Brattfjorden 22. april

Fangst fra "bilstrekket" godt inne i Brattfjorden. Fiskeredskap: rosa reje #10. Fisken veide 695 gram. Det var en del småfisk som var aktive på vakefronten, og de beit så lenge jeg traff med kastene (hvilket skjedde ca en gang i timen:). Da det begynte å skumre, så jeg flere ørreter over kiloen rulle seg i overflata godt innenfor kastehold. Aktiv, stor fisk som virker på hugget - bedre forhold skal man faktisk lete lenge etter. Men jeg var alt for sulten til å fiske på de, og for ikke å snakke om migrenen jeg hadde slitt med hele dagen! Jeg suste isteden hjem og nippet nedpå et par Nansen XO.

Rejetryll på Smøla 19.-20. april

I år var det uvanlig mange skjær i Smølasjøen. Buzz hadde indirekte knekt sjøstanga til Rom og Romøren selv hadde knekt langfinger'n på kastearma. Også det kan vel sies å være indirekte. Årets Smølapåske hang med dette i en tynn suffix fortom.. 

Jeg gikk likevel i gang med å rydde sjøørretboksen min. Med tiden har dette blitt en tumleplass for fantasifluer blottet for funksjonalitet. Og det holder bare ikke i dagens konkurransesamfunn. Noe måtte derfor gjøres. Etter å ha plukket ut alt i kategorien "ubrukelig", satt jeg igjen med to sildefluer, tre hvite wolly buggere og to reker. Jeg møtte bindeveggen. Det ville ta evigheter å komme i mål med dette prosjektet! Heldigvis strakte Wildcat ut en hjelpende hånd og sendte meg et knippe trønderreker til bursdagen min. En god start den nye boksen!

 Snacks fra Katta - starten på en ny og bedre flueboks

Rom visste råd. Med ny, ultralett Thuestang skulle han tross handicap klare å "kippe" ut flua de nødvendige meterne. Etter en prøverunde i fjæra kvelden før planlagt avreise, kunne vi konstatere at Rom var fiskbar. 10 lyr på en times fisking!, jeg hadde bare fått to. Det ble tur!

 

Eufori!

Vi fikk fine forhold med lite vind og det tok ikke land tid før vi fant vakende fisk.

Wildcats reker falt i god smak hos småfisken ;)

Og de litt større..

Denne fisken hadde en avslitt, smårusten flue i gapet. Ikke bra. Hvert fall ikke med 0.30 sen som var brukt her! Etter en rask opprydnig med tanga fikk den svømme videre

Jeg var vel på fisk nummer tre før Rom var i gang. Men Rom kan aldri avskrives i en fiskesituasjon, selv ikke med handicap. Det luktet storfisk..

Rom in action

 

Bandasjert skinne er fin å bremse fisk med..

1650 grams - i'm the man!

Brunfisk på 1650 gram gir visst stor respekt i "Støingmiljøet". Dette fordi vi snakker potensiell tokilosfisk i bra kondisjon, og tokilosørret tatt under imitasjonsfiske i fjæra er meget respektabelt. Jeg synes nå de drar det vel langt. Men det var likevel ikke til å unngå at Rom, i kjent stil, flekket sitt snuskulørte glis med påføgende gestikulering og verbal undertrykking. Smølarekord, og intet mindre var det.. og med handicap da gitt! hoi hoi hoi! I rettferdighetens navn delte jeg opp klassene i "støingklassen" og "blankfiskklassen", og slik ledet vi nå hver vår klasse. Dette lindret svartsjuka noe..

Fisken fikk svømme videre

Vi traff så en kar som kom padlende i kano. Han bodde i Oslo, men kom opprinnelig fra Tyskland. Og nå var han på oppdagelsesreise til Smøla. Hans navn var 'Jürg, som i Jürgen'. 'Og som i Klinsmann', spurte jeg? Han ble merkbart nervøs og avfeide litt for blankt at han ikke var den tidligere storspilleren. Men utover at vi møtte Klinsmann, så var det spesielle at blogginnleggene fra Smøla faktisk hadde inspirert han til å reise opp hit for å prøve ørreten! Jeg tror det er første gangen Cag-teamet har bidratt med noe i positiv forstand. Klinsmann hadde fått en litt trå start på fisketuren med mye småfisk, men sånn er det på Smøla. Lunefullt. En annen ting han likte med bloggen var at det var så avslappende lite storfisk på trykk her. Man fikk liksom ikke mindreverdighetskomplekser av å lese. Makan!! 

Rom og Klinsmann

Vi gikk hver til vårt. Vi trengte sårt proviant og tok turen til Straumen. Statoilen til Kjell var nå helt nedlagt og ICA-butikken hadde blitt til joker. Det var derfor verken bensin, fisketips eller importøl å oppdrive på Straumen. Det siste var kanskje like greit siden vi kjørte "budget" denne gangen. Vi fikk med oss noen ringnes og et knippe pølser, før vi suste tilbake til sjøen for å sette opp telt og fiske videre.

Vi hadde vel ikke stortrua på fiskinga etter flere nappfrie timer. Men da det så som mørkest ut ble reka mi brutalt torpedert av noe stort. Smølarekord? Mistanken ble forsterket i det "Mr Sjøørret" kom til for å beskue duellen. Han så fisken rulle seg i overflata og skjønte med en gang at det hele snart var over. Noe skuffet uttrykte han: 'helvete..'. Hver gang jeg la press på så ristet den på hodet. Den satt dårlig. Etter noen nervepirrende minutter fikk vi den opp i minihåven. I samme sekund kom flua sprettende ut gapet. Litt tilfeldigheter, litt flaks og mye skills!!:)

63cm og 2.6 kg!

Litt utpå kvelden kom Le Chäffeur og Basse. Ja, også Ole-Johnny Hopen da. Han pleier å dukke opp når det fiskemessig går litt trått for Rom. Hvitt pannebånd var visst inn i Bærum akkurat nå, kunne han fortelle. Chäffeuren og Basse blanka, men var vel strengt tatt mer opptatt av leirliv og arkeologi enn fisking. 

Bålkos. OJs intense blikk gjorde at de andre kom litt ut av fokus..
 

Noen hadde tatt med seg en slukstang (OJ?). Hvem det var ville ingen innrømme, men Basse var så uheldig å plukke den opp mens jeg filmet litt i leiren

Hvis blikk kunne drepe: 'Ikke film meg når jeg holder slukstanga!!!'. Ok, hva med et stillbilde?

Dag to ble vanskelig. Vi fikk noe "pjæsh" og mislyktes på en pen fisk hver. Dag to er alltid
vanskeligere enn dag en på Smøla. Klinsmann hadde en teori på at det er bra bare annen hver dag her. Kanskje er det noe i det? Jeg så ingen tegn til marginata på min ekspedisjon i ferskvann, men mye steinflueaktivitet.