GFTJ 2 september

Jeg har alltid hatt så stor respekt for den øverste av de 3 tjønnene som ligger på rekke. Jeg har nesten aldri sett vak her og har aldri helt kommet på talefot med fisken. Jeg tenkte derfor å virkelig prøve litt i denne tjønna isteden for å gå rett forbi.

Forige helgs uløste problemer medførte en aldri så liten prøveproduksjon av store øyenstikkernymfer - 6 cm lange epoxymirakler med bly og lange bein. Teoretisk skulle det være midt i blinken, men å kaste disse beistene var ingen fornøyelse. Satte meg ned for å legge en ny strategi. Med så lite insekter i lufta og så sterk vind som det var i kastene, trodde jeg at å fiske dypt ville være det eneste fornuftige. Men i neste vindkast ser jeg 3 stankelbein bli feid ut på vannet. Noen sekunder senere ser jeg turens første fisk ta en av de. Den så ikke veldig stor ut, men sniker meg bortover med 3'ern og en stankelbeinsimitasjon. Jeg kaster ut akkurat der hvor den vaka, men den etterlot seg bare en hvirvel og minnet meg om at jeg aldri noensinne har fått noe på disse imitasjonene. Jeg kaster flua 7 meter ut i et forferdelig vindkast. Flua får ligge i ett sekund før en fin fisk tar den som et skudd. En veldig sprek fisk som jeg etter hvert får slept inn gjennom de 3 metrene med siv som er der - 41,5 cm. Kanskje de imitasjonene ikke er så dumme likevel?
Etter en liten bildeseanse, flyttet jeg meg noen meter bortenfor, men befant meg fortsatt i sterk motvind. Jeg kaster ut og lar flua drive innover mot sivet, som i dette været var en kjapp prosess. På det 7. kastet ruller en fisk nydelig head and tail over flua. Jeg får strammet opp og fisken suser utover. Først tenker jeg at den er sånn 4-5 hekto, men etter hvert kjenner jeg at det er veldig fin fisk. Så var det dette med sivbeltet. Som sist gang får jeg den inn til meg og ser den er fin, men så blir den skremt og suser utover og rett ned i ytterkanten av sivet. Jeg må presse fisken opp og tilbake gjennom sivet med o.16 fortom. Men heldigvis gikk det bra denne gangen også, og ny pers! - 45,5cm (veide 950 gram).














Etter dette fiska jeg ikke mer her. Jeg gikk heller ned til ei av de andre tjønnene og prøve litt der. Jeg var veldig spent på hotspot'n min og fisket meg bortover mot den. Allerede på første kastet tar en fisk stankelbeinet mitt. Jeg så tidlig at den ikke var stor, men det var herlig å kjøre fisk uten å måtte tenke på siv. Den målte 35 cm og blir nok en fin fisk til neste sommer.


Endelig skulle jeg få svaret på hva disse fiskene, som aldri vaker, spiser. Jeg tenkte jo såklart øyenstikkernymfer og stankelbein. Tilsammen hadde de to største spist 4 buksvømmere, 1 snegle og en horde med vannlopper... Det er vanskelig å bli klok på disse fiskene.