Voldvatnet og Smøla 23-24.mai

Roar & The Wild Bunch hadde planlagt tur til Storvatnet og slikt takker jeg jo ikke nei til. Det ble derfor nok et leseopphold for å sikre internpoeng mot Roar i MOTFR. Hytta ved Storvatnet var utleid, og jeg derfor lokket til byen med en impulsiv Smølatur isteden. Før jeg visste ordet av det var vi likevel ved Voldvatnet. Jeg hadde jo mentalt forbredt meg på Storvatnet på Straumsneset! Lurt rett inn i en felle med andre ord! Jeg har ingen sterk bortestatistikk fra Voldvatnet, og senest i fjor tapte jeg innbyrdespoenget akkurat her. Det hjalp ikke at jeg gikk i ubehagelige jeans som gjorde gangen ennå stivere enn vanlig. Det var en ekstrem fjærmyggklekking og småfisken kom litt i veien for de større. Begge fikk en del ansjoser før jeg så en fisk vake litt for seg selv. Jeg snek meg bort og visste dette kunne være redningen. Fisken var aldri i tvil, og jeg så den suse opp og ta flua. En flott minipurke på 4 hekto som forøvrig ble uslåelig den kvelden.

Dagen etter våknet jeg med et smil selv om klokken ringte i bakertid for en student. Med på Smølalasset ble også "Safari" (Isak) og "Meller" (Mathias), som var godt i sukkerfarta allerede før Seivika. Alt rå til rette for en perfekt tur med unntak en en faktor, vinden. Det blåste konstant og så hardt at det var hvite skumtopper på bølgene både i saltvann og ferskvann. Jeg fikk med ett skikkelig trua. Det var jo bare litt mer vind enn sist cag team besøkte øya.

Vi fisket i vannet ved siden av Kongsvann og det tok ikke lang tid før Safari hadde en fisk etter på sluk. På mitt 10. kast fikk jeg på en fin fisk, og det før Roar hadde fått ut sitt første. 6 hektos Smøla-brownie.

Alle sammen fikk fisk, men det ble bare småpinner på oss resten av dagen. Jeg hadde noen fine etter da jeg pælma så langt jeg klarte utover mot midten av vannet, men på grunn av den sterke vinden hadde jeg dårlig kontakt med flua. Konklusjonen ble etter hvert at det var for mye vind. Veldig synd siden det så ut til å klekke bra med vespertina. Men man har ikke før kommet hjem fra Smøla før man får lyst ut igjen.


Alt i alt sikret jeg to innbyrdespoeng denne helga, hvilket betyr at jeg kan møte opp til neste duell med lave skuldre.

Angvika 18-26 mai

Eksamenslesinga har gått så som så. Det ble kanskje "5 runder" alt i alt i dorgecupen med intense internoppgjør innad i teamet disse dagene. Alt i alt har det vel ble blitt trimmet rundt en 70 sjøørret hvorav 69 har blitt satt tilbake. I tillegg ble det tatt en horngjel, en oppdrettsbue, en torsk (Belly såklart) og noen småsei. Marginene har tidvis vært meget små og skadefryden svært stor når den andre har mistet fisk. Har fått mye fisk mellom 2-4 hekto, men noen større har det også blitt. Rom har fått de største, men det hjelper lite så lenge poenggivningen er som den er. Første dorgesemester er unnagjort og i klubbjournalen står det bokført: Belly 4- Rom 1.

Kameraet klikka på Roms prakeksemplar av en ørret på 1650 gram en av disse dagene. Oppdretten var 1,1 kilo, mens horgjelen var 70 gram.

16.mai

Det måtte komme en reaksjon på knekken i båten. 16.mai er datoen for den årlige røyejakten min i Fosterlågen (siden jeg fikk en for 7-10 år siden). Cag team møtte fulltallig i Duelvosen med tørre mygg på fortommen. Det var litt regn, sur vind og veldig lite vakeaktivitet. Jeg stirra etter vak og spiste "sure kumlokk" til jeg fikk melkesyre i kjevemusklene. Og med ett var vinteren over for min del. 5 meter ut så jeg en liten virkvel. Jeg kasta ut og så paraloop-klekkern danse på bølgene før den forsvant i et head-tail vak. Årets første tørrflue-tilslag satt! Fisken var litt treig i det kalde vannet, og den var ikke større enn ca 27-28 cm. Men mellom kumlokkene kom det likevel frem et stort smil. Jeg fikk en som var litt mindre, mista to og mista en i tilslaget. Rom blanka etter dårlige tilslag. De tunge barndomsminnene hans fra Fosterlågen kom tilbake mens han mumlet noe om at Osmarka bare er fint om vinteren.

15.mai

Masteroppgaven i boks! Etter et mislykket forsøk på lesedag i Trondheim den 14., ble det hjemtur dagen etter. Jeg var ikke kommet til Krifast før kveldens fisketur var i boks. Det ble båttur med Anders D. og "Rom" fra det beryktede "Cag Team". Tors Deceiver var med i en jubileumsutgave (større enn vanlig) og forholdene var ellers perfekt. Det luktet storfisk hele veien med andre ord! Det tok baret 7 minutter for Rom var i gang med noe stort.

Det var en veldig sprek fisk, men den ble kjørt hardt siden den skulle settes tilbake. Jeg husker egentlig ganske lite av resten, men plutselig lå det en sjøørret på 3 kilo og i knallfin kondisjon i båten. Så ble den sluppet ut og det hele føltes som en fiskefilm fra Kola.



5 minutter etter dette var det slukfiskerns tur, og treblekroken satt godt krøket på undersiden av hodet. Etter nye 5 minutter lå også den i båten - 2,5 kilo. Det hele var sykt. Fiskene var brutalt store for en som ikke er vant til å se slik. Jeg hadde ikke lyst på så stor fisk. Det ville ødelagt meg helt! Jeg er derfor veldig glad for at jeg bare hadde småfisk og tang etter flua :)

Konklusjonene får bli at flue slår sluk og at man ikke bør starte sesongen i Sunndalsfjorden hvis man ikke er helt klar for det.

Smøla 13-15 mars

Årets første tur til Smøla og forventningene var som vanlig skyhøye. Etter harde studieuker i Trondheim var jeg rimelig fiskesugen. Jeg startet torsdagen med isfiske på hålåvatnet. Det var fantastisk vær og fisken var brukbart i farta. Hadde noen jeg ikke fikk kroka, men fikk opp to små. Den størte var vel rundt 3 hekto.

Videre gikk turen til sagelvosen med Lars. Det var noen fisker som sippvaket helt ute ved iskanten og lars sendte i vei en mygg. Fisken var ikke så sugen på tørre mygg, hvertfall ikke de som Lars fisket som vårfluer. Jeg fikk lurt på en liten tass på en tinsel myggpuppe og det var det. Råka var rimelig liten og det var ikke fart i steinfluene. Tarjei ringte og purret på fergerutene som jeg skulle ha sjekket for lenge siden. Jeg gjorde noen kvalifiserte gjetninger her og fisket heller litt til.

Etter å ha hatt litt flaks (spesielt for min del) med Edøyferga var vi endelig ute på Smøla. Vi tok det rolig den første kvelden og droppet kveldsfisking. Det ble mat og prepping av fortom. Så ble det utpsyking med å vise frem nyinvestert utstyr, hvor jeg trakk det lengste stråete med splitter ny jakke, håv, snøre og snørekurv. Flueboksen min så død ut i forhold til Tarjeis, så jeg måtte da ha noe. Vi spiste lidl pølser og lidlpomfri, akkopagnert med Heineken "cag".

Fredagen begynte vi i Hopavatnet. Det tok ikke lang tid før jeg fikk på en liten rakett på ca 32 cm. Minuttet etter fikk Tarjei en fisk på rundt 850 gram noen meter bortenfor, og enda litt senere en halvkilosfisk. Vi hadde begge bra med fisk etter. Med floa på vei opp, satte vi likevel kursen for Fuglvågen.

Vi hadde en sur vind i mot og det ble vanskelig å kaste. Jeg hadde 8'er og fikk da lempa ut mellom vindkastene.Tarjei hadde 6'er stang og måtte kjempe litt mer. Det stod likevel bra med fisk der vi klarte å få ut snørene. Jeg fant trolig en stim med fisk i utosen av elva. Jeg hadde en del fisk etter og fikk opp to - 40cm og 44cm. Hadde en veldig fin en etter som jeg så. Tarjei fikk en brukbar en i samme område litt senere.

Vi avsluttet kvelden oppe i fuglvågvatnet(?) med en hver på rundt 4-5 hekto. Neste dag hadde kameraet mitt streika og jeg fikk ikke filmet eller tatt bilder. Vi fisket i hopavatnet igjen og det startet som dagen før. Vi fikk tidlig en hver på rundt halvkiloen. Min var ganske brun og slunken. Jeg hadde noe fisk etter og mistet en fin en som velta seg over streameren. Tarjei kom ut av syne og jeg lurte meg etter hvert bort til plassen hvor han hadde en stor fisk etter tidlig på dagen. Først hadde jeg en fisk etter før den satt. Jeg kjente fort at dette var turrekord for min del. Jeg kjente den riste på hodet og jeg var livredd for at flua satt løst. Jeg kjørte den forsiktig i et par minutter og fikk den inn til meg. Men da fisken så meg, raste den utover og gikk dypt. To minutter senere fikk jeg sveiva den tilbake og jeg hadde glemt at flua kanskje satt løst. Jeg prøvde å presse den de siste 2 metrene til håven, men da kom flua susende opp av vannet. Dagen gikk og vi fikk litt fisk selv om det varblitt mer dødt nå. Jeg prøvde å innbille Tarjei at siste ferge var gått, men frøydis ringte etterpå med de riktigene fergerutene og da var turen og løgnene over for min del. Det ble hjemtur på lørdagen.

Alt i alt en veldig bra tur. Vi fisket ikke på de antatt beste tidspunktene og vi var i kontakt med mye fisk uten å fiske oss grønne. Det blir nok tur igjen om ikke så alt for lenge!

Svartvatnet 16 februar

Vi skulle egentlig prøve sjøauren i dag, men det var for surt. Vind og regn fra sørvest er ikke forhold jeg trives i med fluestang. Men isfiske er mulig i alt slags vær, hvertfall for en liten stund. Det begynner nå å bli vanskeligere å rekruttere folk til fisketurene på isen til "mystikkens vann". Jeg må hele tiden imponere med mer overbevisende rykter fra gamle dager, slik som at Haas senior fikk en fisk på over kiloen på en rød sluk da han var 24. Og dette er kjernen i problemet. Alt der borte er bare rykter og sagn. Ingen har sett bilder eller håndfaste bevis på at det er stor fisk der. Jeg er trolig den eneste som fortsatt biter på alle disse ryktene.

Det lå derfor litt i kortene at jeg måtte feire bursdagen min alene i drittværet på Svartvatnet. Jeg var optimist. Isboret hadde fått nye blad og jeg husker omlag hvor godplassene så ut til å være. Jeg hadde også med en nye stang hvor jeg hadde satt på loop 1. Jeg satte også på en følsom nappvarsler slik at jeg kunne fiske med to stikker.

Jeg fisket bare med mark og myshka. Det tok ikke lang tid før jeg hadde en agntjuv på den aktive stikka mi. Den hadde bitt ene enden av marken tvert av, men ville ikke komme bortpå igjen. Jeg satte på en helt ny, sprelsk en og heisa ned. Ingen ting. Jeg ausa litt i hullet og da kom det et tungt napp. Så ble det stille i 3 sekunder før det kom mange tunge napp igjen. Jeg gjorde tilslag og kaoset var i gang. Dette var ikke fosterlågen fisk! Pilkesnella skreik før jeg litt panisk fikk sluppet ut sen. Det ble alt for mye sen. Jeg trodde fisken var borte, men da løssnøret var snellet inn var den der forsatt. Jeg hadde langt fra kontroll. 0,16 sena sang der den ble raspet mot iskanten. Jeg hadde hjertet i halsen. Småfrosne fingre prøvde å holde fisken i sjakk, men den var veldig sterk. Jeg forbannet meg over at Gero var tom for 0,25mm sen og at jeg hadde satt på 0,16 da det var det eneste jeg hadde. Etter at sena var skrapet opp på ene siden av hullet, gikk fisken tvert over og raspet motsatt side. Dette kunne ikke holde særlig lenge. Det var noen nervøse minutter kampen pågikk, men jeg berget tilslutt. Opp på isen kom det første håndfaste bevis på at det er fin fisk i Svartvatnet.

44 cm, 990 gram og en k-faktor på 1,16 i februar! Denne levde på ingen måte i en vinterdvale og hadde 50-60 små stingsild i magen. Noen av disse så parasittert ut, men ørreten var helt fin i kjøttet. Utenom dette var det ingen ting å kjenne.

Svartvatnet 3. jan

"Ørret på 1,4 kilo", "flere oppunder kiloen" og "fisk på snart hver tur!". Jeg måtte bare undersøke om dette var skrøner. Hvis denne, for meg, ukjente mannen hadde fisket hele jula og dratt så mange fisk måtte det jo finnes spor. Og spor fant jeg i massevis. Jeg kunne telle opp 25 hull som var merket med kvister samt noen flere hull som ikke var merket. Ved noen av hullene lå det både reker og mark frosset inn i isen. Ryktene sa at "fisken tar på reker her". Det var lett å se hvor godplassen var. Her var det boret tett og på hver side økte avstanden mellom hullene med avstand fra godplassen. Det var også laget en del hull som virket litt mer eksperimentelle. Jeg hadde sett for meg at det var en skikkelig tulling som fisket her nede, men det så faktisk ut som om han hadde god lokalkunnskap eller god teoretisk kunnskap om hvor det kunne stå fisk. Spettet begynte å danse ned i isen og det ble snart klart hvem tullingen var. Isen var utrolig tjukk og det var kun stålis. Ingen porøse lag hvor man kunne hente noen cm gratis. Jeg savner virkelig isboret mitt!

Jeg kom meg gjennom isen tilslutt. Den var tykkere enn oppe på "hvitberget" i går. Jeg fòret opp med reker og ost, og agnet med mark, reke eller maggot. Det var dødt. Etter 40 min satte jeg fra meg stikka og lagde meg et nytt hull. Samme prosedyre her. Etter en halvtime her får jeg endelig på en fisk etter at den trolig var bortpå og stjal agnet litt tidligere. Den er ca 100 gram og faller av 20 cm før iskanten. Jeg lurer på om ikke cluet her borte er å fòre over tid.

Helt på vidda?

Venter fortsatt på blader til isboret, men fiskefeberen river ikke mindre av den grunn. Det ble derfor ny tur i dag og plana var noe mer ambisiøs enn vanlig. Jeg skulle spenne på meg ski, gå opp på fjellet og hakke meg gjennom 50-60cm stålis med et lite spett. Tarjei reagerte med sjokk og vantro da han hørte dagens plan. Jeg la i vei likevel. Spettet var veldig tungt! Legger man til kamera, termodress, mst, fiskeutstyr, kamerastativ og godstol (og et par grafen), baller det på seg. Jeg brukte nesten to timer på ferden min (45 min mer enn om sommeren) og hadde derfor god tid til å tenke ut fisketaktikken. "Skal jeg bruke mark eller maggot?" Jeg kom på at begge deler lå igjen hjemme. Jeg møtte veggen i motbakken, men hadde ikke tid å snu. Jeg lurte meg selv med at det sikkert er en åpen bekk hvor jeg kan finne noen nymfer der oppe på toppen. Hvis ikke kan jeg drikke en grafenwalder i solsteiken mens jeg har promillesjanser for å få fisk. Helt greit det òg.

Sola steikte ikke på toppen. Den var faktisk helt fraværende på isen. Det var såklart ingen åpne bekker og jeg stod der ute på isen som en tulling med et spett. Det var kaldt.

Jeg hakka ned i isen så spruten stod. Moralen steg noen hakk. Dette er ikke umulig! Etter 25 cm stålis kom tungpusten. Dette var ikke studentarbeid! Etter en liten hvil gikk spettet igjen helt til vannet kom fossende opp:) Fisket kunne startet. Valget ble en mormyshka med et utgammel narremaggot. Selv fisken i Fosterlågen er kresne på disse. Satte meg tilbake i godstolen, åpna en grafenwalder og pilka i vei. Nå var det bare 1 meter dypt her. Jeg overbeviste meg om at dette var akkurat passe dypt. At jeg hadde stått og dunka i isen i 15 minutter så jeg på som uvesentlig. Etter 40 minutters iherdig myshking brøt jeg leir. Jeg måtte til mer kjente områder følte jeg.

I det ellers så sterile snølandskapet ligger det en 3 cm stor larve midt i ruta mi. Det er det første tegn til liv jeg har sett hele dagen. Larven er død, men ikke gjennomfrossen. Jeg tenker at den må ligne perfekt på en vårfluelarve nedi i mørket. Jeg tar den med, hakker meg gjennom isen igjen (!) og setter i gang. Det er dypere her, rundt 2,5 meter. Det skjer ingen ting. Jeg setter fra meg stikka noen sekunder og der napper det! Jeg får hjertet i halsen. Dette hadde jeg ikke venta! Jeg vil ikke blåse denne og lar den få gå lenge og smånappe på larven. Så blir det stopp. Jeg drar forsiktig opp og ser at jeg nok venta litt for lenge. Den hadde snappa med seg hele larven. Jeg setter på en narremaggot og senker den i dypet igjen. Jeg har faktisk tro på at fisken tar da den akkurat fikk seg en skikkelig biff. Fisken tar nesten med en gang og jeg får kroket den. Jeg sliter litt med å få den opp dette kjegleformede hullet (gikk litt lei av all hakkingen), men tilslutt får jeg den opp. 40 cm og i brukbar kondisjon! Fisken har ikke gytt i år ser det ut til og det sprutet ut rogn på isen. Da ble den plutselig litt mer slunken. Jeg satte den tilbake igjen.

Fosterlågen 1 januar 2008

Ny tur med røyekungen Lars, som hadde fått kjøpt seg nye lysdraker. Jeg fisket med suksessmormyrskaen fra gårsdagen. Da jeg hadde fått opp min andre røye hadde kungen fått opp 5. Tar vi med ørretene ble det likevel ganske likt. De fleste røyene ble satt tilbake.

Lars persa med en fisk på 545 gram og endelig en godkjent en (noen husker kanskje hans gamle og noe tvilsomme 540 grams rekord fra Osvatnet). Vi fikk også en halvkilos hver og noen utgytte hunnrøyer. Det er mye hannrøyer på mellom 450-550 gram ser det ut til. Det å presse seg over 6 hektosgrensa ser ut til å bli vanskelig.

Fosterlågen 30 og 31 desember

Søndag 30 desember var jeg og "The Wild Bunch" en tur for å prøve røya. Det var en veldig kald og treig opplevelse for min egen del. Jeg fikk en liten ørret og hadde en fin fisk på i 2 sekunder. Ellers var det dødt. Roar og Isak fikk opp hver sin røye og ørret, mens Mathias trøstet meg med sin ene ørret.

Jeg kunne jo ikke gå inn i det nye året slik! Derfor ble det en ny tur i langt finere være i dag 31 desember. Startet rundt halv ett med sol og rundt en 5-6 minus. Bettet startet litt tregt, men så var alt tilbake til det gamle. Fikk rundt 10-12 ørretpinner, 4 veldig fine røyer og mista også noen fine. Største røya var tett oppunder årsbeste med 575 gram. Satte tilbake to av røyene, den ene ei fin og feit hunnrøye. Røyene var veldig treige på røyeblinken, så alle røyene ble tatt på mormyrska og rød maggot.

28 desember

Nok en liten tur på Fosterlågen i dag. Mye overvann og en forferdelig kald vind. Fisket var bra, men det var så ufyselig at selve fiskingen gikk for halv maskin. Ørreten var bortpå hele tiden og var nok ute på egg-raid. Det ble vel 12 ørret tilsammen og kroken satt fortvilende godt hver gang. Mista to fine røyer og fikk opp to. Den største var 490 gram og den andre 365 gram.

Fosterlågen 27 des

Vi hadde ikke isbor i dag så vi måtte hakke oss gjennom isen med spett. Det gikk faktisk fortere enn man skulle tro, men noe enklere enn et bor var det langt fra. Vi kom i gang ganske seint og 12-13 bonanzaen var nok forbi. Vi fikk vel ca 8 ørret og 2 røyer på rundt en times fisking. Var borti flere fine røyer også. Selv om jeg hadde hakket meg stort nok hull til å dra opp en 2 kilos torsk, forsøkte vi å trene på klepping med den nye isfiskekleppen jeg fikk av Lars. Det var ikke så lett som man skulle tro. Kleppen var nok mest i veien, men når kilosrøya tar kommer den helt sikkert til sin rett! Disse to var 580 og 395 gram.

Isfiske 25 des

Fisket sammen med Helge på Fosterlågen fra ca 11:45 til 14:00. Ørreten var i hundre og røyene var også borti agnet med sine velkjente lugg. Jeg fikk 16 ørretpinner og tilslagene satt bra. Problemet var overgangen fra 150grams ørret til røyer med langt større snittvekt. Stikka brakk i tilslaget! Jeg hadde trolig en ny personlig rekord halvveis oppe på isen (rekorden er 6 hekto), men den slet seg løs og kom seg ned igjen. Jeg kasta meg ned og sendte hele armen ned i det kalde intet. Der fikk jeg tak over nakken på hannfisken, men igjen fikk den vridd seg unna. Jeg stod igjen med en søkkvåt arm. Det gikk ikke så verst likevel. 2 røyer hvor av den største var respektable 565 gram! Helge fikk tre røyer hvor av den største var like opp under halvkiloen samt noen ørretpinner. Vi var begge i kontakt med flere røyer og den siste jeg kjente var rundt 13:30. En del ørret hadde fiskeegg i svelget så det var nok noe gyting på gang.

Isfiske 23 desember

Tok en times fiske 22 desember og hadde bra utelling mellom 1200-1300. Tok en ny tur i dag 23 desember sammen med Lars. Det er sjelden kjekt rent selvtillitsmessig å ha med Lars på fisketur. Det gikk som det bruker å gå. Jeg fikk opp en ørret mer enn han, men han fikk opp 5

røyer og mista like mange oppe i hullet. Jeg fikk ingen! For ikke å snakke om den ørreten han mistet som hadde så stort gap at den bet seg fast med overkjeven på ene siden av hullet og underkjeven på den andre. Nesten godt vi ikke fikk den opp! Isboren til helge er godt egnet til å fiske ål og ørretpinner, men ikke slike fisker som Lars er ute etter. Jeg klarte meg uheldigvis fint med liten diameter i dag. Røyene var 38cm (495 gram), 40cm (505 gram), 38cm (475 gram), 33cm (225 gram), 36cm (345 gram). Tilsammen fikk vi 19 ørretpinner. Mest action fra 12:00 til 12:30.

Fosterlågen

Prøvde meg litt på myggpuppefiske på GFTJ noen timer i helga, men det var ingen suksess. Avsluttet med litt myggfiske i Duelvosen på søndag med cdc-myggklekkere og paraloopmygg. CDC-klekkeren var genial, men den krevde hyppige turer i risteboksen for å flyte fint. Paraloopen var litt greiere sådan og var lettere å se på de superlange MOTFR-kastene mine;) Det var gøy å kaste på vak igjen! Har ikke vært bortskjemt med vak på årets fjellfiske. De største i dag var 250-300 gram (Så en større fisk som trolig jadge stingsild inne i en liten hotspot-bukt hvor jeg har fått "store" fisker før). Sesongen er nok over nå, men 6-7 mnd til neste ørretvak er ulevelig! Håper på noen bonusturer og at isen kommer like seint som i fjor.

GFTJ 20 september

Været var ideelt for formålet i dag! Sol og vind med skikkelige kast - Perfekte stankelbeinforhold. Det skulle ikke ta lang tid før de første glosene kom. På tredje kastet kom en fisk i den vanskeligste tjønna og sugde ned stankelbeinet. Jeg kjente fisken i ett sekund før flua kom opp. Den tror jeg var bra. Jeg skiftet tjønn og historien gjentok seg. Fisken kom, sugde ned stankelbeinet og jeg kunne kjenne at jeg dro flua ut av kjeften på fisken. Men alle gode ting var tre. Jeg bare visste det sto fisk i denne sivbukta selv om jeg ikke hadde sett vak hele dagen. Jeg la flua ut midt i kanskje fjellets beste kvadratmeter. Stankelbeinet duppet fint på bølgene før en fisk sugde ned flua. Endelig satt den! Fisken var veldig seig og selv om ikke utrasene var de største, tok det lang tid før den lå i håven. 45 cm og 825 gram er årsbeste. Men bekymringene mine for utviklen her oppe ble bare større når jeg så at den "utgytte fisken" min faktisk ikke hadde gytt! K-faktor på 0,9 og mange andre slips tidligere i år tyder på at ikke alt er som det bør være. Etter dette har jeg en veldig liten fisk etter, før flua suges ned for 4 gang i dag. *Dunk dunk* og borte. Denne kjentes veldig fin ut og det er alltid like frustrerende å kjenne flua gli ut av munnen på fisken (sjekka kroken - den var fortsatt skrap). Alt i alt en veldig bra dag. Å være i kontakt med 5 fisk der oppe på en dag uten vaking er spesielt. 1/5 fisk er jo ikke så bra tilslagsmessig, men bra nok til å bli kalt et "hesteorgan" av den hardtarbeidende Roar :) Som forøvrig må jobbe hardere for å ta fra meg tørrfluepoenget i år!

Mageprøve fra GFTJ 30 aug

Opportunist med blikket hovedsaklig vendt nedover..
* 1 x linsekreps
* 26 x vårfluelarver (Phryganeidae)
* 9 x myggpupper (fjærmygg)
* 2 x vasstråkkere
* 1 x vannkalv
* 1 x erte/kulemusling
* 1 x øyenstikkernymfe (fam. Corduliidae)
* 1 x sumpløper

Fiskehelg 30 aug - 2 september

Selv om værmeldingene ikke var de beste, måtte jeg ta meg en fiskehelg nå. Torsdag 30 august rakk jeg 1,5 timers fiske i Angvikelva før det ble mørkt. Dette skulle bli en høyst interessant tur i og med at vannet ble stengt av i ca 30 minutter under fiskeøkta mi. Elva var brukbart stor da jeg ankom, men plutselig var den nærmest tørrlagt. Selv en elvekløne som meg kunne finne fisken nå. Jeg kom over en 6 kilos laks som gikk oppover i panikk. Halve fisken var over vann der den gikk. Jeg la flua mi i ruta i nappet fristende like foran den. 5 cm før halen på flua strøk fisken midt i fleisen, satt jeg meg fast i en stein. Fa.. Kanskje hadde den tatt? Jeg så hvor laksen stilte seg opp, gikk etter den og begynte å fiske på den. Den sto på 20 cm dypt vann og var like lang som hølen. Jeg la kast på kast, og flue på flue forbi den. Den ville bare ikke ta! Jeg var borti fisken med krokene og den rørte urolig på seg. Etter 20 minutter og 60 kast lot jeg den være i fred. Jeg lurte på om jeg hadde sett syner og gikk ned i hølen bak fisken for å se om det var noe der i det hele tatt. Det var det. Hølen eksploderte og den digre fisken stod og plaska mellom beina mine. Jeg fikk panikk selv og tok et stort skritt ut til siden. Laksen satte avgårde nedover elva - mer over enn under vann. Det var så sykt lite vann at jeg kunne ha fanget den med hendene. Jeg besemte meg heller for å gå opp til hølen med kraftverket for å se om det var noe fisk som ikke var vettskremt. Der så jeg 5 store fisker gå urolig rundt. Det var mørkt nå, men jeg så breisida på et dyr som enten var en veldig stor fisk eller en sel! Det verste er at det må ha vært en fisk. Jeg fikk tatt noen kast på den store, men den gikk bare urolig rundt i hølen. Så kom vannet tilbake igjen og udyret ble dekt av den skummende elva. Det var så mørkt at jeg pakket sammen og kjørte hjem. Jeg hadde store planer for morgendagen!

Fredag 31 aug

Turen gikk rett til fjells, opp til GFTJ. Jeg så et vak med en gang jeg kom opp og tenkte at dette blir halleluja! På første kastet med stankelbein satt den. Jeg var sikker på å miste den etter et noe dårlig "overrasket -håndledds-tilslag", men så er det disse stankelbeinene da. Kroken satt så godt at den måtte skjæres løs etterpå. Fisken var 39 cm og mageprøvene viste mye P. grandis vårflue-larver (skal gå nøye gjennom mageprøven på lab).

Men så var det brått stopp! Jeg så bare ett vak til på 3 timer og den er jeg rimelig sikker på var en liten fisk. Jeg burde nok ha fisket dypere, men jeg var her med ett mål for øyet - å se stankelbeinet bli senket av en glupsk ørret. Været var veldig surt, men sola gløttet frem med jevne mellomrom og gjorde det levelig. Lite vaking og større og større solopphold gjorde at jeg gav meg fortere enn planlagt. Senere på kvelden fisket jeg og tarjei i angvikelva uten tellende resultater. Det ble heller taco, øl og tullprat.

Lørdag 1 september

Tullpratet ble realisert. En gul plastkano skulle hjelpe oss og lure opp storfiskene i hålåvatnet! En såre enkel plan egentlig. Men på veien kommer vi frem til at langvatnet i kjinna høres mye mer forlokkende ut. "Og det e jo berre 15-20 min å gå med kano, maks", sa Tarjei. Etter 50 minutter med store muskelsmerter, mental knekker og mye roping var vi oppe. Det perfekte været hadde snudd og vinden tok ganske bra nå. Optimismen var likevel veldig stor. På første runde hadde vi fått 3 fisk - den største fikk tarjei, men 3 hekto var ikke nok til å gi tohåndsen med synk 3 store problemer. Været begynte å bli surere nå. Det regnet mer og vinden økte så vi fikk skumtopper på bølgene. Vi tok 3/4 runde igjen og tarjei fikk opp en til - snaue 2 hekto. Men kanoen var knallhard å sitte i (vi er vant med mye større komfort fra sjøfisket) og vi begynte å bli småfrosne i tillegg. Vi så en hytte 20 meter fra vannet og den så lun og god ut. Lun og god var den ikke, men til vårt store hell var den åpen for de som ville bruke den. Vi tettet alle trekkhull, fyrte hardt, gosset oss med sjokolade og en liten kanopils (Absinten som hytta hadde å by på, bordet, ble aldri prøvd ut. Kanoen var ikke _så_ stødig).

Der ble vi til vi bare måtte ut for å få med oss kanoen ned. Det var bekmørkt da vi skulle ned de bratteste skrentene. Det ble om mulig mer roping nå. Det begynte med dirigering mot høyre og venstre, men dette ble erstattet med "pass pass, kanoen kjem!!" da kanoen så ut til å kjøre sitt eget løp på det glatte underlaget. Vi berget heldigvis beinbrudd ned der, men rygg og armer fikk seg noen trøkker der vi ufrivillig rullet og snublet oss nedover lia. Vi var begge enige om at dette gjør vi aldri igjen! Etter litt nattlasagne, en blåbærlikør og afterkano-pils kom vi frem til at dette var en meget vellykket tur og at dette burde gjøres om igjen snarest! Neste helg kanskje? Men så kom Frøydis hjem om kanofesten vår var over.

I tillegg fikk jeg to gytefisk i sagelva på rundt 200-250 gram. Ikke så mye fisk som har gått opp der enda ser det ut til.