Det var meldt strålende vær på Smøla denne helga. Isen skulle være helt borte og fisket skulle visst nok være i gang. Vi (særlig Tarjei) lot ingen ting komme i veien for fiskeplanene våre.
da vi kom frem til Smøla, kjørte vi rett ned i Fuglevågen. Vi hadde en times tid å fiske på før det ble mørkt.Etter 15 min hadde jeg fisk. Det var godt å kjenne en bra fisk som går sidelengs i vannet (i motsetning til trøndertorskene tidligere i år). Fisken var ganske tynn, men med 43 cm var det absolutt godkjent for min del.
Lørdag 24 mars
På dagtid gikk vi på oppdagelsestur opp Hopaelva. Det gikk rykter om noen store rugger øverste i hølene der oppe. Elva var nydelig og det var ekstra fint å se fisk beite på små fjærmygg i den sakteflytende strømmen. Jeg rigga #3'er stanga med myggklekker og på 4. kastet satt årets første tørrfluefisk. 28 cm var likevel ikke all verden. Vi fortsatte oppover elva og kom tilsutt opp til de beørmte storfiskkulpene.
På 4. kastet kjente jeg litt lugging i flua og gjorde et dårlig tilslag.
Fisken kjentes bra ut og jeg fikk etter hvert pressa den opp slik at jeg så den. Det så ut som en kilosfisk og den kjentes veldig fin ut i strømmen der. Den ville ikke bli med hele veien opp, men den gav håp om mer fisk. Like etter fikk jeg opp et slips på 35 cm.
Tarjei prøvde lenge på en 2 kilos i kulpen nedom, men den fulgte bare etter og ville ikke ta. Vi fortsatte opp i Litjvatnet og fisket oss rundt der.
Vi fikk noe småfisk og hadde noen brukbare fisk etter. Jeg opplevde smårustne tilslag på både vått og tørt, og mye fisk slapp derfor unna. Vi avsluttet Hopa-dagen vår med å kaste snart alle fluene i streamerboksen på 2 kilosen i kulpen. Pluteslig kom den opp etter Tarjeis flue, men det stoppa med det - som det ofte gjorde med Tarjei denne turen. Vi kjørte rett fra Hopa til Fuglevågen, men det hadde allerede begynt å bli mørkt. Vi fiska i 1-2 timer her før vi returnerte til hytta etter en 10 timers fiskedag. Det skjedde lite, men jeg hadde en diger plog bak flua mi i mørket, hvorpå jeg kjente noen forsiktige napp (som å dra flua gjennom toppen på tangklaser). Tilslaget satt ikke og jeg skremte bort fisken på det neste kastet. Derfor ble det en nedtur på dagen da vi virkelig skulle slå til med storfisk begge to.
Søndag 25. mars
Vi pakka oss ut av hytta og brukte all vår tid i Fuglvågen. Vi fiska kulpene opp til vannet, men fikk bare småfisk her også. Oppe i vannet fikk vi en del ørret på 25-30 cm, men vi gikk fort lei av disse og satset alt i saltvann. Her var det stein dødt! Vi fiska i 3 timer uten å kjenne eller se noen ting. Vi snakka med en lokal slukfisker og han sa det hadde vært dårlig fiske der i år, men det alltid kom noe fisk inn 10 min før full flo. Noe tvilende satt vi og ventet på at fisken skulle komme - og det gjorde den. 10 min før full flo, som lovet, jaget det en stor fisk 5 meter fra steinen vi satt på. Tarjei kastet på den med reke og plutselig kom den jagende etter. Den tok aldri skikkelig, men vi var sikre på at den var skremt bort. Et par kast etter kommer den samme fisken (?) jagende etter og velter seg etter flua. En fisk på 2-3 kilo, men den vil bare ikke sitte. Det er vakende fisk langs land over alt nå. 10 meter bortenfor finner en fisk som ser stor ut. Jeg kaster på den med streamer, børstemark, nymfe og reke, men den viser ikke interesse. Jeg satte på 0.17mm og en #12 tangloppe og da ble det action. Siden jeg brukte synkefortom, gikk flua ganske dypt. Hvis fisken gikk rett bak flua og klarte å lage den plogen som kom, ja da var den diger. Men fisken ville bare ikke ta. Tarjei gikk 10 meter bortenfor meg igjen for å kaste på en fisk jeg hadde sett jage i området i 20 min. Dette må ha vært den største fisken jeg har sett hele turen. Og det tar ikke lang tid før den jager reka til Tarjei. Først kommer den bare etter, men så tar den skikkelig. DIGRE bølger følger da den bryter vannskorpa, men helle ikke denne vil sitte! Trolig en fisk på over 3 kilo som ikke sitter på grunn av ren uflaks. På turens siste kast komme det enda en fisk etter flua til Tarjei, men den nøyer seg med å følge etter.
I tillegg til dette klarer vi å skremme bort flere store fisker med fluesnørene. De eneste gangene de fulgte flua var når vi traff dem i hodet.
Først nå forstår vi hvorfor Smøla har fått sitt gode rykte. Så mye stor fisk innefor kastehold har jeg aldri opplevd tidligere - og i år var det visst dårlig. Selv om vi ikke fikk så mange, var vi i kontakt med veldig mye fisk denne helga. Hvis vi skal summere opp antall "garantert over 2 kilo fisk", var jeg borti 2 og Tarjei 3. Det er fortsatt noe uforløst over Smølaturene våre. Det spørs om det ikke må bli en tur igjen snart!
