukkerrespons og desibel er vel de viktigste kriteriene hva gjelder medlemskap). Jeg tror han klarte seg bra. Roar hadde allerede kvelden før lagt lista høyt med følgende sms: '...Blir barnemat å ta røyepoenget i mårra'. Jeg tok advarselen alvorlig og ladet opp med 12 timers søvn.

Det skulle vise seg at Roar hadde spådd riktig. Etter en liten time hadde både jeg, rekrutten og brødrene desibel fått oss 1-2 røyer hver, og det uten å slite oss ut nevneverdig. Roar hadde 'kanskje hatt ett napp', og satt der med et bekymret drag over ansiktet.

Vi i den yngre garden koste oss derimot skikkelig. Noe småcheeky viste Mathias pappa hvor lett der er å få røye på isen. Roar kom litt nærmere hullet mitt, som var på utlån til Isak, men situasjonen ble vel bare forverret der Isak like etter tok turens største på 460 gram.

Mange teorier og taktikker suste nok gjennom hodet til Roar før han endte opp med en slags mikstaktikk med to stikker i samme hull. Avant-garde!! Jeg grøsset.

Og ikke så lenge etter fikk Roar en ørret på 114 gram! Jeg fikk 3 røyer (rundt 300-400 gram), Isak 1 (460 gram), Mathias 2 (rundt 350 gram) og rekrutten tror jeg også fikk 3 (rundt 300-400 gram).

Depotsjøen 28.des

Veien opp til Depotsjøen blir bare brattere og brattere for hvert år som går. 1 time og 45 min tok det meg på det ypperlige skareføret. Nå hadde jeg hele 60 minutter til disposisjon før jeg måtte være ferdig striglet til familieselskap. Det skulle jeg nok klart om jeg snudde på flekken, men det var uaktuelt nå som jeg hadde piska meg opp alle bakkene. Jeg fikk heller leve med konsekvensene.

Jeg var tørst og øldepotet mitt hadde snødd ned. Jaja, det var vel forresten tomt. Eller var det noe igjen fra i sommer? Det var ingenting som fristet meg mer der jeg dro av meg den søkkvåte skjorta i -10. Det var ingen lett avgjørelse der og da, men heldigvis holdt jeg fokus. Ingen tid å miste nå.

Jeg hadde ikke fått mormyshkaen de 2 metrene til bunnen før jeg kjente noen tunge napp. Jeg ga ut litt snøre før jeg knixa til med et tilslag. Etter 30 sekunders kjøring lå det en 750 grams ørret på isen. Depotsjøen, leverer alltid! Ferdig oppgjort var dette et sosialt glidemiddel som ville snu min lille egoistiske unnasluntring til kjekk gutt.

For en fryd! Igjen vurderte jeg å grave opp depoet for å se om det lå igjen noen 'lager' der inne. Men etter 2 timers brutalt væsketap i termodress (fikk ikke plass i sekken) var kanskje ikke 'lager' noe å satse på før nedfarten på skare i skumringa. Jeg fortsatte fiskinga. Etter 10 min kom en fisk og nesten rev stikka ut av hendene mine. Den satt ikke og var heller ikke så sugen på å prøve seg igjen. Først når jeg satte på min hemmelige ingrediens kom den luskende. Litt forsiktig først også kasta den seg over. Tilslaget satt og kjøringa var i gang. Den var tung, betydelig sterkere enn den første, men etter kanskje 10 sekunder så mista jeg den. Jeg var litt lettet. Nå vet jeg det svømmer hvertfall en fin fisk her i sommer. Den kommer sikkert ikke til å ta tørrflua mi, men den er da her. Etter dette mista jeg en som var litt mindre og fikk opp en 2-3 hektos. Vet ikke om det er bra for meg at jeg finner slike smutthull:)

Fosterlågen 20-25. desember

Det ble noen småturer sammen med Lars og Buzz rundt juletider. Jeg tror jeg var i nærheten av ny pers en av dagene, men satte ut igjen fisken.

Lars fikk også ei julerøye, men det var vel liten tvil om hvem som ble røyekungen. Buzz hadde en aldri så liten oppvisning en av dagene med 8 røyer rundt 350-550 gram. Jeg fikk 3 små.

Årets nest største for min del

Siste reis - Smøla 1.november

Dette måtte da være den perfekte måten å avslutte sesongen på! Alt fluefiske virket håpløst her hjemme, men på Smøla kunne det fort være bonanza. Siste reis 2008 var dermed et faktum. Sent den 31. oktober rulla vi av ferga og inn i bekmørket på pannekaka.

På åpningen 1.november sto vi opp kl 05:00, og for første gang i historien var cag-teamet på morgenfiske! Humøret var på topp. Rom fikk velge ei valgfri flue fra boksen min, og selv om jeg kunne ha knixa den beste fiskenplassen, stilte jeg meg opp på en dårligere en. For første gang på lenge følte jeg et sterkt samhold. Vi var et team nå. Oss mot 'stutt-tjukken' og resten av de utallige fiskerne som var der i samme ærend. Vi hadde et lite stykke vann for oss selv, adskilt med et isflak mot resten av fiskerne. Vi så litt fisk cruise i overflata, og en av de største fikk Rom på kroken. Herlig! Vi var i gang! Pen fisk på 47 cm og 1 kg. Jeg slet litt mer i motbakke og fikk bare småfisk. Da jeg gikk til Rom for å bli peppet opp til videre team-innsats, var det en svært hoverende og selvgod Rom som hadde våknet til liv. "Mr. Sjøørret" gestikulerte rundt og kunne fortelle at 'sånn så de altså ut'. Jeg savnet stutt-tjukken og de andre trivelige fiskerne. Teamet virket ikke så sammensveiset likevel. For meg ble det en lang matpause etter første økt.

Etter pausen løsnet det for meg. Jeg lot Rom få velge fiskeplass, og gliste stort da han sa hvor han ville begynne. Jeg knixet opp noen pene truttaer og storkoste meg. Det var visst ikke helt fortjent i følge Rom, men at mesteren ikke behersker teknikker som dead drift av streamer får stå for hans egen regning. De to største var rundt 1,2 (50 cm) og 1,3 kg, og den minste av disse to tok jeg til matfisk. Til tross for gytedrakt skulle denne først gyte neste år. Kjøttkvaliteten var meget bra. Vi fikk en del fisk under kiloen òg, en salig blanding av gjeldfisk og fisk som hadde gytt.

Søndagen blåste bort for oss. 2 timers søvn natt til lørdag hadde også ødelagt oss helt, så all fisking vi fikk til var 30 min i Fuglvågen. Ikke et napp. Nå er det endelig fred å få.

Osmarka 10.-12. oktober

Jeg måtte ha meg en siste tørrfluereis før uværet og de hardeste vinterdepresjonene setter inn. Tok derfor en langhelg på kjente trakter for å jakte spisende fjellfisk med sagelva som back-up.

Det var greie vindforhold på fredagen, og jeg satsa derfor alt på fjellfiske. Med unntak av noen små stankelbein, var det ikke et insekt å se. Jeg har aldri fiska så seint på året her oppe, og ble noe rådvill i fluevalget. Jeg gikk for et 2.generasjons stankelbein, og på andre kastet kom det jammen en gris og la seg over! Flua forsvant under og jeg ventet akkurat lenge nok med tilslaget. Men nei! Flua kom opp av vaket, og drømmen om en oktoberfanget gromfisk på tørt ble knust. Helt dødt ellers.

Lørdagen ble egentlig satt av til et besøk i Froskedammen, men værmeldingene var ikke ideelle for 3'ern. Det ble derfor tynningsfiske i sagelva isteden for. Det var ganske lite vann i elva, og jeg kunne se halefinnene til 2 hektoser glinse i sollyset der de forserte brekkene. Å som jeg koste meg! Jeg hadde mange napp, men fikk bare rundt 30% til å bli med helt inn.

20 meter fra lågen får jeg faktisk på en bra fisk. Kanskje en halvkilos, tenker jeg i ekstase! Den tar 20 meter snøre på rappen, rister på hodet og etterlater seg et stort skvulp der den roter rundt i elvemunningen. Kilosfisk?? Hjertet banker og jeg får gelebein. Den rister på hodet igjen og igjen, og jeg får flashbacks til tidligere fisk jeg har mistet på akkurat samme vis. Jeg nullstilte loopen, bremset med hånda og kjørte den med største forsiktighet. Nå gikk alt meget bedre! Den viste ikke hva den skulle gjøre, og jeg fikk leid den rolig tilbake oppover elva. Nå hadde jeg fisken 1 meter fra meg, skrått oppstrøms. Beina var skalv der jeg trippa meg litt nærmere og så konturene av noe stort. Jeg strammet opp bremset og gjorde meg klar til nådestøtet. Jeg la press på fisken, som oppskriftsmessig kom sigende opp i overflata. Det var nå jeg skulle sende i vei håven og berge fangsten, men isteden ble jeg stående med hakeslepp. Laks på rundt 3 kilo? Håven har aldri før sett mer ynkelig ut! Hva nå?Jeg fikk ikke stå rådløs lenge før fisken peisa nedover bekken med loopen i helspenn. Hele snøret og 10 meter backing i et utras! Den var ny i Fosterlågen!:)

Mens kampen pågikk, prøvde jeg å ta bilder i tilfelle dette ikke skulle gå helt inn, men jeg var så stressa at jeg trykte på "av-knappen" istenden for "knips-knappen". Dette hele 3 ganger! Noen bilder klarte jeg likevel å ta, men de ble ergelig dårlige. Etter noen heftige utras og mye hjertebank, fikk jeg etter hvert fisken inn på tailbart grunt vann. Det var bare å slepe den litt til nå. Grisen lå og rulla i overflata, men jeg ga ikke etter. Ikke om den skulle få stikke av igjen. Jeg hadde helt glemt hoderistinga i starten av kampen. 4 meter til nå og den ville hatt gress under buken. Jeg presset det lille ekstra, men ble for ivrig! *bliong!!* Der kom flua susende ut av gapet på den. Fisken hadde fått gå igjen uansett, men det var bare så surt at jeg ikke skulle få et bilde av den. Etter dette fikk jeg rundt 20 fisk mellom 150-250 gram (samme flue som jeg banka Wildcat 24-3 med). Bindebeskrivelse senere;)

Melhus 5.okt

Jeg og Wildcat brukte opp siste bensinskvett på en Melhustur. Været var surt med 5 grader, 5-6 m/s vind og yr. Fisken tenkte nok mer gyting enn mat nå, og brydde seg til tider fint lite om fluene vi serverte. Den ene av oss blanka mens den andre knixa inn 7. Herr Anthon Berg holdt likevel stemninga oppe på hjemturen med hyggelig småprat (blankesymptom #1 er jo som kjent overdreven taushet). Det gikk sånn halvveis:)

Tynningshelg og 5 Anthon Berg 26-28.september

Fryktelige værmeldinger gjorde at alle usikre fjellstikk ble valgt bort til fordel for et lavereliggende sikkerstikk. Fosterlågen trenger tynning, og jeg samlet det jeg hadde for hånden av fiskekompetanse for å redde en nedadgående bestand (mhp størrelse). Samtidig følte jeg eleven var moden for litt vind og blest. Siden jeg fort innså at frøken eplekjekk ville utfordre meg til internkonkurranse, fikk hun fint se til å lage sine egne fluer. Jeg har sett verre nybegynnerfluer enn dette, og angret meg fort på at jeg ikke kom med noen "tips" underveis.

Da vi ankom Trøa, lå det en 5-pakk med 'Anthon Berg marsipanbrød' på gjesteromsputa. Jeg prøvde selvsagt å knixe de unna usett, men ble såklart tatt på fersken av frøken detektiv. Siden 5 ikke er delelig med 2 i hele brød, ble det en duell om hvem som skulle få gosse seg med det siste. Reglene var enkle - størst fisk i løpet av helga og brødet er ditt.

Fredag 26.september: Roar ble skremt av vinden og meldte forfall fra tynningsutvalget som ble utgjort av meg, Rom og Wildcat. Dagen startet med lite vind og finfine fiskeforhold. Rom var fortsatt på Stampa, så første økta ble det bare meg og eleven. Jeg tok fort en 5-6 fisk og fikk senket skuldrene mens Wildcat bare hadde fisk etter. Kanskje de trodde vindknuten(e) var en skikkelig godbit og bet på den? Jeg lo inni meg, før jeg lo høyt for utpsykingens skyld. Men katta fikk etter hvert dreisen på stang og snøre, og snart begynte en og annen fisk å henge seg fast i enten krok eller fortom. Og det så ut som om de var større enn mine! Skuldrene strammet seg plutselig opp igjen. Jeg fikk likevel tatt meg sammen og dratt opp en del fisk, men ingen av disse var klare 'Anthon Berg bjesser'. Etter endt økt var det 24-3 til meg, men i AB-konkurransen stod vi begge med en bestenotering på 32 cm.

Økt 2 gikk til Duelvosen og nå var Rom på plass. Det er uvisst hva som rørte seg i hodet hans der han så utover den Blanke overflata.

Rom ble fort kvitt Lågen-spøkelset og vinsjet inn den ene fisken etter den andre. Wildcat fikk også bra med fisk. Jeg gikk til et lurested hvor det aldri står mye fisk, men alltid en og annen fin en. Og fisken tok den, men raspa seg langs en gruskant slik at jeg røyk! Utilgivelig teit spissvalg. Dette var større fisk enn 32 cm! I bakgrunnen hørte jeg plasking og hoiing fra de to andre. Etter endt økt hadde Rom 8, Wildcat 5 og jeg 2. Status quo i Anthon Berg konken. Jeg fant desverre trøst hos Edvins plommevin den kvelden, noe som bare gjorde vondt mye mye verre.

Lørdag 27.september, Sagelvosen: Været var ufyselig, men SPSS (statistikkprogram) var mer ufyselig. Vi gikk løs på økt 3 i sur vind, og en litt lei hodepine for min del. Fisken stod bare på ett sted og vi delte broderlig på dem: 8-8.

Søndag 28.september, Duelvosen: Været var tidvis bra, men tidsvis også helt forferdelig. Etter et par økter med foruroligende resultater, kom jeg meg frempå igjen med en kjapp 6-0 ledelse i økt 4. Jeg snek meg tilbake til gropa der jeg røyk fisk for to dager siden, og på akkurat samme sted fikk jeg på nok en bra fisk. Jeg skjønte fort det dreide seg om marsipanfisk og kjørte den veldig pent - 35,5 cm og en klar ledelse så langt! Katta fikk også opp et par pinner.

Våte og kalde satte vi kursen for en siste innsats i Sagelvosen. Fiskene hadde begynt å gå opp elva, og de så ut til å gå rett forbi oss i osen. Oppe i elva var det fisk i alle kulpene, men det var langt fra alle som ville sitte. Likevel artig med 30cm'ere som tar på 25 cm vann. Etter monsterfisken min var seieren likevel aldri truet! Egoet nådde nye høyder der jeg smattet i meg seiersmarsipanen min.

Begge osene summert opp, ble det 12-5 til meg i økt 4. Totalt fisket vi ut 78 fisk denne helga. Anslår vi snittstørrelsen til 160 gram, gir dette totalt 12,5 kilo fisk. Anbefalt uttak er på mellom 5-7 tonn årlig (ca. 40.000 160-grammere).

Nidelva - Leirfossene 21.sept

Aldri likt meg noe særlig i leira mellom fossene. Aldri skjønt hvorfor det skal være så vanskelig å få fisk her. Selv småfisken avviser mine vanlige sikkerstikk. Onde tunger (Rom og Wildcats) vil ha det til at undertegnedes fiskeego har blitt alt for stort i senere tid, og at bloggerens selvskryt setter andre turdeltagere (de samme to) i dårlig lys. Jeg hadde visst derfor godt av en skikkelig blanketur nå. Det var en nydelig søndag der jeg dro med meg Wildcat på litt elvefiske.

Det startet fryktelig dårlig som alltid. Det vaket en og annen fisk, men det var 50 meter ute. Jeg skiftet flue i ett kjør, men det var fortsatt like dødt dit jeg nådde ut. Etter en lang snoppause hadde vi fortsatt ikke sett fisk på kastehold, ei heller funnet ut hvorfor Cats gikk for størrelse 47 i vadesko. Men så. SÅ! Der vaket det gitt! Wildcat ble stående og tenke, mens jeg var på vei mot vaket. Hvertfall mentalt. Fra sittende stilling gjorde jeg et rykk opp mot stående. Kroppen kom bare halvveis før den sank ned i sittende igjen. På neste var jeg oppe med en stønn og lusket meg i posisjon. Den ikke så ukjente vårflua til G. Bingen gjorde jobben for meg nok en gang. Et lite hode dukket opp og snappet flua med seg ned. En sprek liten 3 hektos og ny Leirfossrekord for min del! Gliset var meget bredt. Etter dette mista jeg to og fikk opp en til som var litt mindre enn den første.

Wildcat konsetrerte seg mest om kasting og knuter i dag :) Og egoet mitt, fortsatt stigende..

Siste reis 3 - 12-14.september

Jeg hadde ikke lyst å sette sesongpunktum med ansjosene i Langvatnet. Det ble derfor ny tur med tørrfluefiske i hemmelige tjenn og lurepytter. Mens jeg ventet på at Rom skulle bli ferdig på Stampa, lurte jeg meg en tur til fjells. Jeg hadde vært noe stille om fiskested og måtte ikke bli oppdaget nå. Ikke her. Rom ville aldri forstått. Jeg så meg til høyre og venstre. Helt alene! (med unntak av en del småfrosk da..). Jeg satte på go'flua mi og la den blindt ut på en lureplass det ofte står fisk. Splosj! En pen fisk tok flua med dødsforakt, før den tok med seg nesten hele snøret. Etter litt stanging kom den inne rimelig greit, og med solid fortom fikk jeg lirket den inn gjennom sivbeltet og i sikkerhet. Jeg lot fisken ligge i håven (under vann) med maskenettet over øynene mens jeg fant frem kamera, tok et kjapt bilde og satte den tilbake. Jeg har aldri sett en sprekere fisk forlate håven min etter endt fotografering. Jeg fikk ikke målt den skikkelig, men den var ikke under 40. Disse turbogenene håper jeg blir ført videre.
















Jeg dro også av en pen fisk i tilslaget før jeg fikk en på 3-4 hekto. Rom ringte, men vi ble brutt av dårlig dekning. Jeg hastet meg umerkelig ned og gjorde meg klar for tur 2.

Turen gikk til Dammen. I denne private pytten svømmer det både regnbuer og brunørret, og selv om det har med tiden blitt tatt ut en del fisk, skulle det være noen få, men smarte fisk igjen. Med andre ord prefekt for en siste reis!
Vi fikk det kanskje litt vanskeligere enn ventet. Det skjedde veldig lite på overflaten og det ble mye blindfiske. Da en regnbue først bestemte seg for å ta en vakerunde, gikk den så fort at vi ikke helt klarte å henge med. Da vi etter mørkets frembrudd summerte opp kvelden, hadde vi fått opp en liten pinne, mista noen flere av samme kaliber, samt hatt en brukbar fisk etter (4hg+). Det hadde blitt så mørkt at vi ikke brydde oss om å fiske noe særlig mer. Hytta lokket oss inn.

Rom fyrte opp i peisen, men vi kunne visst ikke grille riktig ennå. Det måtte være glohaug! Jernsmedene i gamle dager brukte bare glohaug. Det var nemlig varmere i glohaugen enn i flammene. Jeg åpnet munnen, men det åpenbare spørsmålet kom aldri ut. Etter en time med rumlende mage og diverse kortspill, var det endelig glohaug nok til at vi kunne få grillet noen pølser. Rom spiste som vanlig dobbelt så mange som meg og slukna etter hvert stille inn. Han hadde plassert seg selv midt på gulvet slik at ingen morgenfiskere skulle komme seg umerket forbi. Jeg ble henvist til hemsen.

Da jeg spratt opp 09:30 neste dag, etter at kroppen min hadde slumret i flere timer allerede, sov Rom fortsatt tungt. Jeg ville ikke vekke han, så jeg snek meg forbi i beste Bellystil. Jeg skulle egentlig bare preppe ny fortom, se om jeg så noe aktivitet også vekke Rom til en sen frokost. Men det hadde ikke før vaka før vekke- og frokostplanene var glemt. Jeg kunne da prøve litt halvhjertet med en billeimitasjon mens jeg ventet på Rom? Jeg fisket av et område hvor jeg ikke hadde sett vak hele turen, og det skjedde heller ingen ting. Ikke før det vaket 20 meter bortenfor meg da. Nå var det plutselig alvor. Bille av, stankelbein på. Fisken hadde trolig gått videre for lenge siden, men dammen var smal her, og jeg hadde et håp om å få den på tilbaketuren. Flua fikk ligge i 7-8 sekunder før en regnbue la seg over. Blomp!, sa det. Fisken var mer over enn under vann de første 30 sekundene, og selv om den ikke hadde de verste utrasene, var den fast bestemt på å komme seg inn i vegetasjonen. Med 0,18 hadde jeg likevel god kontroll. Jeg tror fisken var 42 cm, men målte den bare i full fart. Rom våknet til et stort Belly-glis denne dagen, og jeg måtte høre den samme gamle leksa om "egotripperi".

Fosterlågen 30-31.aug

Resten av helga ble brukt til kastetrening på lågen. Det var veldig morsomt å se sin egen kastetestil på video etterpå (men kanskje mest morsomt å se Wildcats'!). Den ene nonchalant med horisontale kast, den andre mer anspent med vertikal stangføring. Når man putter inn både småplukk og litt større feil i ett og samme fluekast, får man se mye rart. Jeg ville gjerne rette på noen av feilene, men turte aldri å se opp når kastet gikk. Dermed blir det videoanalyser utover vinteren isteden for.