GFTJ 19 juli

Jeg måtte komme over internoppgjøret mot Roar så fort som mulig. Jeg surret fluer for harde livet hele natta og ved morgengry hadde jeg funnet drømmeflua. Det var på tide å komme seg til fjells! Det var rimelig surt ute og på fjellet var det enda verre. Tåke og regn, og den kalde vinden snek seg opp ryggen på vadejakka. Det var ikke et insekt å se og det vaket heller ikke. Jeg har fisket her før i lignende vær og det har vært helt håpløst. Jeg satte på en av nattens kreasjoner og på to kast hadde jeg fått to fisk på 3 hekto. Jeg gikk opp en vanskelighetsgrad og skiftet til ei tjønn med større snitt. Der vaket det der jeg dumma meg ut på turen med Lars. Jeg la ut flua midt i vaket og ett sekund senere satt den på. Den kjentes mye bedre ut enn de to foregående. Selvsagt måtte den kjøre seg fast i sivet. Fortommen hadde bundet opp store kvaster med siv og jeg kjente fisken bare såvidt i andre enden. Jeg var usikker på størrelsen, men jeg ville ikke risikere å ryke den med å legge press på. Derfor ble det av med støvlene og vassing. Jeg hadde gjørme til over anklene og vann til over knærne. Heldigvis kunne jeg nå tak i fisken nå. Da jeg skulle håve, gjorde den et siste fluktforsøk. Det sang i den 5 meter lange fortommen i det sivsåtene gikk til værs og fisken stakk av utover. Kritisk. Jeg holdt stand ute i sivkanten og skulle ikke la dette skje en gang til. Med beina godt planta gjørma fikk jeg presset fisken inn igjen og opp i håven. Jeg stabba meg inn til land og fikk målt fisken til 43 cm. Tredje fisken som har k-faktor lavere enn 1 for året i denne tjønna. Denne ble derfor med hjem. Jeg begynte å bli kald. Den sure vinden så heller ikke ut til å gi seg. Hadde etter en halvkilosfisk som konsentrerte seg mer om å lage en skikkelig plaskevak isteden for å gape over flua som lå helt rolig. På grunn av det sure været gav jeg meg leeeenge før jeg hadde planlagt. Det var godt å få en tur med bra utelling. Og i natt skal jeg lage flere gofluer!