Tynningshelg og 5 Anthon Berg 26-28.september

Fryktelige værmeldinger gjorde at alle usikre fjellstikk ble valgt bort til fordel for et lavereliggende sikkerstikk. Fosterlågen trenger tynning, og jeg samlet det jeg hadde for hånden av fiskekompetanse for å redde en nedadgående bestand (mhp størrelse). Samtidig følte jeg eleven var moden for litt vind og blest. Siden jeg fort innså at frøken eplekjekk ville utfordre meg til internkonkurranse, fikk hun fint se til å lage sine egne fluer. Jeg har sett verre nybegynnerfluer enn dette, og angret meg fort på at jeg ikke kom med noen "tips" underveis.

Da vi ankom Trøa, lå det en 5-pakk med 'Anthon Berg marsipanbrød' på gjesteromsputa. Jeg prøvde selvsagt å knixe de unna usett, men ble såklart tatt på fersken av frøken detektiv. Siden 5 ikke er delelig med 2 i hele brød, ble det en duell om hvem som skulle få gosse seg med det siste. Reglene var enkle - størst fisk i løpet av helga og brødet er ditt.

Fredag 26.september: Roar ble skremt av vinden og meldte forfall fra tynningsutvalget som ble utgjort av meg, Rom og Wildcat. Dagen startet med lite vind og finfine fiskeforhold. Rom var fortsatt på Stampa, så første økta ble det bare meg og eleven. Jeg tok fort en 5-6 fisk og fikk senket skuldrene mens Wildcat bare hadde fisk etter. Kanskje de trodde vindknuten(e) var en skikkelig godbit og bet på den? Jeg lo inni meg, før jeg lo høyt for utpsykingens skyld. Men katta fikk etter hvert dreisen på stang og snøre, og snart begynte en og annen fisk å henge seg fast i enten krok eller fortom. Og det så ut som om de var større enn mine! Skuldrene strammet seg plutselig opp igjen. Jeg fikk likevel tatt meg sammen og dratt opp en del fisk, men ingen av disse var klare 'Anthon Berg bjesser'. Etter endt økt var det 24-3 til meg, men i AB-konkurransen stod vi begge med en bestenotering på 32 cm.

Økt 2 gikk til Duelvosen og nå var Rom på plass. Det er uvisst hva som rørte seg i hodet hans der han så utover den Blanke overflata.

Rom ble fort kvitt Lågen-spøkelset og vinsjet inn den ene fisken etter den andre. Wildcat fikk også bra med fisk. Jeg gikk til et lurested hvor det aldri står mye fisk, men alltid en og annen fin en. Og fisken tok den, men raspa seg langs en gruskant slik at jeg røyk! Utilgivelig teit spissvalg. Dette var større fisk enn 32 cm! I bakgrunnen hørte jeg plasking og hoiing fra de to andre. Etter endt økt hadde Rom 8, Wildcat 5 og jeg 2. Status quo i Anthon Berg konken. Jeg fant desverre trøst hos Edvins plommevin den kvelden, noe som bare gjorde vondt mye mye verre.

Lørdag 27.september, Sagelvosen: Været var ufyselig, men SPSS (statistikkprogram) var mer ufyselig. Vi gikk løs på økt 3 i sur vind, og en litt lei hodepine for min del. Fisken stod bare på ett sted og vi delte broderlig på dem: 8-8.

Søndag 28.september, Duelvosen: Været var tidvis bra, men tidsvis også helt forferdelig. Etter et par økter med foruroligende resultater, kom jeg meg frempå igjen med en kjapp 6-0 ledelse i økt 4. Jeg snek meg tilbake til gropa der jeg røyk fisk for to dager siden, og på akkurat samme sted fikk jeg på nok en bra fisk. Jeg skjønte fort det dreide seg om marsipanfisk og kjørte den veldig pent - 35,5 cm og en klar ledelse så langt! Katta fikk også opp et par pinner.

Våte og kalde satte vi kursen for en siste innsats i Sagelvosen. Fiskene hadde begynt å gå opp elva, og de så ut til å gå rett forbi oss i osen. Oppe i elva var det fisk i alle kulpene, men det var langt fra alle som ville sitte. Likevel artig med 30cm'ere som tar på 25 cm vann. Etter monsterfisken min var seieren likevel aldri truet! Egoet nådde nye høyder der jeg smattet i meg seiersmarsipanen min.

Begge osene summert opp, ble det 12-5 til meg i økt 4. Totalt fisket vi ut 78 fisk denne helga. Anslår vi snittstørrelsen til 160 gram, gir dette totalt 12,5 kilo fisk. Anbefalt uttak er på mellom 5-7 tonn årlig (ca. 40.000 160-grammere).