Froskedammen 13. juli

Det var dagen derpå Roms bursdag og vi fikk hanglet oss opp til Froskedammen først kl 22:30. Til tross for at smogen lå tykk der oppe vaket det 3 fisk i rykebukta samtidig (!). Slike sjanser får man ikke ofte her og jeg skulle få æren av å kaste på de. Jeg gikk for en palmer #20 slik at det skulle bli lettere for de giddesløse fiskene å spise den. Det tok mange kast, men da majesteten først kom var det litt av et skue. Den gikk rolig opp, først hodet, så pukkelryggen og til slutt halen. Ørretvak på sitt vakreste! Tilslag. Satt ikke. Bare drukna flua. På andre siden av vannet sto Rom med Goddard og drillet sin andre pjolter for dagen. "Gosh så gøy, det gjelder bare å treffe så får du de!". Det svartnet for meg.

Jeg skle tidlig ned i posen mens Rom gikk rastløs rundt store deler av natten. Han ble for ivrig på fiskeriet og umerkelig kom smogsyken på han. Man skal ikke gå lenge alene under slike forhold før hallusinring er et faktum. Jeg våknet noen ganger av at Rom snakket med seg selv eller noen han trodde var meg. Jeg begynte å bli litt bekymret, men ikke mer enn at jeg sovnet igjen. Da tåken lettet tidlig neste morgen, kunne en søvnløs Rom berette om skuer og opplevelser så kreepy at de ikke egner seg på trykk. I dagslys fikk han endelig sjelefred og sovnet.

Vadeplaner har aldri hatt noe for seg her oppe, men da en pen fisk hadde vist seg utenfor kastehold 7-8 ganger måtte jeg bare prøve. Sluggerten hadde stilt seg inn på voksne vannymfer og der var jeg helt blank i flueboksen. Jeg prøvde meg med diverse vårfluer, men det virka som om det ble bare krøll for fisken. Den tok to ganger, men ikke like helhjerta som når den tok øyenstikkerne. Flua ble drukna som vanlig. Rom hadde våknet og fra mosesenga si oppfordret meg til å prøve et stankelbein isteden. I denne brisen var kanskje ikke det så dumt. På det første skikkelige flytet kom den og tok flua på skikkelig stankelbeinvis. For en fryd! Jeg sto i undernickers'n og kjørte på pen fisk i solbrisen, og med et stankelbein festet 0.18 spiss var det nok et lite forskuddsglis å spore i munnviken. Jeg gjorde meg opp noen tanker der den dro ut 6 meter backing. Det kunne sett stygt ut med mitt tidligere oppsett. Den gikk seg såklart fast i landingsfasen, men med denne flua og så solid spiss ble det bare som krydder å regne. Ute i sivjungelen kunne jeg hente opp en flott fisk på 43,5cm og 975 gram.

Siden det ikke vaket og kroppene våre led av lettere fatigue, ble det mye mer avslapping enn fisking denne turen. Oppskriftsmessig kom et av de få vakene bare 5 meter fra oss. Ut på den stille overflata daska det ned et stankelbein på den ene siden av vaket og en goddard på den andre. Den gikk for goddarden og det under forhold jeg ville sagt var ufiskbare med denne kvasten av en imitasjon. Det ble noe drama der snella til Rom gikk i stå, men dette hadde han vært ute for før. Pen fisk og en fint punktum for turen. Tror ikke vi fisket mer enn 2-3 timer hver denne utflukten.

IMX i full flex

Litt slurvete snelle

Pen fisk som ble satt tilbake