fredag, juli 31, 2009

Tåkeheimen med Katta 24.-30.juli

Like etter fjorårets fiskefadese i Jotunheimen, hvor jeg måtte ty til hele sekken med tjuvtriks for å holde tritt med Wildcat, brygget jeg på en skummel plan som skulle sette meg på toppen av fisketronen igjen. Jeg tok på meg oppgaven å planlegge årets tur i 2009 og reglene skulle strammes inn i fordel meg. Oter og haspel var bannlyst. Oteren mest for min egen del. Siden jeg må ha mye søvn for å fungere som fisker måtte faktorene varme og mygg ut av ligninga. En tilleggsregel i år var at den som hadde fått den minste fisken av oss to skulle gå med rosa kaninører til enhver tid den andre ønsket det (f.o.m dag 3 i tilfelle jeg skulle komme ut for noen uhell underveis og kommer under). Planen min virket skuddsikker da Buzz kunne berette om noen trolske fjellområder hvor sola bare sjelden tittet frem og hvor tåka bidro til å holde en stabil kjøleskapstemperatur store deler av døgnet. Perfekt. Grisevanskelige forhold hvor jyplinger som Katta ikke kunne hente noe gratis. Vi pakkene sekkene til randen og la i vei opp de bratte skrentene til tåkeplatået.

Elv med mye kattefisk og Wildcat med tuuuung sekk :)

Det var forbausende pent oppe i fjellheimen da vi ankom vannet vårt. Sol her oppe? Nå gjaldt å handle raskt! Utenfor en idyllisk bekkeos så vi en fisk vake på kastehold. 'Denne er din!', sa jeg til Wildcat uten å tenke noe mer over det! Taktikken min var å fremstå som raus slik at den kyniske planen min ikke skulle skinne gjennom. Før det kunne fiskes måtte teltet opp og middagen ned. Det var avtalen. Jeg angret mer og mer på at jeg ga bort fisken der middagen skle ned. I løpet av en pose Real hadde fisken vist seg 5 ganger. Kiloen? Hadde heller ikke vært noe å si på 1,2. Var greit på kastehold også, selv for Vimmsen. Men jeg holdt ord og lot Katta få kaste på den.


Jeg hadde ikke tid å vente på resultatet og hastet av sted for å finne en fisk til. Rosa kaninører begynte å dukke opp i bakhodet mitt. Jeg grøsset over ydmykelsen. Jeg gikk rundt og speidet etter vak med hodebevegelser som ei stressa høne. Jeg måtte finne noe og det på rappen! Som bestilt var det en fisk oppe 20 meter fra meg og 8 meter fra land. Jeg kaklet i iver! Under 3 sekunder etter at den viste seg er jeg sikker på at vårflua mi #14 landa på vannet. Dvergbjørka gjorde kastet litt for kort, men jeg ga den 4-5 sekunder før jeg la den ut på nytt. Det var heldigvis ikke for seint. Et stort hode tittet opp og nikka ned flua. Resten var ballett. 1 kg. Katta hadde ikke sett mer til grisen utenfor bekkeosen. Det begynte å blåse. På tide å komme seg i posen.

Vinden ga seg ikke med det første. Akkompagnert av tåke, regn og 5-6 grader gjorde at vi lå fiskeværfast i 2 døgn. Vi var noen turer ute og blindfisket, men det ga oss absolutt ingen ting. Det ble bare en stor påkjennelse. Kroppene våre gikk inn i en slags dvaletilstand og vi sovna så fort det ble varmt nok i soveposene. Vi hadde heldigvis fisk å spise og siden jeg hadde lurt en vinkartong oppi sekken til Katta, var ikke forholdene helt uutholdelige. Vinen var faktisk ikke så verst så lenge den fikk varme seg litt opp i munnhulen før svelging. Mellom de verste bygene luftet jeg kaninen min. Kilosfisk til egoet mitt, vin til ganen og ydmykelse av turfølget mitt. Jeg hadde det flott!

På kvelden dag 3 løyet vinden, det sluttet å regne og tåka lettet. Det var rett og slett nydelige forhold. Det var fortsatt temperatur som i et litt slitent kjøleskap, men det vaket igjen. Jeg stakk vinnesen ut av teltet og bestemte at det skulle fiskes igjen. Vi studerte lenge 'grisen utenfor øya', men jeg fikk ikke lov å svømme ut til kastehold. Wildcat ville heller fiske enn å starte en redningsaksjon. Det var nok lurt. Vi hadde en fisk som vaket hyppig utenfor 'katteholmen' og siden jeg hadde fått min fisk så måtte vel Katta få kaste på den. Hun gikk i posisjon. Sammenkrøket gikk hun smygende ut mot fisken. Alt jeg så fra min opphøyde posisjon var to rosa kaninører stikke opp. Å, som jeg flirte! Plutselig kom den tjukkeste tåka jeg noen gang har sett og ørene ble helt borte. Jeg hørte lyden av tilslag inne skyen. Katta hadde fisk (!!). Frøken vimms sto der med 0.14mm spiss og kjørte på en stor ørret. Jeg fikk tørka av meg smilet. Jeg skjønte den potensielle knekken hun ville fått ved ryking av drømmefisk etter all mobbingen. Jeg innså at jeg kunne gå på en smell og ende opp på nettet med bunnyears, men jeg valgte likevel å forsøke og hjelpe til med håving. Det var noen spisse steiner like utenfor holmen og fisken gikk dypt. Jeg er ikke så sikker på at hun innså hva hun hadde på kroken, men jeg sto med vann til livet og så hele fisken flere ganger. Jeg ba til høyere makter. Fisken var seig, men vi fikk berga tilslutt. Wildcat med fisk på 1 kg på vårflue #14! :D Jeg hadde aldri trodd hun skulle fiske av seg ørene!

Vi våknet opp til en strålende 4. dag med mye vaking i campen vår. Vi burde nok ha blitt her, men vi hadde flere vann som så spennende ut på kartet vårt. Vi steg opp noen høydemeter til et vann hvor isen må ha gått ganske nylig. Det som møtte oss var noe av det vanskeligste fisket jeg har vært borti. Horder av fjærmygg, glassklart vann og fisk som alltid holdt trygg avstand til det vi drev med. Vadet vi litt ut, flyttet fisken seg tilsvarende. Det var tidvis meget bra fisk som vaket og jeg ble bare mer og mer frustrert. Det så lenge mørkt ut, men jeg tok på ei vårflue med mye gullhår i og da ble det litt mer fart. Jeg gikk på den ene fisken som ikke sto og kjedevaket på mygg sammen med de andre. Jeg hadde vel egentlig gitt opp alt der en fisk jager etter flua mi og smeller til bare 5-6 meter fra land. En nervøs kamp hvor jeg ser den nydelige fisken hele kampen i det ginklare vannet. En finprikket fisk kom tilslutt sigende inn i håven etter en lang fiskedag. Herlig. Vekta stoppet igjen på 1 kg.

Et par timer senere kom regnet, tåka og vinden igjen. Tørrfluegjengen kunne bare finne frem soveposen og vente på bedre forhold. Litt lei av å fiske på så små marginer bestente vi oss for å gå ned 500 høydemeter og fiske i en liten fjellelv. Vi fikk mye småfisk opp mot 200 gram og Katta så ut til å stortrives. Vi så likevel ingen ting til 2 kilosfisk som det ryktes har blitt tatt her.

Slitent telt
Dag 6 steg vi opp 200 høydemeter og gikk inn til et nytt spennende vann som Buzz hadde tipset oss om. Det var mye fisk oppe og vaket de første timene og jeg fikk sikret inn en på voksen vårflue og to på vårfluepuppe. Største fisken var 600 gram og i knall kondisjon.
Men når fisken først klaffer så kommer vinden igjen. Klart vær og en iskald vind gjorde at fisken ble vanskelig. Et annet problem på min front var at monoen min hadde blitt ødelagt av klimaet på denne turen. Fortommen min krøllet seg som en spiral og lagde bare problemer for meg. Det gjaldt alle tykkelser og jeg klarte bare ikke å lage en fortom. Da vinden fortsatte og ule gjennom natten og neste dag, bestemte vi oss for å avslutte årets tur en dag tidligere enn planlagt.

Desperat forsøk på å redde fortommen min..

torsdag, juli 23, 2009

Angler's curse i Fosterlågen

Jeg og Lars fikk en forsmak på dette en kveld før. Vi ble stående å kaste og kaste på svært så vakevillig fisk som ikke ville ta. Vi skjønte ingen ting og vi ble enige om å ikke snakke høyt om det. I kveld fant jeg det ut. Et heftig spinnerfall av Caenis, også kjent som angler's curse, på grunn av et meget vanskelig fiske. De lå der i hopetall, krok 20 og med vingene rett ut. Fisken gikk bananas og jeg hadde dårlig dekning i flueboksen. Jeg fikk lurt på et par småfisk på en mygg #20, men de største skulle bare ha kveldens hovedrett. Jeg gikk hjem og la meg.

onsdag, juli 22, 2009

Stingsildfiske i Fosterlågen

Etter å ha observert store mengder stingsild og jagende fisk inne i sagelvosen, måtte jeg ned og teste ut stingsildimitasjonen min. Denne er til tider helt rå her nede og perfekt til jeg skal slå Roar i neste internoppgjør! Det var flott å raspe en streamer over grunnene igjen og slippe ristebokser, impregnering og femitilslag. Spesielt gøy var det når pen fisk angrep flua mi på 20cm dypt vann for så å ta helt av. Ble faktisk noen pene utras denne kvelden (ikke alt for stram brems). Snittet blir merkbart større når man fisker med fiskeimitasjoner. De tre største var to på 400 gram og 1 på 375 gram, og det ble flere over 300. De små fjærmygg-ganene holdt seg unna i kveld.

mandag, juli 20, 2009

Med Buzz i nordavind 15-16. juli

Fiska oppe ved Depotsjøen med Buzz i en bitende kald nordavind. Jeg forutså blanking på lang vei, og det tok litt under 10 kast før jeg sto på hodet i depoet mitt og fisket opp en lager isteden. Jeg fant meg en bukt i le og hadde det strålende. Når jeg i tillegg fikk lagt ut vårflua, slik at det skulle minne litt om et insektsliv på vannet, var naturopplevelsen fullkommen.

Samme hvor dårlige forhold det er her oppe så siger det fisk inn i denne bukta når mørket siger på. Det tok derfor ikke så lang tid før en fisk tok seg god fart fra bunnen og suste opp etter flua. Det så ut som en veldig bra fisk, men den hadde ikke fininnstilt siktet. Litt aktivt fiske på noen andre lesteder ga tilslutt en tynn fisk på ca 40 cm. Jeg følte jeg hadde gjort mitt og krøp ned i posen. Buzz fisket litt til og hadde et par fisk etter før han gikk ned. Jeg kjente jeg brygget på en liten forkjølelse, noe som kan være skummelt nok i disse tider. Jeg sovnet brått og hardt og våknet 8 timer senere til lukten av solbrent hud. Etter å ha åpnet posen sov jeg like godt igjen. 2 timer senere våknet jeg av at haglet pisket det griserosa ansiktet mitt. Posen ble lukket og jeg sovnet med en gang utbedringen var utført. 2 timer senere krøp et gammelt og tungt hode opp av posen til sol og vindstille vær. Jeg skvatt til der jeg rullet rundt og fikk se hva jeg hadde dratt med meg hjem kvelden før. Den fisken så da mye penere ut i går! Der jeg møtte mitt eget speilbilde i bekken innså jeg at jeg ikke hadde så mye jeg skulle sagt. Vi hadde begge vært i dødssonen alt for lenge. Jeg kom meg hjem, fikk meg litt mat og ansiktet litt lotion før jeg dundret til med nye 14 timer på øyet. Da jeg våknet hadde kroppen endelig funnet hara igjen.

tirsdag, juli 14, 2009

Froskedammen 13. juli

Det var dagen derpå Roms bursdag og vi fikk hanglet oss opp til Froskedammen først kl 22:30. Til tross for at smogen lå tykk der oppe vaket det 3 fisk i rykebukta samtidig (!). Slike sjanser får man ikke ofte her og jeg skulle få æren av å kaste på de. Jeg gikk for en palmer #20 slik at det skulle bli lettere for de giddesløse fiskene å spise den. Det tok mange kast, men da majesteten først kom var det litt av et skue. Den gikk rolig opp, først hodet, så pukkelryggen og til slutt halen. Ørretvak på sitt vakreste! Tilslag. Satt ikke. Bare drukna flua. På andre siden av vannet sto Rom med Goddard og drillet sin andre pjolter for dagen. "Gosh så gøy, det gjelder bare å treffe så får du de!". Det svartnet for meg.

Jeg skle tidlig ned i posen mens Rom gikk rastløs rundt store deler av natten. Han ble for ivrig på fiskeriet og umerkelig kom smogsyken på han. Man skal ikke gå lenge alene under slike forhold før hallusinring er et faktum. Jeg våknet noen ganger av at Rom snakket med seg selv eller noen han trodde var meg. Jeg begynte å bli litt bekymret, men ikke mer enn at jeg sovnet igjen. Da tåken lettet tidlig neste morgen, kunne en søvnløs Rom berette om skuer og opplevelser så kreepy at de ikke egner seg på trykk. I dagslys fikk han endelig sjelefred og sovnet.

Vadeplaner har aldri hatt noe for seg her oppe, men da en pen fisk hadde vist seg utenfor kastehold 7-8 ganger måtte jeg bare prøve. Sluggerten hadde stilt seg inn på voksne vannymfer og der var jeg helt blank i flueboksen. Jeg prøvde meg med diverse vårfluer, men det virka som om det ble bare krøll for fisken. Den tok to ganger, men ikke like helhjerta som når den tok øyenstikkerne. Flua ble drukna som vanlig. Rom hadde våknet og fra mosesenga si oppfordret meg til å prøve et stankelbein isteden. I denne brisen var kanskje ikke det så dumt. På det første skikkelige flytet kom den og tok flua på skikkelig stankelbeinvis. For en fryd! Jeg sto i undernickers'n og kjørte på pen fisk i solbrisen, og med et stankelbein festet 0.18 spiss var det nok et lite forskuddsglis å spore i munnviken. Jeg gjorde meg opp noen tanker der den dro ut 6 meter backing. Det kunne sett stygt ut med mitt tidligere oppsett. Den gikk seg såklart fast i landingsfasen, men med denne flua og så solid spiss ble det bare som krydder å regne. Ute i sivjungelen kunne jeg hente opp en flott fisk på 43,5cm og 975 gram.
Siden det ikke vaket og kroppene våre led av lettere fatigue, ble det mye mer avslapping enn fisking denne turen. Oppskriftsmessig kom et av de få vakene bare 5 meter fra oss. Ut på den stille overflata daska det ned et stankelbein på den ene siden av vaket og en goddard på den andre. Den gikk for goddarden og det under forhold jeg ville sagt var ufiskbare med denne kvasten av en imitasjon. Det ble noe drama der snella til Rom gikk i stå, men dette hadde han vært ute for før. Pen fisk og en fint punktum for turen. Tror ikke vi fisket mer enn 2-3 timer hver denne utflukten.
IMX i full flex

Litt slurvete snelle
Pen fisk som ble satt tilbake

lørdag, juli 11, 2009

Kick-off sommerferie

Teamet samkjørte Touren i dag og jeg tok med stanga bare sånn i tilfelle jeg skulle finne på å ta et sveip et sted. Etter målgang raslet Rom lekent med båtnøklene og det gikk som det måtte -en tur utpå. Vi fikk noe fisk på halvkiloen, en hver på ca. kiloen også knikset Rom til meg en på 2,2 kg i en liten tanggate. Meget pen fisk og morsomt at den kom ut av taktikkeri. Ellers fikk vi nok tilsammen 100 sei/lyr, hvor de største nok var rundt 2 kg. I ørretcupen vant Rom 9-8 og knep viktige poeng i en konkurranse som alltid er close race.