Fiskehelg 30 aug - 2 september

Selv om værmeldingene ikke var de beste, måtte jeg ta meg en fiskehelg nå. Torsdag 30 august rakk jeg 1,5 timers fiske i Angvikelva før det ble mørkt. Dette skulle bli en høyst interessant tur i og med at vannet ble stengt av i ca 30 minutter under fiskeøkta mi. Elva var brukbart stor da jeg ankom, men plutselig var den nærmest tørrlagt. Selv en elvekløne som meg kunne finne fisken nå. Jeg kom over en 6 kilos laks som gikk oppover i panikk. Halve fisken var over vann der den gikk. Jeg la flua mi i ruta i nappet fristende like foran den. 5 cm før halen på flua strøk fisken midt i fleisen, satt jeg meg fast i en stein. Fa.. Kanskje hadde den tatt? Jeg så hvor laksen stilte seg opp, gikk etter den og begynte å fiske på den. Den sto på 20 cm dypt vann og var like lang som hølen. Jeg la kast på kast, og flue på flue forbi den. Den ville bare ikke ta! Jeg var borti fisken med krokene og den rørte urolig på seg. Etter 20 minutter og 60 kast lot jeg den være i fred. Jeg lurte på om jeg hadde sett syner og gikk ned i hølen bak fisken for å se om det var noe der i det hele tatt. Det var det. Hølen eksploderte og den digre fisken stod og plaska mellom beina mine. Jeg fikk panikk selv og tok et stort skritt ut til siden. Laksen satte avgårde nedover elva - mer over enn under vann. Det var så sykt lite vann at jeg kunne ha fanget den med hendene. Jeg besemte meg heller for å gå opp til hølen med kraftverket for å se om det var noe fisk som ikke var vettskremt. Der så jeg 5 store fisker gå urolig rundt. Det var mørkt nå, men jeg så breisida på et dyr som enten var en veldig stor fisk eller en sel! Det verste er at det må ha vært en fisk. Jeg fikk tatt noen kast på den store, men den gikk bare urolig rundt i hølen. Så kom vannet tilbake igjen og udyret ble dekt av den skummende elva. Det var så mørkt at jeg pakket sammen og kjørte hjem. Jeg hadde store planer for morgendagen!

Fredag 31 aug

Turen gikk rett til fjells, opp til GFTJ. Jeg så et vak med en gang jeg kom opp og tenkte at dette blir halleluja! På første kastet med stankelbein satt den. Jeg var sikker på å miste den etter et noe dårlig "overrasket -håndledds-tilslag", men så er det disse stankelbeinene da. Kroken satt så godt at den måtte skjæres løs etterpå. Fisken var 39 cm og mageprøvene viste mye P. grandis vårflue-larver (skal gå nøye gjennom mageprøven på lab).

Men så var det brått stopp! Jeg så bare ett vak til på 3 timer og den er jeg rimelig sikker på var en liten fisk. Jeg burde nok ha fisket dypere, men jeg var her med ett mål for øyet - å se stankelbeinet bli senket av en glupsk ørret. Været var veldig surt, men sola gløttet frem med jevne mellomrom og gjorde det levelig. Lite vaking og større og større solopphold gjorde at jeg gav meg fortere enn planlagt. Senere på kvelden fisket jeg og tarjei i angvikelva uten tellende resultater. Det ble heller taco, øl og tullprat.

Lørdag 1 september

Tullpratet ble realisert. En gul plastkano skulle hjelpe oss og lure opp storfiskene i hålåvatnet! En såre enkel plan egentlig. Men på veien kommer vi frem til at langvatnet i kjinna høres mye mer forlokkende ut. "Og det e jo berre 15-20 min å gå med kano, maks", sa Tarjei. Etter 50 minutter med store muskelsmerter, mental knekker og mye roping var vi oppe. Det perfekte været hadde snudd og vinden tok ganske bra nå. Optimismen var likevel veldig stor. På første runde hadde vi fått 3 fisk - den største fikk tarjei, men 3 hekto var ikke nok til å gi tohåndsen med synk 3 store problemer. Været begynte å bli surere nå. Det regnet mer og vinden økte så vi fikk skumtopper på bølgene. Vi tok 3/4 runde igjen og tarjei fikk opp en til - snaue 2 hekto. Men kanoen var knallhard å sitte i (vi er vant med mye større komfort fra sjøfisket) og vi begynte å bli småfrosne i tillegg. Vi så en hytte 20 meter fra vannet og den så lun og god ut. Lun og god var den ikke, men til vårt store hell var den åpen for de som ville bruke den. Vi tettet alle trekkhull, fyrte hardt, gosset oss med sjokolade og en liten kanopils (Absinten som hytta hadde å by på, bordet, ble aldri prøvd ut. Kanoen var ikke _så_ stødig).

Der ble vi til vi bare måtte ut for å få med oss kanoen ned. Det var bekmørkt da vi skulle ned de bratteste skrentene. Det ble om mulig mer roping nå. Det begynte med dirigering mot høyre og venstre, men dette ble erstattet med "pass pass, kanoen kjem!!" da kanoen så ut til å kjøre sitt eget løp på det glatte underlaget. Vi berget heldigvis beinbrudd ned der, men rygg og armer fikk seg noen trøkker der vi ufrivillig rullet og snublet oss nedover lia. Vi var begge enige om at dette gjør vi aldri igjen! Etter litt nattlasagne, en blåbærlikør og afterkano-pils kom vi frem til at dette var en meget vellykket tur og at dette burde gjøres om igjen snarest! Neste helg kanskje? Men så kom Frøydis hjem om kanofesten vår var over.

I tillegg fikk jeg to gytefisk i sagelva på rundt 200-250 gram. Ikke så mye fisk som har gått opp der enda ser det ut til.