Dag 1. Regn, vind og tåke. Vi parkerte bilen ved Namsvatnet og var klare for tur. Sekkene var tunge som bly og blyet skulle bæres langt. Samtidig var vinden var så sur at det fristet lite å ta pauser underveis. Første leir ble derfor enkelt og greit slått opp der energien tok slutt - etter ca 10 kartruter. Wildcat var helt utkjørt og sov i 14 timer 5 min etter at bildet ble tatt. Vinden røska hardt i teltet, regnet piska ned og temperaturen sank. Det hele begynte å minne om Tåkeheimen året før, bare at nå hadde jeg ikke fått beroligende i form av kilosfisk. Noe betenkt sovnet jeg inn.
Dag 2. Været hadde lettet betraktelig. Det lå nysnø bare et par hundre meter høyere opp i fjellet, men sola gjorde at temperaturen var fin. Insektene surret også litt rundt omkring og ga oss troa på at et godt fiskeri var like om hjørnet.
Bloddråpesvermer
Vi gikk et par km og slo leir ved hva som nesten må karateriseres som et sakteflytende vann. Det så meget forlokkende ut og jeg bare ventet på at noe sprøtt skulle skje. Spente satte vi i gang med fiskinga. Etter et par timer hadde vi bare fått hver vår knøtt på ca 100 gram. Jeg skjønte det ikke da og skjønner det ikke nå. En så fin plass må bare huse mye stor fisk? I så fall svømmer de der ennå.
Det var mer fart i et vann like ved. I løpet av 30 minutter bidro jeg til lunsjen med to ørreter på 300 og 400 gram, og da Katta like etter fikk lurt opp en på 400 gram i elva, hadde vi ikke bare hadde vi ordna oss et realt måltid, men vi var i gang!
Kvelden ble brukt til å utforske området ytterligere. Det var virkelig flott her, selv om vakaktiviteten var någet laber.
På vakpost
Etter at sola forsvant ble det kaldt igjen
Dag 3. Varmt og lite vind. Turen gikk til en krystallklar sideelv som så meget forlokkende ut. Rett og slett nydelig var den!. Vi fant tidlig en sippvakende luring ute i smeltevannet. Umulig å si størrelse, så jeg var raus. Katta snek seg i posisjon og fikk et par kast på den før hun bestemte seg for å sende noen digre bølger mot den isteden. Det ble stille i strømmen. Fisken returnerte etter en halvtime og fra min lille fjellknaus kunne jeg se at den var stor! Men også fryktelig stresset. Vannet var grunt og den skjøt frem og tilbake i strømmen som om den hadde det travelt. Det blåste opp litt så jeg mistet den av syne. Katta fikk til noen gode kast, men den tok ikke. Da vinden stilnet igjen hadde den klokelig forduftet.
Katta prøver seg på en sippvaker
Siphlonurus alternatus på menyen?
Vi fant bare denne ene fisken i elva. Jeg kastet bort nesten hele dagen (20 Tor-minutter) på fisk som vaket svært uregelmessig i et vann ved siden av. Enten vaka det for langt ut eller så nærme meg at jeg måtte fryse til is og håpe jeg ikke ble sett. Det hele ble bare klønete og jeg hadde snart ikke et fnugg av selvtillit igjen. Vi gikk derfor videre til et nytt vann hvor fisken var mindre, men hvor ting stemte bedre fiskemessig. Vi fikk bra med fisk mellom 200-400 gram her. Vi traff også på en gammel og stiv mann som så ut til å kose seg i julisola.
Siesta for Katta, men ikke for myggen..
Mye mygg i Børgefjell
Jeg får ikke reaksjon av myggstikk. Det gjør Katta. Evolusjon er på sett og vis flott. Jeg tenker da på myggen som må ha utviklet ekstra lange snabler her oppe. Å stikke gjennom to lag med ull krever det lille ekstra.
Opptelling
Dag 4. Fortsatt pent vær, men en del vind. Vi gjorde det vi burde gjort dagen før - tok turen til 'Kilosvannet', som Katta etter hvert døpte det. En frisk klekking av små vårfluer #16 lokket opp pen fisk og vi lot oss ikke be to ganger. Vi fikk i løpet av dagen lurt opp flere fine og jeg fikk posere med flest :)
950 gram
600 gram
850 gram
585 gram
Lunsj
Dag 4. Frisk bris med stormkast. Eplekjekk gikk jeg ut for å utføre et snarlig morgenstell i ført shorts og tynn trøye. Så nærme å fryse ihjel tror jeg aldri jeg har vært. Vel tilbake i teltet kunne jeg fastslå at det ikke skulle fiskes i dag, og videre at snop-rasjoneringen ikke kom til å bli snillere av den grunn. En sulten og værsjuk Wildcat måtte derfor ty til fjellets snop, om fisken skulle fått sagt det sjøl, - et stankelbein.
Merkelig nok var det bare Katta som spiste disse. Selv om det var mange ute på vannet, ville ikke fisken ha de. Pussmerkelig.
Vinden løyet akkura nok til at vi ble lurt ut av teltet og opp i vadebuksene litt utpå dagen. Få minutter etter at vi sto linet opp, blåste vi nesten på elva. I mangel på bedre ting å gjøre, stakk vi en svipptur bortom Kilosvannet. Det var tregere føre denne dagen og jeg så ikke et eneste vak i monsterbølgene. Men så lenge jeg har six-pencen på, trenger jeg visst ikke å se vak. Det er bare for meg å legge ut flua, i følge Katta. Jeg hadde egentlig gitt opp alt og drev lenge på med en 7-8 meter lang fortom med et tørrflue-tospann - en stankelbein og goddard cocktail. Planen var å få presentert dette uten tvinn og tull i den hylende vinden. Jeg prøvde meg frem med et kast på 2 meter. Så en lobb på 6 meter. So far so good. 3 sekunder senere så jeg en stor fisk rulle rolig over en av godsakene. Etter noen nervepirrende minutter kunne jeg konstatere at det var goddard-kvasten #16 som ble aftenmat. Igjen ville de altså ikke ha biffen av et stankelbein.
En superflott ørret på 46cm og 1015 gram
Dag 5. Vi hadde sett oss ut et stort vann med et utos som lignet veldig på 'Kola-brekk' som vi har sett på fiskefilmer. Da var det selvsagt verdt å vandre 5 kuperte kilometer i "pustende" vadebukser opp hit. Vel oppe gikk vi oss på tåkebanker, regn og en sur vind. Så en fisk sippvake på ett av brekkene og som vanlig var jeg raus. Katta fikk prøve, men fisken virket sporløst forsvunnet.
Katta kjører tette bukter med sin nye skihopper-stil.
Fisken tok ikke, og selv rota jeg bort en 3 hektos i tilslaget. Jeg prøvde meg på en fisk som sto trasig til, lang ut foran en stein, men hadde på fortomsoppsettet fra dagen før. Etter to forsøk satt jeg igjen med århundrets fortomsvase. Det ble ikke stort mer enn noen tullekast og lunsj før vi fant det for godt å gå rett ned igjen fra 'fattigmanns Kola'. For å hjelpe Katta med en synkende selvtillit etter noen dager uten skikkelig fisk, knixa jeg opp et par friskuser på veien ned slik at vi hadde middag. Kunne se på henne at dette var akkurat det hun trengte nå :) Dag 6. Meget pent vær og en perfekt dag for en ekspeditas! 'Navnløysa' og 'Andedammen' skulle til pers. Navnløysa var et lite vann med stor fisk som hamret ned vårfluer med en gang de forvillet seg utpå vannet. Jeg missa på en real kubbe som velta seg over vårflua mi, men fikk en trøstefisk på rundt 400 gram. Katta fikk lurt opp et par på 300 gram i en tjern like ved. Selv om jeg la ut om vannets potensial, kom 'vi' frem til at vi måtte gå videre. Dette vannet var jo bare et delmål for dagen. Jeg kunne høre 'plask' og 'plomp' fade ut der vi labbet bort fra vannet. Og for en bommert dette lå an til å bli! Vårt neste mål, Andedammen, så overbefolket ut. At jeg var sulten hjalp ikke på iveren akkurat. Vi gikk fordi en grunn bukt der en ørrettrio gikk sammen og sippvaket bare et lite fluekast unna. Småfisk!, konstaterte jeg. 'Fisk over 200 gram gjør ikke slik!'. Og slik fortsatte jeg å peke og konkludere helt til lunsjen var unnagjort. Kun takket være latskapen min ble vi enige om at vi kunne ta noen kast før vi gikk tilbake til Navnløysa. Vi fant hver vår knøtt å kaste på og angrep situasjonen med stor nonchalans. Det så veldig lett ut, men ikke f. om vi fikk de til å ta. Etter hvert klarte Katta å skremme sin fisk, da den i nysgjerrighet ville se hva det var som laget slike bølger mot den. Halvkilosfisk!, utbrøt hun. Jeg skjønte etter hvert også at fisken jeg kastet på hadde pontesial til å bikke 200 gram med god margin. Fluebytte, fluebytte, fluebytter..
Vårfluepupper skulle etter hvert bli løsning på problemet. Plutselig var det ikke så verst å dyppe flua her likevel!
Friskus!
750 gram. Spretten ørret, treig fotograf
En av sippvakerne i bukta, anslått av Belly til under 200 gram
650 gram var den gitt!
1020 gram!
Etter dette gikk vi tilbake til Navnløysa hvor Katta hadde en liten oppvisning med 2 fisk på 650 gram. Jeg blanka.
Dag 7. Pent vær, men mye vind. Katta må ha vært koma for hun husker faktisk ikke denne dagen og mener den aldri fant sted. Men Katta var fortsatt i støtet etter den gode gårsdagen og landa en pen fisk i kilosvanet på rundt 600 gram. Jeg fikk opp et par på 400-500 gram. Dagen gikk i et rolig tempo og det ble mye venting på fisk som aldri vaket.
Vinden stinlet, månen viste seg og tempen sank betraktelig. Utpå kvelden ble det litt kosefiske i 'mataukvannet'. Katta har snart gitt navn til alle de navnløse vannene på vidda her. Dette var et teltnært vann som huset mye bitevillig fisk opp mot 400 gram. Et perfekt vann for å hente seg noen måltider med andre ord. Kjøttkvalitet var meget fin her etter som de hadde spise mye linsekreps. I tillegg var de meget spreke og likte å røpe posisjonene sine ved vak. Et skikkelig kosevann.
Perfekt størrelse
Fin kjøttkvalitet
Dag 8. Pent vær, men mye vind. Vi var tomme for nugatti så da ble det brukbar nødløsning til frokost.
Firkløver er godt som pålegg!
Vi begynte på turen tilbake til Namsvatnet og campa ved 'Halvveisvannet'. Vi hadde sett oss ut dette da vi passerte det på vei inn i fjellet. Vi tenkte at ingen ville gidde å fiske her i ingen manns land, men ved nærmere inspeksjon fant vi både fiskestier og bålplasser langs med vannet. Men at det er mange som fisker der trenger ikke alltid å slå negativt ut. Halvveisvannet (som består av 3 vann). Godt Katta ikke har ansvar for å navngiving utenfor denne bloggen
Ventet forgjeves på at vinden skulle løye. Godt med noe annet enn fisk i gryta!
Vi trosset til slutt vinden og bestemte oss for å gjøre et forsøk på å skaffe middag
Vi gikk hver vår vei og møttes etter ca en time. Jeg fikk lurt opp noen luringer på Vagwing og hadde vel egentlig ordnet middag for to (de tre nederste). Katta var så omtenksom at hun ordnet med en tannpirker til måltidet (øverst).
Resten av kvelden blåste og lynte bort, og nok en gang havnet vi i stormens øye. Katta forsøkte å ta bilder av lynnedslagene (!), mens jeg krøp godt ned i soveposen. Liker ikke tordenvær. Mulig jeg er paranoid, men det virker som det alltid leter etter meg. Det samme skjedde i Jotunheimen for to år siden. Uværet passerte ikke, men sirkulerte rundt oss og slo ned nærmere og nærmere. Katta virka litt skuffa når lysshowet var over. Jeg pusta lettet ut.
Neste dag ble en lang transportetappe hvor det store høydepunktet kom på Mac'ern i Steinkjer. Hamburgermeny og coca cola. Wunderbar! Det ble en veldig fin tur med mye fin fisk. Ikke alle fikk plass i denne rapporten. Vi vil jo ikke skryte for mye av oss selv! Neste år stikker vi langt unna Børgefjell. Slik som vi har mata myggen i år blir det nok en real myggboom . Nå vet ikke jeg hvor mange egg en mygg legger, men hvis det i utgangspunktet er så mange at de delvis skygger for sola på en finværsdag så er det allerede for mange.
