Kroka 11 mai

I dag var det duket for enmanns-NM i presisjonskasting. Motto for dagen var "jo nærmere buskene, jo større sjanse for fisk". Mistet en del fluer i dag... Til gjengjeld fant jeg noen nye hotspots. Begynte med å teste den noe omtalte vannymfa mi. Tok noen kast på veien bort dit hvor jeg planla å fiske i dag. Så en fisk komme i vill fart og tilslaget kom såklart fortidlig. Fikk bare akkurat dratt flua ut av munnen på den. Tok noen kast på veien bort uten særlig hell, så satte jeg på en montana. En sprek 36 cm (bildet) kom susende ut fra gresset også rett til himmels:)
Og det var nå NM startet for alvor. Jeg snek meg rundt som en indianer i busk og kratt der det gikk, og som ei ku der det måtte til. Jeg kom til på så mange steder jeg ikke trodde det var mulig! Jeg lugga barnålene i tretoppene med bakslengen og la flua helt inne
med buskene (tidsvis i buskene).


Min strategi bar frukter ikke lenge etter. 30 cm fra land og under en busk, stod denne på 38,5cm. Noe mager, men her er det jo cm som teller;) Mista to fisk etter dette, den ene av dem veldig fin. Kan ikke skylde på sløve kroker siden jeg ufrivillig hadde skiftet flue 4-5 ganger.

Har man først blitt skitten på hendene, fått flått, bladlus og edderkopper i håret og kommet over den mentale påkjenningen når fluesnøret alltid må henge seg opp i lyng og kratt mens en kaster, da åpner det seg en ny verden av spennende "hot spots". I dag prøvde jeg et sånn sted. Bratte berg, busker og full pakke. Først fikk jeg denne på 36cm med et noe heldig kast. Så fikk jeg en 4 meter unna på 33cm. Deretter var det klart for det store finalekastet. Plassen så helt ypperlig ut, med mye skjul for fisken og en overgang fra grunt til dypere vann... Det endte med "fluebytte" og en montana mer for fisken å gjemme seg bak. På med vannymfa over alle vannymfer. Jeg leverte et brukbart kast og der ser jeg noe stort og gult ta flua som en torpedo. Den kjentes Veldig fin ut i de 4 sekundene den satt på. Gleder meg veldig til NM i "tørrflue-presisjon" senere i sommer.