13.mai. Motgang og atter motgang. Jeg får fiske nesten helt alene oppe i høgda nå og det skjønner jeg godt. Isende nordavind og fisk som sturer langs bunnen oppsummerer mai så langt for min del. Vannet varmes sakte opp på dagtid, men kjøles tilbake til utgangspunktet om natten. Tørrflua får ligge til den drukner og nymferi frister heller ikke på kurende fisk. Hvertfall ikke de 5 kastene jeg unner meg hver tur. I svake øyeblikk tenker jeg mye rart. Jeg vurderte Frognerparken bare for å få bøy på stanga, men slo det fra meg. Kanskje hadde det blitt fisket hardt der nå? Kanskje kom jeg til å blanke også her? Jeg gikk for en mellomting. Mye nærmere enn mine vanlige markavann, men det med følgende hake:
Men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Jeg holdt meg nær grusveien selv om temperaturen så ut til å være for lav for den normalfordelte naturist. Til min store overraskelse fant jeg faktisk en meget pen fisk som slurpet i seg mygg. Kanskje nudistene indirekte har skapt et bra fiskevann her? Etter at kubben hadde vaket rundt fluene mine i ca en time, lå endelig cdc-myggen i #18 i vakeruta, og flua forsvant i et realt "blopp"-vak. Satt ikke, bare drukna den. Jeg forbannet myggfisket og stakk så rett hjem.
20.mai. Varmt og trykkende. Flyvemaur, marginata og maur i Potta! Jeg så et og annet kubbevak, men så klart ikke noe som var steady nok til å fiske på. Noen mindre fisk gikk og ryddet spinnerfallet og havarerte maur, men de så ut til å stille seg inn på myggpupper så fort det meste var tatt. Jeg prøvde meg med en flyvemaur #14, men fiskene gikk rundt den i jakt på mikro myggpupper. Jeg la flua i ruta til fisken og ventet, og ventet. Ved en anledning vaket en fisk med 20 cm mellomrom den siste meteren før flua og siste vaket var kanskje 10-15 cm unna. Det var så perfekt som det kunne bli. Jeg holdt pusten og tenkte tilslagsteori. Tok ikke!
Jeg skiftet tjern, som jeg alltid gjør etter å ha fisket i håpløse Potta, men slapp ikke unna problemene her heller. Voksne mygg #26 på overflaten og trolig horder med pupper i filmen. Noe småfisk splashvaket helt inne ved land, men forsiktige sippvak rundt 20 meter ut virket lang mer spennende. 20 meters kast på fisk som går fort er ikke så greit, men til slutt så forsvant myggen ned med et stort hode. Det ble en ny dimensjon å faktisk kjøre fisk på fisketuren! 42cm, stort hode og tynn. Stakkaren ble sluppet ut igjen og kamerablitsen fortalte meg at det var på tide å komme seg hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar