Froskedammen 16.-17.juli

Knerten hadde reist til syden for å få siste finpuss på brunfarget, så jeg snek meg en tur alene opp i Froskedam-komplekset fra den 16. til den 17. juli. Da jeg kom opp i 19-tida, gikk det en stor fisk i djupenden og banket ned blå vannymfer som fløy like over overflaten. Jeg tror jeg har undervurdert viktigheten av å ha noen gode imitasjoner av disse i boksen. Den ville ikke ha det jeg serverte. Dette lovet uansett godt til resten av kvelden, hvor yr hadde meldt null vind. De bomma stygt (igjen) der gitt... Fikk et par 200-250 grammere i KPP mellom kastene fra nord.

Det stilnet plutselig i det jeg var kommet ned i posen i 3-tida på natta. Jeg var alt for trøtt til å kontre meg opp igjen nå. Det begynte å surre rundt hodet mitt. En mygg fikk bøte med livet. Så en til. Resten av flokken i nedbørsfeltets sverget vendetta og stakk meg i tur og orden. Selv det minste pustehull ut fra posen ble avslørt, og i posen ble det etter hvert glovarmt. Jeg lot kroppen få avgjøre selv hva den foretrakk av mygg og varme. Jeg våknet 2 timer senere og fant ut den hadde valgt det første.

Dag to ble grusomt varm. Tok en ringnes og sour cream chips til frokost. Dårlig søvn og dårlig kosthold, jeg skjønte jeg ikke kom til å holde ut lenge i finværet. Jeg fikk lurt opp noe småfisk her og der, men det ble aldri noen bonanza. Vinden rusket kronisk opp overflata og de store fiskene fant maten sin så langt under vann at de ikke avslørte sine posisjoner. Blinding, klegg og brems avløste myggen og ga kroppen min nye dilemma. Igjen valgte den temperaturkomfort. Fikk meg tilsutt en pen fisk på vannymfe. 38,5 cm, 700 gram og k-faktor 1,23. Tok skjellpøver så det blir spennende å se på veksten.

Trollvatnet 15.-16. juli

Istad kraft gjør utbedringer på demningen her opp og tar seg tilsynelatede god tid med den jobben. De mest produktive områdene for bunndyr (ned til 6 meters dyp etter 'boka') er tørrlagte og insektlivet tilnærmet dødt. Et godt fiskevann var omgjort til et sterilt månelandskap, og fisken har en svært begrenset næringstilgang. Det hele var trist å se, men samdig interessant. Hvordan i alle dager går det med fisken? Fisk jeg har fått her oppe har hatt en meget stor andel akvatiske insekter i dietten. Skru av produksjonen av disse og hva får du? Det ble en jakt etter beviser.

I 'storfiskbukta' fant jeg sent på kvelden et uheldig offer som avslørte seg med et dråpevak. Den tok rimelig greit og kjempet heller ikke all verden. I normal kondisjon her oppe hadde vi snakket fisk på 900-1000 gram, men den veide bare 700 gram (45 cm) og en k-faktor på 0,77. Den lille kulen på magen skyldes en halvfortært frosk. Ellers var det ikke et insekt å spore under obduksjonen. Dette er årstiden hvor kondisjonen skal være best - slik at fisken skal kunne gyte og overleve vinteren. Er denne fisken representativ for hele vannet, sultes fisken i stor stil. 

Rekeaften i Sølvis bakgård 12.juli

Vanskelig å få noe spennnde tørrfluefiske ut av kvelden, så jeg gikk for en ny rekeaften i rolige (scott) G2-beveglser. Jeg satte på hele 0.17 i spiss, noe jeg anser som makstykkelse for disse kozeturene. Det skal holde i massevis så lenge man holder litt fokus. Nå kunne jeg unne meg en vindkute også, noe jeg gjorde rimelig fort. Reke #10 passer fint til slaskestanga, så da ble det en slik. Det startet bra med en ørret på 500 gram, samt en noe større (litt tynn) 30 min senere. Jeg fikk også en god del ørret mellom 50-400 gram, samt noe lyr og (trolig) samme mikrotorsken to ganger. Jeg koste meg. Til og med en stor laks (?) ble nysgjerrig opå flua og ploget etter flere meter før den snudde.

I skumringen gikk jeg meg en tur på jakt etter vakende storørret.  I en liten avsidesliggende bukt fant jeg et potensielt offer - en fisk som dråpevaket 25 meter fra land. Alltid spennende med dråpevak på slike steder. Jeg ble stående og følge med på den. Den var oppi overflaten tre ganger med 2 meters mellomrom. Fjerde gangen den brøt overflaten var jeg allerede på vei ut med flua. Jeg syntes jeg så en bevegelse etter 2-3 inntrekk og trodde den hadde snudd på flua, men trolig hadde den bare fulgt etter. 5 meter inntrekk og den tok. Hva som tok ante jeg ikke, men det var stort. Først forsvant snøret fra snella, også backing så det suste.! Jeg begynte å bli nervøs etter et evigvarende utrtas. og la uforsvarlig mye press på fortommen min. Angra som en hund på at jeg hadde 0.17, og i tillegg at jeg ikke hadde fiksa knuten. Fisken ga blaffen og spiste bare mer backing.

 Fisken begynte etter hvert å gå sidelengs ute på 35 meter og jeg hadde noen lunde kontroll. Nå var det bare 35 meter med tangskog før den var i håven.. Alt jeg husker er bare at jeg tenkte "håper jeg ikke ryker, håper det ikke er lyr", i det jeg pumpet fisken inn gjennom uføret. Jeg så plutselig hva det var og nærmet meg makspuls. Havabbor! Jeg sendte avgårde håven og traff brukbart, men fisken spratt ut igjen. På andre forsøk fikk jeg trykket den inn. Ahhhhhhhh!!!!!!! 59cm og 2,2 kg, på vak og med en knøttliten reke. Rett og slett en kjempeopplevelse!

  

Sildefiske til fjells 10-11. juli

Ny tur i Fjellheimen. Rom hadde gebursdag og valgte å feire den med fjellfiske, som i følge han selv er livets virkelige rock'n roll". Jeg må si meg helt enig. Vi hadde planer om å fiske i et vann som har gitt oss mange pene (lange) fisker tidligere. Fisk på snaue halvmeteren er ikke uvanlig her, og på et godt år i matveien snakker vi fort rekordvekter for oss begge. Blest førte likevel til at vi endte opp i Froskedammen på kvelden den 10.. Det vaket mye og kvelden var helt lik en vi hadde her i fjor. De fleste fiskene gikk på noe under overflaten mens andre tok alt. Jeg brukte halve kvelden på fisk utenfor kanalen og fikk de til å ta flere ganger, men det gikk som i fjor hvor de ikke ville sitte. Rom fikk seg en liten knast før det ble bursdagsbål oppe ved Sildtjønna. Vi hadde funnet oss en avkrok med jøtultrekk til bålet og hadde det rett så trivelig. Det siste som ble uttrykt var et bursdagsønske fra Rom: "det er da ikke no' fish her!, jeg vil ha fish!", før komforten i teppeposen hans ble for stor og han sovnet.

Rom sov som vanlig lenge morgenen etter. Jeg krøp rundt på på jakt etter spennende ting etter 6 timer på øyet. Jeg fant et par fisker innenfor kastehold, men de var ikke på hugget etter goddarden min. En liten fisk tok til slutt, men jeg mistenker den bare for å skalle vekk den irriterende fluekvasten for å få spise annen føde i fred.

Det klekket store vårfluer, men jeg så svært få uten puppeeksuvie bli spist. Det virket som om de ble tatt på vei opp. Jeg så bare få og sporadiske vak. Etter å ha jaktet i et par timer begynte jeg å gi litt opp. Jeg måtte innse at jeg hadde kommet til kort.

Plutselig så jeg noe som lignet på Knerten stikke opp bak en stein. Jeg frøs til. Etter at han hadde stått og sett på meg en stund skjønte jeg at det bare var Rom. Snarlike på avstand de to når Rom får sin juli-tan. Knerten hoppet så fra stein til stein. Han hadde funnet en vakende fisk! Jeg hadde vært i gamet et par timer allerede og kunne ikke annet en å le av iveren til unggutten. Ja, lykke til tenkte jeg. Jeg hørte lyden av tilslag. Fisken tok, men satt ikke. Jeg ble paff. Hæ? Jeg skulle til å rope hva han hadde på fortommen i det Knerten spratt lekent bortover lynglandskapet i stor fart. Han hadde sett en ny fisk vake.

Jeg hørte igjen lyden av tilslag og så en stor fisk velte seg rundt i overflata. Når fisk ser stor ut på 60 meters avstand, så er det ofte meget pent. Jeg løp rundt.

  
En fisk på 46cm, 1175 gram og en k-faktor på 1,21 lå snart i håven min. En nydelig fisk. Noen av fiskene her har en sildemorf, og uten et referanseobjekt ser de rett og slett små ut. Denne var intet unntak. Hadde Roms fisk i dette vannet fra 2008 (49 cm) hatt samme k-faktor som denne, hadde vi snakket om fisk på ca 1450 gram. Absolutt et spennende vann.

Selv surfet jeg inn til en solid smultring. Jeg hadde en pen fisk som tok her oppe, men jeg dro den av i tilslaget. Jeg dro så av 5 fisk (4 små og 1 pen) i Froskedammen på samme flue - en #8 vagwing. Rom knixet opp den ene av disse etter at jeg selv ikke evnet. Sånn er livet. Av og til er det best å sova bort sumarnatta. Gratulerer med flott fisk og 28 år Knerten! :) 

Ræjetryll i Roms bakgård - 7. juli

Jeg inviterte Rom med på en impulsiv fjæretur med lette liner og ræjefluer. Det var snakk om kun 1-2 timer i dårlig lys. Svaret drøyde, akkurat som da vi var små og man måtte spørre om lov først. Han kunne ikke. Det var ikke det, han hadde fått lov, men klokka var over ti og det var jo tross alt arbeidskvelden. Jeg humret der jeg listet meg mot små dråpevak i strømmen. Ræjen danset lett og jeg plukket de en etter en. Småpjasj.

Det ble så noen blindkast ut mot havet, men responsen var laber, helt til en plog passerte høyreøyets sidesyn. Jeg daska ned reka 1-2 meter foran og den fikk danse to-tre steg før den ble tatt. Mye tang og 5 meter fortom med 0.15 spiss gjorde at jeg måtte kjempe både høyt, lavt og sidelengs. Bra kondisjon og någet mer enn 6 hektogram.


 

Første reis - Froskedammen 1-3 juli

Vi var helt sikre på at det var i gang nå. Vi gikk opp kvelden 1.juli og var nesten 10 dager senere ute enn i fjor, da vi traff maks. At det i år skulle være senere enn dette anså vi som not bloody likely. Var klekkingene av bipunctata'n temperaturstyrt, lysstyrt, KPP-styrt eller spilte alle faktorene en rolle? Jeg hadde tenkt mye og fikk følgende svar. Temperaturstyrt, men trolig også et element av KPP på toppen.

Aller siste rest av vespertinanen var på vei opp og det var prime time for mini-vårfluer #18-16. Vann-nymfene var litt på gang. Men ellers var insektslivet helt dødt. Det var bitkaldt, surt og tåke. Heldigvis hadde vi med mye ved, telt og en flaske VSOP. Enden på visa den første kvelden var to knøtter for min del og smultring for myggfisker'n fra Gagnat (som hadde fisk etter når han fisket myggen som en vårflue, men som nektet å skifte insektsorden på fortommen av den grunn). Veldig spesielt.

Dag 2 startet med en purke på ca 6 hg mens Rom sov. Rom sover mye på tur og noe må man jo fylle tiden med.

Noen vakfest starter aldri, så vi benyttet derfor tiden til å forske ut et nytt vann - "Perfektum". Et nydelig lite vann som Rom sist fisket i i sin ungdom (10 år siden). Og her kom myggen til sin rett. Vi fikk vel en 20-25 pinner opp til 200 gram. Var bedre før.. Og vår catch and release gjorde vel ikke saken noe bedre. På vei tilbake knixa jeg inn et par flotte KPP-fisk. Disse er noe tynnere over nakken enn i Froskedammen og jeg ytret til Rom at et lite uttak av fisk hadde vært på sin plass. Han dro på det. Det er kanskje greit med et bankers vann på potensielle blanketurer.

Denne hadde en utstående sidelinje, noe jeg aldri hadde sett før. Et mer velutviklet sanseorgan enn de andre? Morsomt om trekket sprer seg i KPP'n.

Etter å ha gått så langt, var det på tide med en siesta. Jeg dro posen ut av teltet og nøt det flotte KPP-været. Rom foretrakk 40 teltgrader og sovnet etter hvert rolig inn. For meg holdt det med en liten time på øyet. Rom sov sikkert 3, selv med en telefonvekking midt i, og selv om han sov lenge om morgenen. I andre enden hørte jeg: "Kveldsfiske? E kjem!". Og det gjorde han sannelig, ca 1,5 time senere. Jeg dro av to fisk mens Rom sov, den ene skikkelig pen. Utpå kvelden fikk jeg likevel opp en fin plugg. Rom fikk noen ansjoser. Det har blitt en del småfisk her de siste to årene virker det som.

  

  Jeg fant igjen soveposen min i lyngen. Det var blitt søkkvåt etter at sola gikk ned. Og jeg som hadde føling med sykdom.. Hovne lymfekjertler vitnet om fare. Jeg tok med meg VSOP'n inn i teltet og sovna farlig lett i dødsfellen av en sovepose (jeg ble skikkelig syk etter dette).

Nordmarka øst 4-6. juni

Jeg har i senere tid hatt noen turer i marka uten den helt store uttellingen. Vespertinaen har klekket noen dager nå, men det har bare ikke gitt noe bra fiske der jeg har vært (bl.a. Rottungen). Jeg spanderte derfor på meg en togbillett til Hakadal og planla et par dagers fiske i noen større vann. Håpet var å få røye til MOTFR-konken så jeg slipper å reise til Finnmark i desperat poengjakt i år. Kjøpte enveisbillett og planla å sykle tilbake til Sagene gjennom marka. Slike ideer virker mye bedre i en planleggingsfase enn i gjennomføringsfasen..

Ankom utpå ettermiddagen fredag og tok en rekognoseringsrunde rundt vannet. Det skjedde fint lite på overflaten, men marginataen var aktiv like over. Jeg blindfiske litt med en marginata-spinner, men fisken fantes ikke interessert. Først når brisen stilnet poppet det opp et og annet vak langt ut. Fikk etter hvert lurt opp en 200 grams på marginata før jeg skremte noe langt større med et mislykket vakrute-kast. 

En fluefisker jeg snakket med sa dette var et rimelig umulig vann på kveldstid. Det var det også på dagtid, men sjansene var da i det minste større, hvertfall hvis man traff på en av de fem dagene i året hvor de klekket såpass at fisken ble interessert. Jeg var noe skeptisk til hele opplegget i det jeg spiste middag rundt midnattstider (forøvrig ingen unormal middagstid for ørretbomser). Dette luktet småfisktur lang vei. Jeg fryktet litt hva som kunne være i ferd med å skje. Det var ekstreme mengder rumpetroll inne på grunt vann. Titusenvis, og de flyttet seg ikke om jeg kom trampende. Disse måtte jo friste minst like mye som vespertina? Hvis vespertinaen hadde kommet skikkelig i gang da. Det var jo heller ikke sikkert. I det jeg knipset et bilde av leiren vaket det noen meter utenfor. En kime til håp.

De første vespertinaene begynte å poppe opp i 10-tiden neste morgen, og sammen med en og annen flyvemaur utgjorde de frokosten til et par smellvakende ørret. Klekkingsstyrken bare økte på utover mot klokken 11:30, og jeg slet virkelig med å finne ut om de tok nymfer eller nyklekte "duns" (ja, eller rumpetroll da). Jeg tapte duell på duell, og ikke før jeg hadde gått runden dun, klekker, nymfe og tilbake på dun, så tok en fisk på første kastet! Flaks eller taktisk triumf? Det føltes i hvert fall ut som det siste. Det kunne ikke være mer enn 40cm dypt der den sto, og fisken som jeg trodde var 300 gram, kjentes mye større ut enn først antatt. Sist jeg kjente en fisk kjøre i slike tunge drag var i Tåkeheimen med Katta, og da snakket vi fisk på rundt kiloen. Jeg holdt pusten. Den raste litt frem og tilbake i den grunne buktra før den stilte seg opp midt i. Den rista litt på hodet. Jeg fryktet kroken satt løst og gjorde det samme. Men etter noen spreke utras kom den sigende inn i håven. Ikke kiloen, men en pen fisk på 45,5cm. Skulle gjerne ha sjekket hva den hadde spist, men denne slapp tilbake igjen.

Jeg rakk en fisk til før forholdene ble ufiskbare. Utenfor en liten odde gikk en stim med ørret (og kanskje røye) og beitet som en stim ørekyt. Eneste forskjellen var at vi her snakker fisk på mellom halvkiloen og kiloen! På det verste gikk de inne på 20-30cm dypt vann, kun maskert av en liten bris. Det var litt bingo hvem en traff på. Den største av de fikk jeg ikke til å ta, men en flott fisk på 40 cm kasta seg på ca 2 meter fra land. Utrolig sprek fisk som hadde litt for mye krefter igjen under fotoseansen. Men etter dette var det altså slutt. Klekkingen bare økte i styrke og fiskene gikk helt av hengslene. Tidvis kokte det som i en makrellstim 25 meter ut fra land. Etter et par timer ga jeg bare opp. Forholdene var for gode. Det ble derfor leirliv og sieght seing isteden.

Dag to fortsatte etter samme mal. Maur og vespertina til frokost for fisken. Pølser og fruktnøtt til meg. Klekkingen tok seg fort opp til moderat styrke, så noe fortrinn tidlig i klekkingen fikk jeg ikke nå. Det ble derfor mye bingo og litt håpløst igjen. Etter 5 timer hadde jeg hatt to fisk som tok flua, men som ikke satt (den ene skikkelig pen). Det var heller ikke mye fart å spore hos de andre fiskerne som nå var kommet til. Armer og ansikt begynte også å bli rosa etter to dager med knallvær, og jeg hadde også minst et par mil hjem på sykkel. Denne turen ble noen hakk hardere enn jeg hadde trodd. Burde sikkert ha langt inn noen pauser underveis. Tung sekk, lite luft i dekkene og mye fruktnøtt i systemet. Jeg fikk hanglet, og da mener jeg hanglet, meg inn på Brekkehagen kiosk og avsluttet langturen på nå tradisjonelt vis. Iskald bokscola! Slitne muskler, fulle batterier :D

    

Sverige - Bohuslän 21.-24. mai

Isteden for å jakte på maur- og marginataspisende kubber i marka, takket jeg ja til tilbudet om en opplevelseshelg i Sverige. "Være vitne til banebrytende forskning, bo på en forskningsstasjon ute i svensk skjærgård og oppleve nordens beste sjøørretfiske". Lokkemidlene var mange og utspekulerte. Jeg tok agnet.

Eneste haken var at jeg ikke kunne få middagsservering ute på stasjonen. Dette var forbeholdt hardtarbeidende forskerspirer og jeg gikk visst ikke inn under denne kategorien. Katta beroliget meg med at hun hadde fylt kjøleskapet sitt med godsaker, så noen nød i matveien skulle jeg ikke lide. Bokstavelig talt led jeg heller ingen nød, men jeg har noterte meg bak øret hva Katta la i dette uttrykket. Kjøleskapet inneholdt to ting - marmelade og gammelt brød. Brødet smaker fortsatt ferskt, mente Katta. Jeg dro litt på det.

Banebrytende forskning tar tid og jeg ble fort satt i arbeid. Fisk skulle fanges, merkes, mates, observeres og fotograferes, og jeg sto der plutselig som håndtlanger mens ørretene gosset seg ute i strømmene. Jeg så en stim tobis svømme under brygga i det jeg satte fri en batch med kutling. De hadde kursen mot trange passasjer rundt holmene bare 50 meter unna. Jeg drømte meg bort.

Du er sein!, fikk jeg høre da jeg kom tilbake til forskningsleder Wildcat. Sorry, Ma'm!. Så var det på'n igjen. Man jobbet visst langdager her ute uavhengig hvilken dag det var, fra kl 07-19. Jeg begynte å frykte for at Nordens beste sjøørretfiske skulle foregå uten meg.

Fredagen blåse bort og lørdagen dro seg mot kl 21 før jobb og grillefest var over. Men så var det endelig dags for femmere og rekefluer i trange sund, foran den svenske soldnedgangen.

Hadde en del fisk etter på de første kastene, men de ville ikke sitte. Men så gikk det bare oppover. Først en tynn en, så en som var noe tjukkere, før jeg får lurt på en head-tail fisk som pirret meg på 30 meters avstand. Den så ikke så stor ut i det den tok, men når den tok med seg 50 meter backing begynte jeg å lure på hva i alle dager? Etter mange minutter med utras, hoing og spass kom en meget sliten og relativt liten fisk med flua i gattfinnen. Pinlig... Og fangsten ble svertet av en flirende Wildcat, akkurat som jeg ville gjort det om det var henne.

Fullt fokus!

Katta ville ikke være noe dårligere. Etter denne oppsummerte hun: Jeg har fått 4 fisk på land, medregnet den jeg mista. Jeg skjønte plutselig ikke hvordan vi regnet fisk.

Lørdagen kom vi oss ut litt tidligere enn fredagen. Katta får tidlig en grei fisk, litt slunken kanskje. Jeg hadde en fisk etter, men ikke noe mer. Vi satte oss ned og fikk omsider av ølkorkene uten jekk.

Jeg så en virvel 2 meter fra berget vi satt på. Ta den du, sa jeg. Sikkert 150 gram tenkte jeg lurt. Katta fiska reka slik jeg aldri har sett en reke bli fisket. Jeg bemerket lattermildt: jasså, er det slik rekene svømmer her?, før øltørsten ble for stor og latteren ble absorbert i en Marienborg. Der var'n etter!, utbrøt Katta. Tang, tenkte jeg, men så på andre kastet, fortsatt 2 meter fra land, kaster en flott aure seg på. Jeg ble tyst, og etter en rask fotoseanse innser jeg at jeg ligger under hele 2-0!

Plassen min var fortsatt ubesudlet og det sto et par fisk der. Jeg fikk berget opp et par mellomvekter og sikret tilslutt 2-2. Begge mistet noen pene fisk før vi ga oss. Min største av disse jaget først skjøten mellom fluensøre og fortom, før den kasta seg på sildeflua som kom i hundre 4,5 meter bak. Av og til er det ikke noe som er bedre enn fisk på hugget. Jeg kan si mye fint om myrtjerna i Nordmarka, men akkurat i helga var det godt å ha litt fast substrat under beina igjen.  

Nordmarka 13.mai og 20.mai

13.mai. Motgang og atter motgang. Jeg får fiske nesten helt alene oppe i høgda nå og det skjønner jeg godt. Isende nordavind og fisk som sturer langs bunnen oppsummerer mai så langt for min del. Vannet varmes sakte opp på dagtid, men kjøles tilbake til utgangspunktet om natten. Tørrflua får ligge til den drukner og nymferi frister heller ikke på kurende fisk. Hvertfall ikke de 5 kastene jeg unner meg hver tur. I svake øyeblikk tenker jeg mye rart. Jeg vurderte Frognerparken bare for å få bøy på stanga, men slo det fra meg. Kanskje hadde det blitt fisket hardt der nå? Kanskje kom jeg til å blanke også her? Jeg gikk for en mellomting. Mye nærmere enn mine vanlige markavann, men det med følgende hake:

Men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Jeg holdt meg nær grusveien selv om temperaturen så ut til å være for lav for den normalfordelte naturist. Til min store overraskelse fant jeg faktisk en meget pen fisk som slurpet i seg mygg. Kanskje nudistene indirekte har skapt et bra fiskevann her? Etter at kubben hadde vaket rundt fluene mine i ca en time, lå endelig cdc-myggen i #18 i vakeruta, og flua forsvant i et realt "blopp"-vak. Satt ikke, bare drukna den. Jeg forbannet myggfisket og stakk så rett hjem.

20.mai. Varmt og trykkende. Flyvemaur, marginata og maur i Potta! Jeg så et og annet kubbevak, men så klart ikke noe som var steady nok til å fiske på. Noen mindre fisk gikk og ryddet spinnerfallet og havarerte maur, men de så ut til å stille seg inn på myggpupper så fort det meste var tatt. Jeg prøvde meg med en flyvemaur #14, men fiskene gikk rundt den i jakt på mikro myggpupper. Jeg la flua i ruta til fisken og ventet, og ventet. Ved en anledning vaket en fisk med 20 cm mellomrom den siste meteren før flua og siste vaket var kanskje 10-15 cm unna. Det var så perfekt som det kunne bli. Jeg holdt pusten og tenkte tilslagsteori. Tok ikke!

Jeg skiftet tjern, som jeg alltid gjør etter å ha fisket i håpløse Potta, men slapp ikke unna problemene her heller. Voksne mygg #26 på overflaten og trolig horder med pupper i filmen. Noe småfisk splashvaket helt inne ved land, men forsiktige sippvak rundt 20 meter ut virket lang mer spennende. 20 meters kast på fisk som går fort er ikke så greit, men til slutt så forsvant myggen ned med et stort hode. Det ble en ny dimensjon å faktisk kjøre fisk på fisketuren! 42cm, stort hode og tynn. Stakkaren ble sluppet ut igjen og kamerablitsen fortalte meg at det var på tide å komme seg hjem.

Nordmarka 8.mai og 12.mai

Har hatt to turer i marka så langt (ca 300 m.o.h.) og begge har resultert i blanking. Klassisk froskeføre med  sparsom vaking og fisk som flytter ser utrolig fort. Det ligger mye vakbar mygg rundt om i buktene, men den sure nordavinden, det kalde vannet, de freidige froskene eller et eller annet gjør at fisken bare ikke gidder. Den 8.mai fisket jeg hele dagen. Øl, shorts og palmer - en klassisk suksessoppskrift på solrike maidager. Hadde tre fisk på tilsynelatende nært kastehold, men bare en av de tok, og det etter å ha svømt seg en 40 meter vakrute. Så ut som 150 gram på måten den tok på, men jeg tipper 5-6 hekto etter at den viste meg breisida i tilslaget. Satt ikke mer enn i et par sekunder, men sånn er det med tilslagsprosenten under froskeføre med palmermygg.

Jeg sendte også i vei en fortynget nymfe ned i et dypt myrhyll hvor jeg slet med et stor og lite bitevillig fisk i fjor. Jeg lempet ut kun fortommen og lot flua drive inn mot torva ved å løfte på stanga. På første kastet så jeg plutselig fortommen stramme seg opp mye fortere enn det naturlige drivet og jeg strammet opp. Jeg satt bom fast i to sekunder før det slapp. Jeg prøvde deretter 30 kast på samme sted uten å sette meg fast igjen, så det var nok en diger fisk (Har hørt om fisk på 1,7kg fra dette vannet).

Den 12. mai forbigås i stillhet. Hadde en liten mikroabbor som sugde ned en #16 mygg, men som trolig ikke fikk den helt inn i munnen. Kaldt vann, sur vind og sporadiske myggklekkinger.    

Dyr i Sagelva 5.april 2010

+ Voksne Capnia atra

Brattfjorden 1.april

Ny tur med Glommis til samme sted som sist. Det var tidvis plagsomt mye fisk der på 400-600 gram :) og vi fikk trolig 15-20 i denne klassen. Glommis fikk først en sild (igjen..) før han dro opp en ørretplugg på 1,5 kg, som han ikke tok bilde av (!!) og som han satte rett ut igjen.

På tampen fikk jeg låne et eksemplar av godreka hans som etter få kast nesten ga meg en ørret på godt over kiloen. Den gikk rett til værs og satte så rett mot meg slik at jeg fikk slakt snøre og mista den. Plutselig var det en barnslig konkurranse gående hvor man telte fisk over kiloen, og jeg ble informert om at jeg lå under 1-0 (!). Er man en notorisk sildefisker og tar en ørret på 1,5 kg uten å ta bilde, på 1-april, ja så sier jeg fortsatt 0-0!  

Fosterlågen 2. april

Jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg ta årets første ørret på tørt. Råka var brukbart stor og jeg har sett fisk vake tidligere år under samme forhold. Fravær av sol sammen med sure vindkast gjorde at fjærmyggen klekte beskjedent, og de jeg så var i tillegg i størrelse (krok) 24-26. En og annen Capnia var også å se. Jeg sto som en hegre i 40 minutter og bare ventet på det som til slutt måtte skje; årets første vak! Valget mitt falt på en parachute cdc-mygg i #18. Jeg har sett mygg i denne størrelsen her tidligere og satset på at fisken fulgte like godt med som meg. Et ganske langt kast og kanskje litt ruskete nedlegg, men det gjorde ingen verdens ting. Flua var helt borte for meg der den drev nedover i strømmen. Jeg så et nytt vak på samme sted som sist og bare strammet opp. Og der satt årets første tørrflueørret. Det lå en hinne med is der etter nattens frost og jeg fikk testet 0.14 mot denne. Godt det ikke var suffix.  Jeg fikk berget den inn uten så mye mer dramatikk. Ut fra bildene gir jeg fisken 115 gram. Like etter fikk jeg en til på årets andre vak, før fisk nummer tre bestemte seg for ikke å ta. Jeg måtte uansett i familieselskap så det passet meg bra.

Harryfjorden 31.mars

Buzz har vært mye på plattingdans i Harryfjorden, og i løpet av alle disse turene har han sett seg ut noen teoretisk pene fiskeplasser. Jeg, buzz og glommis testet en av de. Pent, bevares, men i løpet av 3 timers intensiv pisking klarte vi å få opp bare en eneste sild. Trolig var både jeg og Glommis borti denne fisken hver vår gang før han til slutt trakk det lengste strået. Men ingen skam å tape for en så dreven sildefisker som han.

Brattfjorden mandag 29.mars

Tok en dagstur med Glommis for å teste ut sjøauren i Brattfjorden. Etter noen bomforsøk fant vi til slutt en meget lovende plass. Men først måtte vi ha mat. Siden lighteren hadde tatt kvelden, måtte vi improvisere for å få fyr. Tørkerull og sigarett-tenner funket faktisk ikke, så det hele endte med at Glommis måtte kjøre og kjøpe ny lighter.

Fiskemessig tok det seg bra opp utover mot kvelden (mot flo). Vi fikk total 6 ørret, den største 700 gram (ræjeflue).