Jeg så ingen Roar med Vollvatnet. Hadde han tatt til fornuften og heller prioritert malearbeid? Neida, han kom tuslende etter en stund. Det begynte dårlig for min del. Jeg hadde fisk etter nå og da, men fikk de ikke til å sitte. Roar fikk etter hvert lurt en fin fisk. 37 cm og årsbeste for hans del, og på et svært ubeleielig tidspunkt for min del. Jeg ble litt nervøs, satte på en skikkelig storfiskflue, men kjente ingen ting. Like før vi skulle flytte oss videre hadde jeg en skikkelig slag på flua med digre hvirvler bak flua. 
Det ville seg ikke. Jeg skifta mellom vått og tørt og fikk etterhvert en ansjos på 7 cm. Det var hvertfall en start. Med stigende vårfluepuppe begynte det å gå litt oppover med størrelsen på fiskene, men det stoppet på ca 34 cm. Mot slutten fikk Roar enda en bra fisk 37,5 på vårflue. Jeg ble desperat nå. Jeg på storfiskflua igjen. Roar hadde begynt å pakke sammen mens han mumlet noe om arbeid. Jeg hadde ikke tenkt å gi meg så fort! Jeg karret meg opp på et berg jeg tror få gidder å forsere og kastet i vei. Det begynte å bli mørkt nå. Jeg kjente et halenapp, så ett til, men så var det hele slutt. Roar måtte legge seg (det var jo tross alt snart mørkt) og jeg måtte kjøre den lange veien hjem med tunge tanker i hodet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar