"Ørret på 1,4 kilo", "flere oppunder kiloen" og "fisk på snart hver tur!". Jeg måtte bare undersøke om dette var skrøner. Hvis denne, for meg, ukjente mannen hadde fisket hele jula og dratt så mange fisk måtte det jo finnes spor. Og spor fant jeg i massevis. Jeg kunne telle opp 25 hull som var merket med kvister samt noen flere hull som ikke var merket. Ved noen av hullene lå det både reker og mark frosset inn i isen. Ryktene sa at "fisken tar på reker her". Det var lett å se hvor godplassen var. Her var det boret tett og på hver side økte avstanden mellom hullene med avstand fra godplassen. Det var også laget en del hull som virket litt mer eksperimentelle. Jeg hadde sett for meg at det var en skikkelig tulling som fisket her nede, men det så faktisk ut som om han hadde god lokalkunnskap eller god teoretisk kunnskap om hvor det kunne stå fisk. Spettet begynte å danse ned i isen og det ble snart klart hvem tullingen var. Isen var utrolig tjukk og det var kun stålis. Ingen porøse lag hvor man kunne hente noen cm gratis. Jeg savner virkelig isboret mitt!
Jeg kom meg gjennom isen tilslutt. Den var tykkere enn oppe på "hvitberget" i går. Jeg fòret opp med reker og ost, og agnet med mark, reke eller maggot. Det var dødt. Etter 40 min satte jeg fra meg stikka og lagde meg et nytt hull. Samme prosedyre her. Etter en halvtime her får jeg endelig på en fisk etter at den trolig var bortpå og stjal agnet litt tidligere. Den er ca 100 gram og faller av 20 cm før iskanten. Jeg lurer på om ikke cluet her borte er å fòre over tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar