Sjøørret Angvika

Jeg var to timer i elveosen mens jeg ventet på Tarjei. Det var mye smeltevann i elva, yr i luft og nok vind til at det ble små krusninger på overflata. Jeg fisket tangloppene litt rundt i uforutsigbar viteform helt til jeg satte meg fast i ei lita flyndre.

Mens jeg flirte av min egen udugelighet når det gjelder sjøørretfiske, så jeg en fisk som var oppi ute i en strømkant fra elva. Den var godt innenfor kasthold og den var borti på førstekast, andre kast og på tredje kastet kom den etter. Jeg var fast bestemt på ikke å gjøre Smølafadesen over igjen, så jeg lukket øynene der den komplogende. Etter 2 sekunder i mørke tok den og tilslaget føltes bra. Etter 30 sekunder med fin kamp og to hopp, rista den seg løs (et sted mellom 1,0-1,5 kilo. Etter dette hadde jeg 3 fisk til som ploget etter flua uten å ta. 4-5 napp av fisk jeg ikke så og kanskje osens største fisk etter flua. Jeg hadde en fisk etter som ikke tok, men like etter ser jeg en hel 5-6 kilos fisk som cruiser ut fra strømmen. Det kunne vært alt fra trofèfisk til torsk. Da Tarjei kom, stakk vi til den hemmelige plassen hvor de virkelig store går (tror vi da). Vi så en fisk på rundt 2 kilo hoppe etter mørkets frembrudd. Like etter mista Tarjei en fisk i samme område etter fortomsbrudd (slitt av mot stein eller Romørenkratt i bakslengen)