Sildefiske til fjells 10-11. juli

Ny tur i Fjellheimen. Rom hadde gebursdag og valgte å feire den med fjellfiske, som i følge han selv er livets virkelige rock'n roll". Jeg må si meg helt enig. Vi hadde planer om å fiske i et vann som har gitt oss mange pene (lange) fisker tidligere. Fisk på snaue halvmeteren er ikke uvanlig her, og på et godt år i matveien snakker vi fort rekordvekter for oss begge. Blest førte likevel til at vi endte opp i Froskedammen på kvelden den 10.. Det vaket mye og kvelden var helt lik en vi hadde her i fjor. De fleste fiskene gikk på noe under overflaten mens andre tok alt. Jeg brukte halve kvelden på fisk utenfor kanalen og fikk de til å ta flere ganger, men det gikk som i fjor hvor de ikke ville sitte. Rom fikk seg en liten knast før det ble bursdagsbål oppe ved Sildtjønna. Vi hadde funnet oss en avkrok med jøtultrekk til bålet og hadde det rett så trivelig. Det siste som ble uttrykt var et bursdagsønske fra Rom: "det er da ikke no' fish her!, jeg vil ha fish!", før komforten i teppeposen hans ble for stor og han sovnet.

Rom sov som vanlig lenge morgenen etter. Jeg krøp rundt på på jakt etter spennende ting etter 6 timer på øyet. Jeg fant et par fisker innenfor kastehold, men de var ikke på hugget etter goddarden min. En liten fisk tok til slutt, men jeg mistenker den bare for å skalle vekk den irriterende fluekvasten for å få spise annen føde i fred.

Det klekket store vårfluer, men jeg så svært få uten puppeeksuvie bli spist. Det virket som om de ble tatt på vei opp. Jeg så bare få og sporadiske vak. Etter å ha jaktet i et par timer begynte jeg å gi litt opp. Jeg måtte innse at jeg hadde kommet til kort.

Plutselig så jeg noe som lignet på Knerten stikke opp bak en stein. Jeg frøs til. Etter at han hadde stått og sett på meg en stund skjønte jeg at det bare var Rom. Snarlike på avstand de to når Rom får sin juli-tan. Knerten hoppet så fra stein til stein. Han hadde funnet en vakende fisk! Jeg hadde vært i gamet et par timer allerede og kunne ikke annet en å le av iveren til unggutten. Ja, lykke til tenkte jeg. Jeg hørte lyden av tilslag. Fisken tok, men satt ikke. Jeg ble paff. Hæ? Jeg skulle til å rope hva han hadde på fortommen i det Knerten spratt lekent bortover lynglandskapet i stor fart. Han hadde sett en ny fisk vake.

Jeg hørte igjen lyden av tilslag og så en stor fisk velte seg rundt i overflata. Når fisk ser stor ut på 60 meters avstand, så er det ofte meget pent. Jeg løp rundt.

  
En fisk på 46cm, 1175 gram og en k-faktor på 1,21 lå snart i håven min. En nydelig fisk. Noen av fiskene her har en sildemorf, og uten et referanseobjekt ser de rett og slett små ut. Denne var intet unntak. Hadde Roms fisk i dette vannet fra 2008 (49 cm) hatt samme k-faktor som denne, hadde vi snakket om fisk på ca 1450 gram. Absolutt et spennende vann.

Selv surfet jeg inn til en solid smultring. Jeg hadde en pen fisk som tok her oppe, men jeg dro den av i tilslaget. Jeg dro så av 5 fisk (4 små og 1 pen) i Froskedammen på samme flue - en #8 vagwing. Rom knixet opp den ene av disse etter at jeg selv ikke evnet. Sånn er livet. Av og til er det best å sova bort sumarnatta. Gratulerer med flott fisk og 28 år Knerten! :)