GFTJ 29 juli

Jeg og Helge tok en overnattingstur på fjellet. Det vaket bra der oppe og jeg fikk lagt flua ut i vaket til en stor fisk allerede etter 5 minutters fiske. Den ville ikke ha vårflua og fisken skulle vise seg å være i det vanskelige hjørnet. Jeg prøvde elkhair caddis, goddard caddiser, streaking caddis, parachute caddis og dyret, men fiskene var som regel oppe en gang også forsvant de ned igjen. Mest irriterende var det når fjellets største fisk må ha vaket i den vanskeligste tjønna. Hjertet hamra der jeg stripa inn en goddard #12 over vaket 15 sekunder etter at den var oppe. Den ville såklart ikke ta. Hadde den tatt, ville den nok ha revet av 0.13 fortommen min uansett. Helge fikk en på 3 hekto på W.bugger og hadde en til etter. Først da det mørknet fikk jeg min sjanse. En brukbar fisk vaka helt inne i sivkanten. Jeg hadde 3 kast over den hvor den burde tatt, men nei. Jeg hadde prøvd snart alle vårfluene min denne dagen uten respons. Jeg måtte grave dypt. I en blå fox box fant jeg de gode, gamle og enkle palmer vårfluene mine. De har vært redningen før. Flua satt mye dypere i vannet og på første kastet tok den. Fin fisk på ca 39 cm. Litt etter tok jeg en til på ca 33 cm før jeg etter hvert tok en kresen fisk på 38cm på en streaking caddis i vill fart. Mista to fisk til etter dette. Jon Arne spiste de til middag og jeg glemte å ta bilde. Neste morgen hadde jeg en stor sjanse på en bra fisk, men den refuserte stankelbeinet mitt med en stor hvirvel. Ikke bra, ikke bra. Alt i alt en bra tur selv om fisken var litt vanskelig.

Toåa

Lite vann og vanskelige forhold. Fisken gikk ikke på elva, og vi så mye fisk som fortsatt var ute i sjøen. Elva skal visst være ekstremt bra når det er mye vann og like dårlig når det er lite. Veldig fin flueelv.

Purkejakt 2

Ett napp! Fisken var noe tregere enn sist. Fikk gravd ut gytebekken og med litt mer arbeid til kan nok fisken gyte der oppe.

Purkejakt del 1

For 3 år siden mista jeg en fisk i SMTJ som garantert var godt over kiloen. Om denne fortsatt svømmer rundt vet jeg ikke, men sannsynligheten for at det ligger noen purker på 1-2 kilo på bunnen der, ser jeg på som stor. Men det er nok ikke mange. Etter å ha svippet innom grønnfjellet (og mista to fisk i tilslaget) kom jeg meg ikke i gang før nærmere halv ett. Det var da ikke et vak å se selv om det var helt vindstille. Jeg fiska først med tørrflue, men etter en time med blindfiske gav jeg opp det. Det hadde fortsatt ikke vaka noe sted.

01:30 Jeg konsentrerte meg om den delen av tjønna der jeg har mista min livs største fisk. Kast på kast, men ingen ting. Så hørte jeg det vake inne i liljene. Det er det groveste ørretvaket jeg har vært vitne til i ferskvann. Moralen stiger. Tykk tåke kommer inn og jeg ser såvidt stangtuppen


02:30 Tåka har lettet litt nå. NAPP! I tilslaget ser jeg en stor hvirvel. Den sitter ikke. Tenk om det var ei purke? Etter 10 min hører jeg igjen et skikkelig bra vak. Jeg ser det ikke, men jeg skvetter skikkelig siden det ikke er langt unna.


03:00 Napp og den sitter. Skuffelsen er stor når den rister på hodet som en småfisk. Jeg tenker igjen statistikk og sjansen for å få en av de 8 som er satt ut i år er absolutt tilstede. Den kjennes ikke stor ut, men jeg får den aldri opp i overflata. Hmm, kan det være en av de finneklipte fra i fjor høst da. Etter 5 min har jeg fisken på samme sted. Den drar ikke ut og den går 15 cm under overflata. Jeg har knute på snøret og har bare noen få meter å gi om den skulle stikke. Jeg driver mot liljene og fisken ser sin sjanse. Jeg må kjøre den hardt nå og da kjennes den bra ut. Kan det være ei purke likevel? Det må i så fall være ei minipurke. Jeg får den bort fra liljene og opp i håven. Kjempefin fisk, men selv om det en brei over nakken har den ingen purkemage. Jeg har et lite håp om kilosfisk der jeg sitter og kakker den for måling og obduksjon. 43 cm (og noen få mm) og magen er ganske tom. Vi snakker ikke k-faktor 1,25 her akkurat.


04:00 Prøver meg litt med streaking caddis etter at jeg ser et vak innenfor kastehold. Den tar med et smell, men denne gangen er det ingen tvil. Fisk fra årets utsetting.


04:30 Jeg gir meg for kvelden. Mentalt hadde jeg gitt meg for lenge siden. Purkene slapp unna for denne gangen, men jeg vet de er der. Tvilen hadde begynt å ta meg etter at jeg ikke hadde sett noen til de på 2 år, men nå kan jakten fortsette.

Froskedammen 21-22 juli

Froskedammen skulle igjen vise seg å være vanskelig. Det skjer fortsatt mer under overflaten enn over og vakeaktiviteten var ganske laber. Jeg startet turen bra med en fisk på 39,5 cm. Den hadde såvidt vist seg i overflaten og da sto jeg 200 meter unna. Jeg var ganske usikker på hvor den stod nøyaktig og den gidda heller ikke flytte seg lange veien for å ta flua. 5 kast i samme område og det var de esktra 10cm som ble avgjørende. Den tok en goddard caddis krok 18. Litt senere fikk jeg en til på 32-33cm. Jeg fant en puppespisende fisk i nabotjønna og etter å brukt samme taktikk som på den forige, tok den "dyret" krok 12. Jeg var skikkelig i støtet med 100% krokingseffektivitet på fisk som langt fra var bankers. Men så begynte motgangen. Utpå kvelden i drømmebukta mi oppdager jeg en fisk som står helt inne ved land. Den ruller over flua, etterlater seg store ringer og flua kommer poppende opp fra vannet. Vi tok kveld med Tarjeis gledeshyl over en fisk på 20 cm. Vi slapper av til 5 før enkelte la seg til å sove. Jeg jaktet morgenfiskene. Jeg klarer aldri å kroke disse fiskene av uante grunner, og det skjer nå også. En fisk på mellom 40-42 cm går og tar alt den kommer over 6 meter fra land. 5 vak på rappen også tok den flua. Den velter seg over, men sitter ikke. Tilbake i froskedammen speidet jeg etter vak, men det var totalt dødt. Selv ikke noen timers søvn hjalp noe særlig. Først drar jeg flua ut av et vak, før jeg ryker (!) en fisk, som trolig er bra, i noen vannliljer. Også videre utover dagen minnes jeg på hvorfor jeg prøver å finne gode alternativer til goddardene, særlig på slike stiller dager. Fisken tar forsiktig og flua blir med under før den popper opp igjen. Sjansen er blåst. Dette skjer to ganger og den siste gangen er det irriterende store hvirvler bak flua. Krokingsstatistikken min ble plutselig ikke så bra. Likevel er det nok Tarjei som ergrer seg mest denne turen. Han fikk en på 32-33 cm før han kaster på "storfisken" som vi så vake minst 20 ganger dagen før. Etter en stund tar fisken, men tilslaget kom litt tidlig. Spekulasjonene om vekt starter på kiloen og oppover.

Desperasjonen..

GFTJ 20 juli

Endelig litt sol, varme og håp om å se insekter. Men det var helt dødt både på land og på overflaten. Ikke så det ut til å klekke noen ting heller. Jeg fikk en på rundt 35 cm på en stigende vårfluepuppe og dro flua ut av vaket til en annen brukbar fisk. Gikk ned til SMTJ hvor jeg til min store overraskelse mista en veldig fin fisk. Tok på vårflue 20cm fra land, men kjørte seg fast i vannliljene.

GFTJ 19 juli

Jeg måtte komme over internoppgjøret mot Roar så fort som mulig. Jeg surret fluer for harde livet hele natta og ved morgengry hadde jeg funnet drømmeflua. Det var på tide å komme seg til fjells! Det var rimelig surt ute og på fjellet var det enda verre. Tåke og regn, og den kalde vinden snek seg opp ryggen på vadejakka. Det var ikke et insekt å se og det vaket heller ikke. Jeg har fisket her før i lignende vær og det har vært helt håpløst. Jeg satte på en av nattens kreasjoner og på to kast hadde jeg fått to fisk på 3 hekto. Jeg gikk opp en vanskelighetsgrad og skiftet til ei tjønn med større snitt. Der vaket det der jeg dumma meg ut på turen med Lars. Jeg la ut flua midt i vaket og ett sekund senere satt den på. Den kjentes mye bedre ut enn de to foregående. Selvsagt måtte den kjøre seg fast i sivet. Fortommen hadde bundet opp store kvaster med siv og jeg kjente fisken bare såvidt i andre enden. Jeg var usikker på størrelsen, men jeg ville ikke risikere å ryke den med å legge press på. Derfor ble det av med støvlene og vassing. Jeg hadde gjørme til over anklene og vann til over knærne. Heldigvis kunne jeg nå tak i fisken nå. Da jeg skulle håve, gjorde den et siste fluktforsøk. Det sang i den 5 meter lange fortommen i det sivsåtene gikk til værs og fisken stakk av utover. Kritisk. Jeg holdt stand ute i sivkanten og skulle ikke la dette skje en gang til. Med beina godt planta gjørma fikk jeg presset fisken inn igjen og opp i håven. Jeg stabba meg inn til land og fikk målt fisken til 43 cm. Tredje fisken som har k-faktor lavere enn 1 for året i denne tjønna. Denne ble derfor med hjem. Jeg begynte å bli kald. Den sure vinden så heller ikke ut til å gi seg. Hadde etter en halvkilosfisk som konsentrerte seg mer om å lage en skikkelig plaskevak isteden for å gape over flua som lå helt rolig. På grunn av det sure været gav jeg meg leeeenge før jeg hadde planlagt. Det var godt å få en tur med bra utelling. Og i natt skal jeg lage flere gofluer!

Internoppgjør 18 juni - Vollvatnet

Amerikanerne sier ofte "a walk in the park" om enkle gjøremål. Jeg sier heller "internoppgjør mot Roar". Sist jeg tapte var vel under laksefiske i 1998, jeg husker ikke helt. Jeg innkassert seieren mens jeg gomlet et stort skolebrød i bilen på futura. Jeg så ingen Roar med Vollvatnet. Hadde han tatt til fornuften og heller prioritert malearbeid? Neida, han kom tuslende etter en stund. Det begynte dårlig for min del. Jeg hadde fisk etter nå og da, men fikk de ikke til å sitte. Roar fikk etter hvert lurt en fin fisk. 37 cm og årsbeste for hans del, og på et svært ubeleielig tidspunkt for min del. Jeg ble litt nervøs, satte på en skikkelig storfiskflue, men kjente ingen ting. Like før vi skulle flytte oss videre hadde jeg en skikkelig slag på flua med digre hvirvler bak flua.

Det ville seg ikke. Jeg skifta mellom vått og tørt og fikk etterhvert en ansjos på 7 cm. Det var hvertfall en start. Med stigende vårfluepuppe begynte det å gå litt oppover med størrelsen på fiskene, men det stoppet på ca 34 cm. Mot slutten fikk Roar enda en bra fisk 37,5 på vårflue. Jeg ble desperat nå. Jeg på storfiskflua igjen. Roar hadde begynt å pakke sammen mens han mumlet noe om arbeid. Jeg hadde ikke tenkt å gi meg så fort! Jeg karret meg opp på et berg jeg tror få gidder å forsere og kastet i vei. Det begynte å bli mørkt nå. Jeg kjente et halenapp, så ett til, men så var det hele slutt. Roar måtte legge seg (det var jo tross alt snart mørkt) og jeg måtte kjøre den lange veien hjem med tunge tanker i hodet.

På fisketur med Tor og Lars

Vi tok en kveldstur til GFTJ for ta en liten duell med tørrflue. Lars hadde med seg sin egen lille eske med eksklusive fluer bundet av Andrè Brun og hadde innkassert seieren allerede på veien opp. Lars fikk den første og største sjansen. Hele tre fisker vaket innenfor kastehold og det har jeg aldri opplevd før. Lars valgte å kaste på den vanskeligste og blåste det kanskje av den grunn. Vakinga stoppa mistenkelig fort hvertfall. Så var det min tur. Vi hadde sett ett vak på andre siden av tjønna og jeg har tidligere sett hvordan fiskene går akkurat her. Jeg la flua ut 1 meter fra sivbeltet 5 meter til venstre for der jeg så fisken. Etter ett minutt begynte jeg å snakke til lars. Fisken tok og jeg gav tilslag alt for sent samtidig som jeg hørte "føl me din tosk". Ny tjønn og nye muligheter. Vi fant to fisker som vaket og vi kastet på hver vår. Min fisk tok og Lars' tok ikke. Det var en veldig sprek fisk, men den var mye mindre enn jeg trodde - rundt 3-4 hekto. Så skifta vi beite igjen og Lars skulle få sin hevn - nesten da. Han sov da fisken tok og tilslaget kom for sent. Jeg ble derfor endelig vinneren av brødreduellen!

Angvika - Costanzas hotspot

Etter å ha gått over 14 dager uten å kjenne et skikkelig utras var abstinensene store ( i år blir vinteren hard!) Noen utbedringer måtte gjøres etter at marryaten gjennom 10 års tro tjeneste begynte å vise aldringstegn under kjøring av fisk. En Danielsson med 200 meter backing var perfekt for formålet - jakten på Costanzas 5 kilosöringer. Dorgen gikk! Jeg psyka ut Tarjei etter ett minutt da jeg åpna streamerboksen. Det glinset og glanset i flotte sildefarger mens thuefluene (kampanjekvalitet) var delvis oppløste. Jeg prøvde ut "son of dad" - etterfølgeren av Tors deceiver, mens Tarjei lånte flue og viste Thueflua ryggen. Så var det i gang. Det begynte med mye småsei. Vi fikk ikke sluppet ut før det var ny sei på. Innimellom fikk vi en og annen småørret og jeg mista en 4 hektosfisk ved ripa. Tarjei fikk etter hvert også en lyr på rundt 1,5 kilo. Nok var nok og jeg satte på Tors D. og Tarjei thueflua - klart for duell! 10 min etter flueskifte hadde jeg et napp som var så hardt at stanga slo ned i båten. Godt mulig det var lyr, men det går mye stor ørret òg akkurat der. Vi fikk dorget oss gjennom et seibelte og bort til godplassene hvor vi fisket mye fra land tidligere i år. Der tok min første skikkelige ørret for dagen. Jeg hoiet og fikk opp stemningen i båten mens snella ulte. Det hele var idyllisk helt til jeg hørte en stemme si: "ok ok, stram opp den bremsen nå da!" (for de som følger bloggen er vel diagnosen lett å stille her). Fisken var fin selv om ikke bremsen var på maks hardkjør. Det hele gikk bra helt til den rotet seg inn i Tarjeis løssnøre og Thueflua satte seg fast i Tors D. Jeg fikk løst snøre og plutselig var det Tarjei som kjørte fisken!! Etter litt nervøs kjefting var det jeg som kjørte fisken igjen, og fikk løftet om bord en kilosfisk på 46,5 cm.

Den hele var som det skulle være oppe i båten nå og jeg kjente en indre fred og ro. Jeg fikk opp en 1,5 kilos lyr jeg også, men så snudde det litt. Tarjei fikk opp to ørreter på 38 cm (rundt 6 hekto) også slet jeg Tors D. under kjøring av fisk (trolig en lyr) inne på grunt vann. Ikke nok med det - nå skulle vi inn i Costanzas paradis og jeg hadde mista trumfen min. Jeg gikk tilbake til SOD-flua. Så var det i gang. Vi putret oss rundt små odder og giftige bukter hele veien og alle stedene så ut som perfekte ørretplasser. Sei-sei-sei-sei-sei-sei-sei-sei-sei også smallt det på en bra fisk hos Tarjei. Løssnøret mitt var inne og det hele gikk for seg udramatisk. Til og med landingen gikk på første forsøk (jeg trenger 5-10 forsøk på landing uten håv). Turens fineste ørret på rundt kiloen. Etter at Tarjei snøvlet frem noe om polske babes på en etter ryktene bra rasteplass langs ruta vår, ba jeg ham pent om å sette kursen hjemover. Halvveis langs Costanzastrekket fikk jeg utlignet med en ørret på rundt 45 cm og det var nå 3-2 (i antall ørret over minstemål). Landingen av denne var dramatisk mesteparten av kjøringen befant seg i "kritisk fase" med mange dårlige forsøk på landing. Det gikk heldigvis tilslutt. I tillegg fikk jeg opp 3 lyr til på rundt 1,5 kilo. Som lyrkonge kan jeg også slå ihjel myten om at lyren er sterkere enn ørreten - det er bare bogus!

Kroka småturer i juni

Jeg tok noen flere småturer i Kroka uten at fisket var særlig bra. Som i fjor var det store vårflueklekkinger 100 metrer fra land og sporadisk kom det en og annen fisk inntil land. Jeg gjorde nesten suksess med en elk hair caddis, men store hvirvler etter bra fisk som var skikkelig på hugget var så nærme jeg kom stor fisk med vårfluene. Vårfluene ble først aktuelle i skumringen før det faktisk ble bekmørkt. På dagtid holdt fisken seg for god til å vake. Klekkinger av caenis og en og annen vårflue fikk være i fred. Når jeg ikke visste hvor fisken var, og slik heller ikke kunne teste hva den tok, ble det veldig frustrerende å gå der. Attraktorfluene hadde jeg liten suksess med, men en caenisnymfe krok 18 mista jeg et par på rundt 35 cm og en som var langt større. Den siste tok på 40cm dypt vann, 1 meter fra land. Så konklusjonen i år som i fjor for juni kontra mai er tregere fisk og flere fisk mista. Godt jeg ikke lager statistikk ut av krokingseffektiviteten min i år. Den har vært veldig svak.