Junin 24 desember

Tok noen kast i Junin for å prøve og få fisk på selveste julaften (for meg er hele 24. des julaften). Dro meg opp av senga kl 12 og la i vei. Etter å ha fått 2 stk på nymfe, prøvde jeg meg med en saftig, liten myggklekker #18. Det var ingen overflateaktivitet, men håpet da at jeg skulle får lurt opp en til slutt. Hadde to fisk etter før den endelig satt! Størrelsen var ikke all verden, men det betyr absolutt ingen ting i dag. Fisk på tørrflue på julaften!

Fosterlågen 21 desember

Sesongen kunne jo ikke ende med Aspåsjunin. Det var -2 grader, men fosterlågen var nesten helt isfri. Håpet at det skulle klekke noen store fjærmygg, men de eneste jeg så var krokstr. 24-26. Prøvde lenge med voksen mygg i størrelse 18 uten resultat. Det var faktisk en del vak å se, men ingen innenfor kastehold. De tok trolig pupper siden det var få vokse å se på overflaten. Med vanntemperatur ned mot frysepunktet må også myggen bruke lengre tid gjennom overflatehinna. Jeg gikk etter hvert over til mygglarve og tok like etter fisk. Det føltes litt uvirkelig med tanke på årstid og forhold.















Fisken hadde spist 2 stingsild, 8 snegler og noen myggpupper. Problemet var at det ble kaldere utover dagen og stangringene frøs til is på ca 10 min. Så en fin fisk som rulla over en mygg inennfor kastehold mot slutten, men jeg kom aldri fram til vaket på grunn av isen. Det ble bare en liten tur i dag.

Fluebinding

Bindesesongen er i full gang med ny bindestikke og mange killere så klart. Myggboksen begynner å ta form og jeg har veldig trua på mine nye myggklekkere (bildet). I år skal du få sjansen til å trekke deg fra MOTFR før sesongen begynner Roar;-)

Angvikelva - Aspåsen

Den naive jakten på halvkilos-fisk som visst nok eksisterer der. Hengemyr og småfisk var det hvertfall nok av. Punktum for 2006..

B-TJ 15-16 september

Siden det var siste sjanse for Tarjei å fiske i Driva før sesongslutt, ble Sunndalen endestopp for hjemturen fra Trondheim. Siden hverken jeg eller Helge klarte å anskaffe sjåfør derifra på så kort varsel, prøvde vi alt i vår makt til å snakke Tarjei bort fra Driva og få han med videre hjemover. Helge skulle på jakt samme dag og jeg tenkte å fiske gytebekker med tørrflue. Da alt annet ikke fristet, kom vi frem til at det ble hjemtur hvis jeg ble med på overnattingstur på Brutjønna fra fredag til lørdag. Helge fulgte ivirg med fra baksetet, men var uvanlig stille i og med at han lå an til å slippe billig fra det. Kunne ikke takke nei til å avslutte sesongen med litt 3'er fiske i brutjønna, hvertfall ikke med det været som var meldt i helga. Nå begynte kampen mot klokka.

Vi var hjemme litt over kl 19:00, men allerede 19:40 var vi på vei oppver skogen. Vi var nok oppe sånn rundt 20:30 og da hadde det allerede begynt å mørkne. 20:40 var vi klare til å fiske og ofret heller "godt å være oppe-pilsen" til fordel for 20 minutters kveldsfiske. Og det var nok smart. Jeg snek meg bort i utløpsosen av vannet, mens Tarjei stakk bort til den delen av vatnet han alltid går og lurer. Jeg så noen få stankelbein i lyngen på vei opp og siden det var litt vind, var det aldri tvil hva som skulle på - En bunnsolid og overdimensjonert stankelbeinsimitasjon. Jeg kaster først et kort kast før jeg legger flua på det dypeste partiet inne i den lille bukta. Jeg gir flua litt bevegelse og der kommer en fisk og super den i seg! Jeg strammer opp og fisken suser rett ut av bukta. Jeg kjører den et par minutter før den noe overraskende tidlig kommer inn til land. Fisken var ikke ferdig kjørt, men jeg måtte velge mellom å håve eller la den kjøre seg fast i sivet. Etter mye plasking og styr ligger den trygt i håven min - 43 cm. For en start!


Men i løpet av disse små minuttene har det blitt helt mørkt. Jeg tar noen kast, men gir meg tidlig siden jeg ikke ser flua. Vi fyrte opp bålet, spise pølser med chilliketchup og tok den utsatte pilsen. Det ble en veldig minneverdig kveld med overrekkelse av stankelbeinflue, trolig varige røykskader etter våt Eriksen-ved og studier av skrapmetall på den stjerneklare himmelen. Det var faktisk så fascinerende at fisken fikk vake i fred med fare for å gå glipp av et skrapmetall-krasj. Etter noen timer med bålkos og avslapping, tok vi kvelden og sov under åpen himmel. Nå gjaldt det bare å våkne først til morgenfisket!

Vi våknet opp til en like fin dag som fredagen. Stankelbein poppet opp fra lyngen over alt. Som vanlig gikk Tarjei dit han alltid går og jeg trakk over på halvøya, hvor jeg trives best. Det var bra med vind og jeg får noen fine "flyt" i områdene utenfor sivet, men ingen fisk å kjenne eller se. Så ser jeg en fisk vake inne på et vindstille parti av bukta. Siden jeg blir litt i le for vinden, skifter jeg til en liten vårflue og lang fortom. Jeg har mest troa på stankelbeinet mitt i sterk vind og skumring, for å si det sånn. Mens jeg holder på å rigge til synes jeg å høre et rop "oouuøææy". Litt etterpå ser jeg Tarjei komme gående med en
veldig fin fisk på andre siden av bukta. Jeg må bare prøve på den fisken som var oppe likevel. Jeg legger flua i området hvor jeg så vaket og fisken tar med en gang. Den kjennes veldig stor ut med en gang, men det viste seg å være en liten kubbe på 35 cm.

Tarjeis fisk var derimot en del større. Jeg fikk bekreftet at det var han som ropte da han fikk den på. Det må være en av de fineste fiskene jeg har sett i sommer. kombinasjonen sterk vind og overdimensjonert stankelbein viste seg å være dødelig effektiv igjen.



Tarjei prøvde Fosnatjønna og Nerverlitjønna mens jeg fortsatte i Brutjønna. Jeg prøvde å fiske på baksiden av halvøya, hvor det ellers blir fisket fort over. Jeg kastet langt mot et sivbelte på andre siden og på tredje eller fjerde kastet tar en fin fisk. Som vanlig filmet jeg litt og fisken benyttet anledningen til å kjøre seg fast i sivet ved land. Jeg får da berget denne på land også - en knallfeit fisk på 38 cm.

Turen ble en enestående avslutning på fjellfiskesesongen, og jeg tør påstå at dette var den siste fjellturen for i år! Men samtidig er jeg nok redd at den første turen neste år blir tidlig. Det hadde nok være bedre å ta en tur i ruskevær i oktober, og fiske til du er gjennomvåt og lei. Å avslutte med å ta 4 så nydelige fisker på tørrflue i knallfin septembervær, gjør nok den kommende vinteren uutholdelig lang!

GFTJ 2 september

Jeg har alltid hatt så stor respekt for den øverste av de 3 tjønnene som ligger på rekke. Jeg har nesten aldri sett vak her og har aldri helt kommet på talefot med fisken. Jeg tenkte derfor å virkelig prøve litt i denne tjønna isteden for å gå rett forbi.

Forige helgs uløste problemer medførte en aldri så liten prøveproduksjon av store øyenstikkernymfer - 6 cm lange epoxymirakler med bly og lange bein. Teoretisk skulle det være midt i blinken, men å kaste disse beistene var ingen fornøyelse. Satte meg ned for å legge en ny strategi. Med så lite insekter i lufta og så sterk vind som det var i kastene, trodde jeg at å fiske dypt ville være det eneste fornuftige. Men i neste vindkast ser jeg 3 stankelbein bli feid ut på vannet. Noen sekunder senere ser jeg turens første fisk ta en av de. Den så ikke veldig stor ut, men sniker meg bortover med 3'ern og en stankelbeinsimitasjon. Jeg kaster ut akkurat der hvor den vaka, men den etterlot seg bare en hvirvel og minnet meg om at jeg aldri noensinne har fått noe på disse imitasjonene. Jeg kaster flua 7 meter ut i et forferdelig vindkast. Flua får ligge i ett sekund før en fin fisk tar den som et skudd. En veldig sprek fisk som jeg etter hvert får slept inn gjennom de 3 metrene med siv som er der - 41,5 cm. Kanskje de imitasjonene ikke er så dumme likevel?
Etter en liten bildeseanse, flyttet jeg meg noen meter bortenfor, men befant meg fortsatt i sterk motvind. Jeg kaster ut og lar flua drive innover mot sivet, som i dette været var en kjapp prosess. På det 7. kastet ruller en fisk nydelig head and tail over flua. Jeg får strammet opp og fisken suser utover. Først tenker jeg at den er sånn 4-5 hekto, men etter hvert kjenner jeg at det er veldig fin fisk. Så var det dette med sivbeltet. Som sist gang får jeg den inn til meg og ser den er fin, men så blir den skremt og suser utover og rett ned i ytterkanten av sivet. Jeg må presse fisken opp og tilbake gjennom sivet med o.16 fortom. Men heldigvis gikk det bra denne gangen også, og ny pers! - 45,5cm (veide 950 gram).














Etter dette fiska jeg ikke mer her. Jeg gikk heller ned til ei av de andre tjønnene og prøve litt der. Jeg var veldig spent på hotspot'n min og fisket meg bortover mot den. Allerede på første kastet tar en fisk stankelbeinet mitt. Jeg så tidlig at den ikke var stor, men det var herlig å kjøre fisk uten å måtte tenke på siv. Den målte 35 cm og blir nok en fin fisk til neste sommer.


Endelig skulle jeg få svaret på hva disse fiskene, som aldri vaker, spiser. Jeg tenkte jo såklart øyenstikkernymfer og stankelbein. Tilsammen hadde de to største spist 4 buksvømmere, 1 snegle og en horde med vannlopper... Det er vanskelig å bli klok på disse fiskene.

GFTJ 26 august

Fiska på Grønnfjellet fra rundt 14:00 - 18:00. Det var absolutt mest aktivitet de første to timene, so de siste to timene ble mest brukt til observasjoner. På vannet var det noen små vårfluer og fjærmygg (# 24). Noen småfisk gikk og vaka inne i sivkanten. Testet en elkhair caddis #20 på en av de, men etter å ha sett den ta tre ganger uten å få den til å sitte (Den fisken kommer ikke til å bli stor), flyttet jeg meg videre. Rundt 14:30 - 15:00 begynte det å skje saker og ting. En vårflueklekking med svært små vårfluer, gjorde at stor fisk i 3 av4 tjønner gikk opp og tok noe tørt. Fikk bekreftet at det fortsatt er noen fine ørreteksemplarer her oppe. Jeg ble noe overrasket over at så stor fisk gikk opp og tok så små vårfluer. Men isteden for å fundere mer over det, kastet jeg ut elkhair'n 20 meter og ventet. Etter ca 30 sekunder tok en fisk og denne gangen skikkelig. Var kanskje litt tidlig med tilslaget, så jeg kjørte den så forsiktig jeg kunne. Men så måtte jeg såklart dra fram filmkameraet! Fikk filmet litt, men så kom jeg bakpå med kjøringa, og måtte legge på sprang for å få fisken ut fra sivet. Men den kom tilslutt helt inn; 39,5 cm på en elkhair #18. Så fikk jeg kanskje se det mest interessante med hele turen. Fisken hadde bare spist 5-6 cm lange øyenstikkernymfer. Så hvorfor denne og noen andre (som var større) gikk opp for å ta så små vårfluer, vil jeg fundere på lenge i kveld. På denne årstiden tror jeg de aller største har en nokså ensidig diett.

GFTJ 18 august

Fisk etter på første kastet, men den var liten. Hadde en større fisk som snudde like før flua og etterlot to store hvirvler. Sikkert noe skeptisk til døgnflua mi så sent på året=) Men det gir alltid god selvtillit og trekke opp fisk som i utgangspunktet ikke går og vaker. Uheldigvis tok det bare 45 min før tåka kom der oppe, og det ble ganske surt. Lars og jeg gikk ned til smærtjønna for å avslutte der. Det har blitt veldig vanskelig å fiske der nå. To vak på 1,5 timer og de var langt unna land.I tillegg er det nesten gjengrodd så sent på året.

Bildet: Prøver å snike meg inn på en grønnfjells-fisk, men på dagtid er det ofte den samme leksa om igjen. de vaker en gang for så å fordufte helt. 30-40cm dypt vann og blank overflate inne i bukta gir nok ikke fisken så alt for god selvtillit. På kvelden er dette en hotspot hvor det alltid står fin fisk

Kleiveosen/Istadelva

Har glemt hvordan det er å få fisk. Fiska 1,5 time i kleiveosen og 1,5 time i Istadelva. Kleiveosen var helt død og kjente ingenting. I Istadelva var det mye folk fra før, men ingen fikk noen ting. Påtide med en "bøyestanga-tur". Tørrflue-fiske i storelvosen, med en liten sjanse for røyepoeng, frister mest akkurat nå.

Kroka august

Har hatt noen småturer på dagtid her oppe, men har bare hatt èn fisk på kroken. Vannet har vært veldig varmt og det virker å stå lite med fisk langs land. Den er i så fall lite bitevillig. Mot kvelden har det kommet noen vakende fisk til land, men har ikke fisket på denne kanskje mest fornuftige tiden av døgnet. Man kan vel koste på seg noen bomturer så lenge Kaptein Fishhunter fortsatt ligger under i MOTFR;-)

Brutjønna, Neverlitjønna og Fosnatjønna

Det tok meg èn dag å komme over satsningensturen 2006. Den nå årlige turen til Brutjønna, Neverlitjønna og Fosnatjønna skulle gjøres unna, og de søkkvåte fluene mine ble umiddelbart satt til tørk. I tillegg supplerte jeg med 20 vårfluer og noen mygg.

Fjellgeit Brubble er i merkbart bedre form enn meg og allerede etter 10 minutters i hans kappgang-tempo kom både Jevne-trynet mitt. Vi kom oss da opp og det var ikke en krusning på hverken Nerverlitjønna eller Brutjønna. Vi rigget stengene og mens Tarjei så gjennom fluene sine, så jeg en fisk vake inne i vannliljene. "Får vel gå og ta den jeg da", sa jeg, før jeg kasta ei vårflue størrelse 10 inn den sanne katastrofe. Men vårflua gikk forbausende bra.. Den snek seg forbi vannliljer og klatra over sivet som ekte vårflue. Men jeg hadde ikke helt trua og speida etter vak et helt annet sted. Før det plutselig smeller til to meter foran meg. Jeg gjør en slags tilslag, men rekker bare å se en 5-6 hektos fisk fyke opp i været og slippe taket noen sekunder etterpå. Dette lovet bra for resten av turen! Med tanke på fisket, ikke de uendelig mange dårlige krokingene mine.

Mens Tarjei fisket langs myrkanten, gikk jeg rundt den grunne bukta og kastet på noen som vi så vake da vi kom. Det tar ikke så lang tid før jeg får en på 38cm og veldig bra kondisjon. Tarjei får også en, men den var liten. Resten av kvelden roter vi begge en del. Jeg river vårflua ut av kjeften på fisk som jeg opplagt burde klart, mens tarjei jaktet fisk meg mygg på grunna. Da fisken endelig tar hans mygg, vil ikke fisken sitte på, og den mange timer lange jakten er over. Jeg rusler opp i Neverligtjønna hvor jeg finner en fisk som vaker minst 20 ganger. Den kommer nærmere og nærmere lang, og når den er 10 meter fra meg, server jeg vårflua 20cm foran den. Kaboom! og rett i været.. Ser ut som den er rundt 6 hekto (37-39cm et sted), men den òg rister seg løs. Alt i alt var vi vel i kontakt med (fisk på eller etter) 10 fisk denne kvelden. De fleste så veldig bra ut og det var mange store ørreter inne på myggrunna til Tarjei når mørket seg på.

Etter å ha lagt meg i 3-tida, våkner jeg opp kl 7 av vaking like nedenfor meg. Jeg hopper ut av posen og serverer ei lita vårflue like over den. Den vil ikke ha den, så jeg setter på vårflue i str 10. Den kommer opp fra vannliljene og jeg gjør tilslag nesten før dern får gapt over. Jeg sløser like mye som dagen før og kunne like så godt ha lagt merg igjen. Jeg sløser bort ennå en sjanse senere før vi bestemmer oss for å prøve i Fosnatjønna. Tarjei får tidlig en fisk på, men mister den. Like etterpå får han på en til og denne sitter veldig godt. En veldig fin fisk på 41 cm tatt på vårflue. Han mister ennå en fisk helt på tampen, mens alt jeg var borti var en fisk som bomma på vårflua mi. Eller stripet jeg for fort?.. Vi går ned igjen til Brutjønna for turens siste halvtime med fisking. Jeg har en veldig fin fisk etter, men samme leksa som sist. I desperasjon over at noen fine fisker har vaket utenfor kasterekkevidde hele turen, vader jeg ut humus-synkebunn i shorts. Turen kunne vel egentlig ha vært over uten at jeg prøvde det der. Men vi skal tilbake med slipte kroker til neste år..

Årets satsningstur 2006!

Noen ganger ligger alt til rette for å jakte kilosfisken. Det er i sånne tider at jeg bruker å legge ut på en satsningstur. Dette innebærer å ta med seg mye mer på tur enn strengt tatt nødvendig og fiske mer enn man egentlig har lyst til. Alt dette for det øyeblikket da de rekordstore tar flua. Siden det er lagt mellom mine satsningsturer, har jeg en tendens til å glemme hva jeg kan forbedre fra forige gang. Nå skal det skrives ned..

Dette skulle bli en skikkelig kosetur med tørrfluefiske fra land med 3'ern og bellyboat fiske med #5 sinktip og hvis det ble sur vind. Sleit meg oppover i fjellet med ett eneste lyspunkt: dette skulle bli knall! Så bra vær og så mye utstyr! Etter hvert begynte jeg å tenke etter om jeg egentlig trengte 8 fluebokser, priest og ikke minst belly'n med alt det pikkpakket. Jeg kom meg opp den siste bakken med et skikkelig Erling Jevne 5mil-tryne og fikk sjøsatt belly'n. Rigga meg opp med kamera i den ene sidelomma og snop i den andre. Prøvde litt med en øyenstikkernymfe inne i sivkanten samtidig som jeg spiste melkepletter. Herlig:) Plutselig kommer tåka og noen kalde vindkast. Et par minutter senere kommer regnet. Det høljer ned og jeg blir søkkvåt i løpet av 10 minutter. Jeg går på land og forsøker tørrflua, men det er så mørkt og guffent at jeg hverken ser flua mi eller fisk vake. Jeg kjenner nå at regnet renner ned nakken og videre nedover ryggen. Livet var ikke så herlig lengre. Men så roer det seg i noen minutter og jeg får noen tilslag etter vårflua. Men i det håpet om at turen skal vare til langt utpå neste dag, høljer det ned igjen. Fiskehatten var gjennomvåt og vannet rant nedover ansiktet og inn i jakka. Jeg erklærte derfor satsningesturen 2006 som en fiasko og bestemmer meg for å slite meg ned igjen. Mens jeg tapper belly'n for luft, striper jeg vårflua langs en sivkant 4 meter fra meg. Det regner sånn at jeg ikke ser noen ting. Plutselig suser en fisk opp fra intet og tar vårflua. Meget forfjamset gjør jeg tilslag, men den sitter dårlig. Den kommer rett mot meg og hopper tre ganger før den rister seg av. Regner med en 8-9 hekto, men vanskelig å se siden det var så mørkt. Skal ikke fiske på lenge!

Fosterlågen 9 juli

En liten konkurranse med Lars på min gamle hjemmebane. Det så en periode stygt ut da Lars fikk opp to stykker på henholdsvis 30 og 30,5 cm. Men har man sine gamle hotspots, blir man jo vanskelig å stoppe. Etter min teori står det alltid fisk 5-6 cm eller mer over snittet her (snitt på 27cm?). Fiskene gikk bananas da den fikk se en stripete vårflue over seg og det ble en del spektakulære hopp etter flua.














Den første og største hotspot fisken var 32 cm og reddet min dag. Lars forstod heller ikke at jeg har enerett på å fiske på min hotspot først, men nå er altså reglene klare her - Man har førsterett på Hotspot'n når man finner sine egne. Fisket en time på fjellet fra 12-01, men fisken var ikke like bitevillig der. Alt jeg fikk var to store hvirvler etter at fisken avslo flua i siste sekund.

Osmarka 6 juli

1730: Stabba meg oppover i fjellet med den nye belly'n på hodet. Fikk slitt meg opp til klokka var rundt 18. Til min store fortvilelse blåste det litt vel mye til at jeg skulle piske med 3'er stanga i et synkbart fremkomstmiddel. Dermed ble belly'n godstol mens jeg studerte insektlivet og venta på vak. Det skule ta tid..
2200:Etter noen timers blindfiske kom Lars. Det var fortsatt irriterende sidevind og ingen overflateaktivitet.
2300: Lars må ned for å sove. Men endelig vaker det en gang og fisken virker veldig fin.
2315: Fisken vaker en gang til på samme sted og jeg er ikke langt unna. Serverer vårfluer og mygg uten at den vil ha. Overflata kryr av vårfluer som får være fint i fred. Skifter taktikk til våtflue.
2330: Har en fisk etter flua. Ser bare svart og en hvirvel.
2345: Kabooom! På 6 sekunder er loop'n tom. Så snur fisken rett mot meg og jeg må sveive løsline med det går. Da den ikke kom unna på dette viset, suser den rett inn mot vannliljene. Dette er ikke tiden å ta frem filmkameraet på, men det kommer frem likevel. Får filmet noen sekunder, men med fare for en reprise på fjoråret konsentrerer jeg meg om fisken, som såklart nå står fast i vannliljene. Med litt flaks får jeg lurt den ut og etter hvert fått den opp. Superfin fisk på 42cm og 850gram (kf 1,15).

Kroka 2 juli

Det var så mye knott at jeg holdt på å klikke. Regner jeg med ett bitt i sekundet, som er et beskjedent estimat, ble det omlag 10.000 bitt. Etter en litt rotete start med å miste en og deretter ha en etter, fikk jeg endelig opp en.En ekte krokafisk med pukkelrygg. Om det var denne som gjorde at den var så sterk vites ikke, men det tok rundt 300 knottbitt før jeg fikk den opp. 3'er stanga og palmermygg #18. I luftlinje var den 39 cm, men her må regelverket i MOTFR sjekkes før den er endelig.

Kroka 29 juni

Endelig en fisk som ville bli med helt inn! Og endelig en notering på tørrflue i MOTFR!:) 38,5cm på en bille og 3'er stang. Godt å være i gang igjen etter å ha mistet mye fisk de siste ukene.

27 mai

Flakselars inntok Haugesund og det var duket for en liten konkurransen. Det var noe sur vind og fisken var ganske treig av seg. Lars vant 2-1 i antall og fikk den største som var 33cm. Klønetor mista et monster helt mot slutten, mens lulu-lars hadde problemer med å få knutene til å holde. Det hviler en forbannelse over meg så fort denne 2-metringen er i nærheten.

Kroka 22 mai

Lobba flua tre meter ut og på tredje forsøk tok denne på 35,5 cm. Ellers var fisken treig og vinden sur. Venter på varmere vær og mer insekter..

Kroka 12 mai

Skulle egentlig sove i kveld, men etter et tips om spennende torv, ble det likevel 1,5 timer fiske. Usikker på om jeg fant torva, men en på 35cm under en busk lot seg lure. Lobba flua ut 3 meter og lot den drive innover. Fisken kom opp fra gresset som et skudd (bildet).





Under en annen busk tok denne kanonen på 41,5cm. To store utras fra snella og en veldig sterk fisk. Fin kondisjon (mot hva de andremai-fiskene mine har vært). Det er kanskje sånn når man bare spiser buksvømmere. Den skal på grillen i morgen hvis været blir bra. Veldig fin og rød i kjøttet.

Kroka 11 mai

I dag var det duket for enmanns-NM i presisjonskasting. Motto for dagen var "jo nærmere buskene, jo større sjanse for fisk". Mistet en del fluer i dag... Til gjengjeld fant jeg noen nye hotspots. Begynte med å teste den noe omtalte vannymfa mi. Tok noen kast på veien bort dit hvor jeg planla å fiske i dag. Så en fisk komme i vill fart og tilslaget kom såklart fortidlig. Fikk bare akkurat dratt flua ut av munnen på den. Tok noen kast på veien bort uten særlig hell, så satte jeg på en montana. En sprek 36 cm (bildet) kom susende ut fra gresset også rett til himmels:)
Og det var nå NM startet for alvor. Jeg snek meg rundt som en indianer i busk og kratt der det gikk, og som ei ku der det måtte til. Jeg kom til på så mange steder jeg ikke trodde det var mulig! Jeg lugga barnålene i tretoppene med bakslengen og la flua helt inne
med buskene (tidsvis i buskene).


Min strategi bar frukter ikke lenge etter. 30 cm fra land og under en busk, stod denne på 38,5cm. Noe mager, men her er det jo cm som teller;) Mista to fisk etter dette, den ene av dem veldig fin. Kan ikke skylde på sløve kroker siden jeg ufrivillig hadde skiftet flue 4-5 ganger.

Har man først blitt skitten på hendene, fått flått, bladlus og edderkopper i håret og kommet over den mentale påkjenningen når fluesnøret alltid må henge seg opp i lyng og kratt mens en kaster, da åpner det seg en ny verden av spennende "hot spots". I dag prøvde jeg et sånn sted. Bratte berg, busker og full pakke. Først fikk jeg denne på 36cm med et noe heldig kast. Så fikk jeg en 4 meter unna på 33cm. Deretter var det klart for det store finalekastet. Plassen så helt ypperlig ut, med mye skjul for fisken og en overgang fra grunt til dypere vann... Det endte med "fluebytte" og en montana mer for fisken å gjemme seg bak. På med vannymfa over alle vannymfer. Jeg leverte et brukbart kast og der ser jeg noe stort og gult ta flua som en torpedo. Den kjentes Veldig fin ut i de 4 sekundene den satt på. Gleder meg veldig til NM i "tørrflue-presisjon" senere i sommer.

kroka 8 mai

En Nydelig dag oppe i Kroka! Men det tok litt tid å komme i gang.. Først fikk jeg min minste krokafisk noensinne på 31 cm. Jeg begynte å lura på om dette var et østavindsfenomen her oppe, at fisken fra vesle korkavatn kom drivende med vinden. Den neste fisken var 33 cm og styrket teorien min ytterligere. Disse fiskene stod 1 meter fra land da de tok. Plasserte flua 30 cm fra land ca samme sted, men under en busk. Kjente et hårfint rykk i nymfa, gjorde tilslag og venta meg en fisk på 25cm blank. Etter mye plask, noen utras og full fres fikk jeg den på land - 39cm (bilde over)...


I dag var vinden svakere, men den kom fra en veldig ekkel retning. Likevel kunne jeg fiske på noen spennende bukter som tidligere var helt umulige. Der hadde det tydeligvis ikke vært mye folk i det siste. Jeg stilte meg opp for å kaste, så ser jeg en fisk på 6-7 hekto pile fra land 1 meter fra meg. Den sto stått 3cm fra land på 20cm dyp. Utrolig at de ikke er mindre sky i den størrelsen. Så ser jeg 2-3 fine fisker vake svært gunstig til (helt inne ved land disse og). Fisken tok veldig hardt og selv med mye plasking, hidrer ikke det en av de andre fine å vake igjen. Med en fisk på kroken og en annen fin en vakende 5 meter fra meg, holder et ellers så bra hjerte på å stoppe en stund. Fisken gikk rett mot en sivkant med meg løpende etter. Etter en mye om og men, lander jeg dagens andre på 39 cm! (bilde over). Så tikker det inn en tekstmelding om grilling, NÅ. Det passet bra, selv om jeg kastet noen lange blikk mot odden hvor jeg så de fine vake.