Båttur i Angvika 2

Det måtte jo bare bli en ny tur. Det hele startet jo bare for å se hvordan det var å dorge. Savnet av den putrende 4HK motoren og til tider digre fisker som jager fluene ble for stort. Nå kunne vi i tillegg fiske så lenge vi ville uten å måtte tenke på jobb (for Tarjeis del). Jeg er jo som kjent en fri mann. Det hele begynte sånn i 19 tida i går kveld. Det var mindre bett nå enn for to dager siden og vi fikk bare småfisk. Etter noen timer får jeg likevel en fisk på rundt halvkiloen (36cm) og en til på 6 hekto (38cm og smellfeit) på rappen. Det er like før jeg får Tarjei til å trygle etter å få låne en flue av meg (hehe), men det blir med bare nesten da han er den neste som får fisk på. Det ser ut som en veldig bra fisk, men sitter ikke på lenge nok til at vi får svaret. Han gremmes likevel over planene om fluetrygling og slår de helt fra seg.












Så frem til grillepausen vår (fra 2-4 hvor vi fikk med oss Eldorado på p1 i reprise) stod det vel 3-3 eller noe i antall. De store ruggene hadde vi likevel sett lite til. Mens vi grillet så vi stor fisk jage sild like nedenfor oss. Hadde vi dumma oss ut og grilla bort den beste tiden? Uansett, mat måtte vi jo ha etter å ha fisket fra 19-02. Mette og døsige kom vi oss tilbake i båten og putra videre bortover stranda. Vi har noen napp, men det er rolig helt til klokken er 5. Da får Tarjei en fisk på rundt 40cm og leder plutselig i antall fisk og størst fisk! Og jeg som hadde hatt full kontroll hele tiden! Det begynte å svarte for meg og det ble bare verre med hånfliren på motorplass. 5 minutter senere får jeg likevel på en bra fisk som drar av noen meter på snella før den gjør et kjempebyks. Noen minutter senere ligger en nydelig ørret på 45,5 cm i håven og jeg utligner i antall (+ jeg leder 3-1 i baljefisk).













Jeg er strålende fornøyd med å få nok en nydelig fisk på min andre tur på rad. Jeg ligger sidelengs i båten, nyter sola og livet. Men så smeller det!... Det river og slår i stanga og backingen raser ut av snella. 50 av 100 meter backing forsvinner på noen få sekunder og det i ett jafs. Pulsen hamrer og kampen er i gang. Etter ca 10 minutters kjøring har jeg den ganske nære båten. Da den ser meg, skyter den fart og stopper ikke før den har tatt med seg hele snøret og litt backing. Den ser veldig bra ut! Etter ca 20 minutter er den helt utslitt og jeg presser det jeg tør med 0.20 i spiss. På 3 eller 4 forsøk sklir den inn i håven - 57,5 cm og passerte trolig 2 kilosgrensa. Men det som smakte best var kanskje den taktiske seieren. Hadde jeg ikke satt på en ekstra krok helt bak hadde jeg aldri fått opp denne, noe jeg passet på å minne min største kritiker på. Det var merkelig å nappe ut en liten s/c krok #12 fra munnviken til en så stor fisk etterpå.










Etter dette får Tarjei to sardiner av noen ørreter og vinner sammenlagt på antall fisk. Han ler og godter seg, men bak fasaden herjer svartsjuka. Vi gir oss i 8-9 tida helt utslitte i rygg og sittemuskler. Alle dorgemusklene er stive og mangelen på søvn begynner å tære på. Motormannen begynner å sovne på jobb og vi raser mot land i 0,001 knop. Stort mer dramatisk enn det ble det aldri og vi kom oss i land etter nok en kjempefin tur.