Depotsjøen 28.des

Veien opp til Depotsjøen blir bare brattere og brattere for hvert år som går. 1 time og 45 min tok det meg på det ypperlige skareføret. Nå hadde jeg hele 60 minutter til disposisjon før jeg måtte være ferdig striglet til familieselskap. Det skulle jeg nok klart om jeg snudde på flekken, men det var uaktuelt nå som jeg hadde piska meg opp alle bakkene. Jeg fikk heller leve med konsekvensene.

Jeg var tørst og øldepotet mitt hadde snødd ned. Jaja, det var vel forresten tomt. Eller var det noe igjen fra i sommer? Det var ingenting som fristet meg mer der jeg dro av meg den søkkvåte skjorta i -10. Det var ingen lett avgjørelse der og da, men heldigvis holdt jeg fokus. Ingen tid å miste nå.

Jeg hadde ikke fått mormyshkaen de 2 metrene til bunnen før jeg kjente noen tunge napp. Jeg ga ut litt snøre før jeg knixa til med et tilslag. Etter 30 sekunders kjøring lå det en 750 grams ørret på isen. Depotsjøen, leverer alltid! Ferdig oppgjort var dette et sosialt glidemiddel som ville snu min lille egoistiske unnasluntring til kjekk gutt.

For en fryd! Igjen vurderte jeg å grave opp depoet for å se om det lå igjen noen 'lager' der inne. Men etter 2 timers brutalt væsketap i termodress (fikk ikke plass i sekken) var kanskje ikke 'lager' noe å satse på før nedfarten på skare i skumringa. Jeg fortsatte fiskinga. Etter 10 min kom en fisk og nesten rev stikka ut av hendene mine. Den satt ikke og var heller ikke så sugen på å prøve seg igjen. Først når jeg satte på min hemmelige ingrediens kom den luskende. Litt forsiktig først også kasta den seg over. Tilslaget satt og kjøringa var i gang. Den var tung, betydelig sterkere enn den første, men etter kanskje 10 sekunder så mista jeg den. Jeg var litt lettet. Nå vet jeg det svømmer hvertfall en fin fisk her i sommer. Den kommer sikkert ikke til å ta tørrflua mi, men den er da her. Etter dette mista jeg en som var litt mindre og fikk opp en 2-3 hektos. Vet ikke om det er bra for meg at jeg finner slike smutthull:)