I mangel på noe mer spenennde å gjøre, pakket jeg og Rom for en todagers tidligfiske i Trollheimen. Destinasjonen var noen vann som lå på 900-1000 moh. Vi er ikke lokalkjente der oppe, og selv kjentfolk visste knapt opp-ned på kartet når vi spør om tips og råd. Dette luktet storfisk. Etter to timer i bil, fem kilometers gange og 800 høydemeter.... Skiføre.
Men man kan jo alltids tørrtrene på kasteteknikken
Rom konkluderte med at det var den desidert dummeste ekspedisjonen vi har lagt ut på noen gang. Jeg måtte si meg enig i det. Vi endte til slutt opp i en smeltevannspytt som lå 750 moh, i håp om å gjøre dette til noe mer enn en fottur. Vannet var glassklart og iskaldt. En og annen fjærmygg prøvde å stikke av fra elendigheten og et og annet stankelbein rotet seg utpå. Spordarisk vaking og litt vanskelige forhold. Men vi kom i mål på et vis. En liten knert lot seg lure av et stankelbein.
Blank som en sjøørret
Vi skjønte det ikke var så mye mer å hente her og droppet overnattingen. Fire timers kjøring og en mils gange må kalles en brukbar innsats for en 150 grams fisk.
Men man kan jo alltids tørrtrene på kasteteknikken
Rom konkluderte med at det var den desidert dummeste ekspedisjonen vi har lagt ut på noen gang. Jeg måtte si meg enig i det. Vi endte til slutt opp i en smeltevannspytt som lå 750 moh, i håp om å gjøre dette til noe mer enn en fottur. Vannet var glassklart og iskaldt. En og annen fjærmygg prøvde å stikke av fra elendigheten og et og annet stankelbein rotet seg utpå. Spordarisk vaking og litt vanskelige forhold. Men vi kom i mål på et vis. En liten knert lot seg lure av et stankelbein.
Blank som en sjøørret
Vi skjønte det ikke var så mye mer å hente her og droppet overnattingen. Fire timers kjøring og en mils gange må kalles en brukbar innsats for en 150 grams fisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar