God Jul!

 

Nordmøre 30. aug-1 sept.

Det begynner å bli travelt på jobb nå. Jeg tok derfor en tur hjem for ta årets siste tørrfluekast (den setningen hørtes ikke helt bra ut..). Væremeldingene var dårlig, men yr bomma heldigvis. Jeg fikk et par veldig fine dager i fjellet.

Tråkige forhold for den sky fisken i Depotsjøen. Fint i lyngen.

Denne lot seg lure under noen minutter med hard kastvind.

Rom fikk ikke noe fisk. Enten var han på jobb eller så ble han distrahert av darts, skrekkfilm og øl. Det toppet seg da han på en av høstens fineste fiskedager reiste til Ålesund for å studere jugendstil på nært hold. Og med kulehodenymfa til snopmons ute av bildet, var det fritt fram for litt fin-fint tørrfluefiskeri.

I en liten lurebukt kom denne susende. Endelig sigarfisk!

 

Blefjell 20. - 27.juli

Jeg og Katta skulle egentlig til Børgefjell for å fiske og røyke kilossigar. Isteden gjorde dårlig vær vi endte opp i sentralt beliggende Blefjell. Det ble ikke så mye som en rullingsfisk. Det er på slike turer man får bekreftet om man endelig har vokst fra storfiskjaget og heller setter pris på bare å være ute i det fri. Jeg har ikke vokst, og jeg forbanner fortsatt alt av heftelser på min storfiskvei.

 

Optimist 1 - bare litt tungt

Optimist 2 - kilos-cam

Vi skjønte fort at det var bare småfisk her oppe - steady om ikke annet

Etter å ha fått 20-30 fisk mellom 100-250 gram, fikk jeg turens største for min del - rundt 400 gram.

 

 

Wildcat i angrepsposisjon

 Dette er litt over snittstørrelsen på fisk i Blefjell. Et bra fisk etter forholdene med andre ord.

Tar du bilde når jeg tar kilosen under busken?

Bildeserien stopper her

Ringnes - mitt valg i tørrfluepilsner! (åpen for å bli sponset her..)






































Se bort fra akkurat denne Mr. Ringnes - kan bedre!

Noen selger småfisk bedre enn andre...


Må snart kjøpe mindre håv

Vanskelighetsgraden økes

 

Og økes..

Fokuserer vel strengt tatt mer på produktplassering enn fisk her

Kan jeg få litt sjokolade til kaffen? - Nei!

I Kattas flueserie fra 70-tallet - nederlansk Goddard. Toxic!

 

De hadde peiling på 70-tallet. Katta fikk etter hvert flere i denne størrelsen her



 Kort oppsummert: Blefjell er et veldig fint, men om man ønsker å bli sponset med noe i etterkant er det ikke stedet å reise til!

Rejetryll i Roms bakgård

Jeg og Rom tok en senkveldstur ned til sjøen for å avslutte sommerferiens første akt. Jeg hadde et håp om å bedre årsbeste på sjøørret for min egen del - hele 28cm. Og jeg var til tvil om det skulle gå. Jeg har lenge reddet meg inn på Wildcat-reker, men har nå på sørgeligvis gått tom. Jeg forsøkte å kopiere de, men de ble langt fra like fine og har en mye mer slufsete gange enn de orginale. Men i dårlig lys kan man heldigvis komme unna med det meste!

Sprek 750 grams på Bellys Copycat Reke

Fin strøm, lite vaking..

Rom blanka med 0,30 fortommen sin, hehe

Tåketjenn - 14.juli

Jeg og Rom trosset vind, regn, tåke og 8 varmegrader og forsøkte oss på litt tørrfluefiskeri oppe i Tåketjenn. Vi har nå innsett at dette kanskje er av det bedre været vi får oppleve i sommer.

Rom er på innerlomma og fisker ut litt smågodt i påvente av vak - snopgrisen!

Tåketjenn er et dypt vann med flere større grunner, og under gode forhold kommer pen fisk inn på grunnene for å spise. Noen forhold gjør fisket vanskelig. Man må vente til fiskene oppsøker grunnene, de beveger seg fort når de er inne og det er ofte mye småfisk sammen med de store fiskene. Får man først en av de små, som ofte lager mye styr og ståk når de tar på grunt vann, fordufter de store fiskene. Det er hvert fall en teori.

Jeg jakter på myggspisende fisk i en vindstille bukt

Game over..?

Rom fikk igjen sjansen på en fisk vi tror er over kiloen (og det er ikke så ofte vi ser så stor fisk på våre trakter), men kubben så enten ikke flua eller refuserte den. Uansett, det viktigste er å vite at de faktisk svømmer rundt der (blant all småfisken), noe jeg hadde begynt å tvile sterkt på. Kort oppsummert fikk vi rundt 8 fisk mellom 200-300 gram. Det klekket fortsatt vespertina.  

Trollvatnet 9.-10.juli

Det har blitt en årlig tradisjon med en tur til Trollvatnet. Fisket er som oftest vanskelig, men det kan til gjengjeld lure stor fisk her. Et år ble Buzz og båten han satt i - Don Juan - dratt halve vannet rundt av en sværing i storfiskbukta. Men det var på sluk i gamle dager, og det er mulig den fisken har blitt noe større med årene. Jeg ankom samtidig med tåka, kl 01:30. 

Trollvatnet by night - tåka kommer sigende..

Jeg trodde tåka skulle ødelegge tørrfluefisket helt. Det var en kald trekk fra nord, rundt 10 grader og ingen vaking. Jeg trodde dette skulle bli håpløs, helt til jeg fikk en 200 grammer på første kastet. Deretter fikk jeg ti (!) fisk til mellom 150-400 gram. Snittet var beskjedne 200 gram.

Jeg la meg kl 4 på natta og våknet ferdig dusja fire timer senere. Heldigvis hadde jeg med en pose ved slik at jeg fikk tørket meg til fiskbar tilstand. Ikke så lenge etter fikk jeg turens største på vårflue (vårfluefisket var paradoksalt nok veldig innbringende med tanke på at jeg ikke så en eneste vårflue på turen).

Turen største (uten at jeg ble dratt på vannet av den grunn)

Don Juan har fått seg en skikkelig trøkk i vinter. Noen tjuvradder må ha lånt den og ikke snudd den før vinteren (men de skal samtidig ha skryt for knuten de fortøyde båten med. Den var solid). Hvis kapteinen velger nok en ad hoc reperasjon på DJ, så stiller jeg meg ikke frivillig til å testseila han neste år.

Et stykke kulturhistorie har gått ned

Insektene begynner å vokne til liv igjen etter nedtappingen?

Trollheimen 7.juli

I mangel på noe mer spenennde å gjøre, pakket jeg og Rom for en todagers tidligfiske i Trollheimen. Destinasjonen var noen vann som lå på 900-1000 moh. Vi er ikke lokalkjente der oppe, og selv kjentfolk visste knapt opp-ned på kartet når vi spør om tips og råd. Dette luktet storfisk. Etter to timer i bil, fem kilometers gange og 800 høydemeter.... Skiføre.

Men man kan jo alltids tørrtrene på kasteteknikken

Rom konkluderte med at det var den desidert dummeste ekspedisjonen vi har lagt ut på noen gang. Jeg måtte si meg enig i det. Vi endte til slutt opp i en smeltevannspytt som lå 750 moh, i håp om å gjøre dette til noe mer enn en fottur. Vannet var glassklart og iskaldt. En og annen fjærmygg prøvde å stikke av fra elendigheten og et og annet stankelbein rotet seg utpå. Spordarisk vaking og litt vanskelige forhold. Men vi kom i mål på et vis. En liten knert lot seg lure av et stankelbein.

Blank som en sjøørret



Vi skjønte det ikke var så mye mer å hente her og droppet overnattingen. Fire timers kjøring og en mils gange må kalles en brukbar innsats for en 150 grams fisk. 

Froskedammen 4-6. juli

Årets første tur til Froskedammen er unnagjort. Og det første som må rapporteres er sviknotten. Ikke oppsøk myrområder med mindre det er absolutt nødvendig! Dette er må være det verste knottåret i manns minne. Rom spekulerer i om det nå er snakk om så store knottmengder at man kan dø av det. For en gangs skyld tror jeg han er inne på noe.

 Ikke fred å få for noen!

Det vi egentlig kom for
 Og med vårfluene på plass ble det snart bøy på stengene

Notorisk vårflueknerter (550 gram)

Froskedammen har nå en fin miks av fisk og det vaker ganske tett. Snittstørrelsen har vel gått ned sammenlignet med et par år tilbake. I et annet vann i nærheten vaker det nesten ikke i det hele tatt. Dette til tross for tidvis store insektsmengder på overflaten. Vi ofret en en potensiell superkveld i Froskedammen for å se om noe var på ferde.
Og det var det. En diger fisk viste seg for Rom flere ganger i solnedgangen. En gang bare halvmeteren fra flua hans. Kunne vært 2 kilo. Dette var noe helt annet enn 8-hektosen han hadde tatt tidligere på kvelden. Men hvor stor den var får vi nok aldri vite helt sikkert. Fisken tok ikke, men vaket seg forbi og forsvant ned på dypet igjen. En slik sjansen - tokilos på tørrflue i disse vanna - skjer nok maksimalt en gang hver tiende år. Og om ti år er vi 40 åringer. Da er jeg redd man blir så sansesvekket at man ikke en gang får øye på fisken.

Jeg, til gjengjeld, fant meg en steady fisk som spiste det den kom over av vårfluer - voksne og pupper. En litt enklere oppgave. Ikke lenge etter knaka det godt i bambusen.

Skumringsfisk tatt i den gyldne timen (700 gram et sted)

Får aldri sjansen på en tokilos igjen, får aldri sjansen på tokilos igjen, får aldri...

 Noen pølser lettet litt på stemningen

 Flott tur med bra uttelling. Men med tanke på knotten frister det å komme seg høyere til fjells nå.

Nordmarka 24.-27. mai

Jeg har nå ligger tre dager inne i skauen for å oppleve klekkinger av døgnflua Leptophlebia vespertina - selve høydepunktet av markafiske for meg. Man kan i stor grad planlegge seg frem til gode klekkinger hos denne arten, mens jeg føler det er litt mer bingo for de andre insektklekkingene i marka. Problemet er bare at det blir for mye av det gode: For mange døgnfluer på overflata, fisken spiser selektivt av 'feil' stadium, for klart vann, for lav spenning i vannhinna (insektene klekker for fort), for lav luftfuktighet (vingene tørker for fort og døgnfluene stikker av), osv osv. Det er også vanskelig å si om fisken omgår flua fordi den ser unaturlig ut eller om det bare er for mye av de naturlige insektene. Klekkingene varer over 2-3 uker og mengden insekter varierer mye fra dag til dag. I år satset jeg på å komme helt i starten av klekkingen i håp om at insektsmengene ikke skulle være for store.

Øyungen er flott på kveldstid ;)

Jeg traff perfekt. Små til moderate vespertinaklekkinger. Den første dagen var klekkingen litt for beskjeden. Noe fisk var oppe sporadisk, men jeg ble stort sett løpende i mellom. Hadde en bra fisk som tok, men jeg fulgte ikke med. Tilslaget kom først etter et par torskedunk i andre enden av snøret og da er det for sent med mindre du fisker med metamask.

Dag to. Moderat klekking og fisk oppe overalt. Akkurat det jeg håpet på. Stimer med steady fisk i assortert størrelse plukket duns og nymfer om hverandre. Den største må ha vært opp mot 1,5 kg, og torpederte dun etter dun mens jeg prøvde å roe nervene. Jeg vet jeg får en til to gode sjanser på stor fisk daglig. Det vil si at om jeg legger flua midt i verste gryta av vespertina, vil før eller siden en pen fisk ta. Utfordringen er at du må stirre på din flue hele tiden slik at du er klar når det skjer. Men når det er 2-3 timer mellom hver gang det skjer så skal man være litt gal for å klare det. Til mitt forsvar.

Fisk på vei mot flua.. Tok ikke.. Like etter tar en fisk flua, tilslaget sitter og fisken er på i 2 sekunder. Den var bra! Jeg banner ikke, men slår meg selv hardt på låret ca 50 ganger. Det var dagens sjanse..








Det er skrevet mange artikler i fiskeblader om hvordan man skal komme i mål på 'umulige' dager som dette. Å fiske med nymfe eller klekker isteden for dun (voksen døgnflue) har reddet mange. Etter å ha fisket i timesvis med diverse kreasjoner, skjønte jeg at jeg trengte en bedre imitasjon. I beste Even Rise stil studerte jeg de naturlige insektene, fikk en idè og bandt en superklekker. Jeg kastet den ut der hvor jeg hadde sett flere store fisk meske seg med nymfer og ventet spent. I Even Rises bok hadde det nå fulgte et godt skildret fiskefight hvor storfisken måtte gi tapt, men ikke i min. Ørreten bare svømte rundt den. Jeg bannet nå.

Det fine med tørrfluefiske er at man også kan gjøre noe konstruktivt mens man fisker, f.eks. binde fluer eller lese bok.

Etter x antall timer sitter endelig en ørret på dun. 100 gram. Så fikk jeg en på 150 gram. Og en som nærmet seg 200 gram. Av en eller annen uforklaring grunn var det enklere å lure småfisk enn storfisk denne turen.

Nabovannet er spennende. Her vaker det nesten litt for lite igjen, men fisken er superfin. Når sola gikk ned, begynte pen fisk å vake seg innover mot land, hvor det det lå en sørpebelte av insekter og ventet. Vespertina, flyvemaur, mygg, biller og terrestriske insekter. Jeg satte på en #14 danseflue som jeg la forsiktig ut i sørpa. I etterkant skjønner jeg at jeg i flere dager har bedrevet et fiskemessig lottospill med mental helse som innsats. De store fiskene vaket sporadisk i sørpa. Ville ikke ha hva som helst. Og heller ikke flua mi. En fisk av uant størrelse tok til slutt der ute, men den satt ikke. Heldigvis kom en liten fisk inn på grunnere vann og reddet kvelden for meg.

Jeg traff på en Kageronia fuscogrisea her oppe, en art jeg ikke har hørt mye snakk om tidligere i marka. Den virker å være ganske vanlig. Trives i stillestående vann og klekker i mai/juni.

Dag 3 var jeg sjanseløs. Klekkingen var rimelig stor og det ble den samme leksa om igjen. Stor fisk rullet rundt mens jeg satt og så på. Sola stekte hardt på blek bygutthud og jeg begynte å få nok. Etter hvert begynte jeg å veie kald øl opp mot håpløsheten fiskemessig. Valget ble enkelt.

Nordmarka 17. og 20. mai

17. mai

Etter å ha våknet grytidlig til de sure trompetene til Sagene musikkkorps, var det bare en fornuftig ting å gjøre: Stikke av fra tut og skrål og fortsette feiringen i marka. Med flagget til topps durte jeg avgårde på to hjul.

Hipp hipp!

Forventningene var lave. Det blir ofte mye bom på meg i starten av markasesongen, spesielt i Potta. Men det tok ikke lang tid før jeg fikk se årets første Leptophlebia marginata, og like etter årets første markavak. Flagget ble kasta til skogs. Skulle jeg få oppleve et aldri så lite marginata-eventyr helt for meg selv?... Jeg skulle visst ikke det. Ørreten ville heller spise insekter under overflaten. Som vanlig. Jeg krøp ikke til korset, men fortsatte å spille ut marginatakortet.

Marginata til salgs - pent brukt

I nabopytten er det mer fisk og her hadde jeg også litt mer suksess. Mista en brukbar en og hadde to til som ikke satt, til tross for uvøren flytemyrvading. Fiskemessig ble det noe uforløst over turen, men veldig fint å feire nasjonaldagen i marka.

Haglskur i Potta

20.mai

Tok et par timer ved et større markavann denne lune ettermiddagen. Ørreten (eller sik/abbor/røye, jeg vet ikke..) var godt i farta, men vaket så klart laaaangt utenfor kastehold. Men jeg hadde god tid. Sulten var jeg heller ikke etter å ha dyttet i meg medbrakt snabbmat. En rullekebab i sekken er verdt vekta opp bakkene. Nå var det bare å sette seg ned, slenge ut en maur og vente. 

En Empididae hørte rykter om kebab

Det tok ikke så lang tid før en ørret gikk forbi og lot seg friste av flua. Slurp! Tilslaget ble registrert av sidesynet, men var likevel brukbart, og årets første markaørret var et faktum. 37-38 cm lang ca. 

Årets første markaørret