Sverige - Bohuslän 21.-24. mai

Isteden for å jakte på maur- og marginataspisende kubber i marka, takket jeg ja til tilbudet om en opplevelseshelg i Sverige. "Være vitne til banebrytende forskning, bo på en forskningsstasjon ute i svensk skjærgård og oppleve nordens beste sjøørretfiske". Lokkemidlene var mange og utspekulerte. Jeg tok agnet.

Eneste haken var at jeg ikke kunne få middagsservering ute på stasjonen. Dette var forbeholdt hardtarbeidende forskerspirer og jeg gikk visst ikke inn under denne kategorien. Katta beroliget meg med at hun hadde fylt kjøleskapet sitt med godsaker, så noen nød i matveien skulle jeg ikke lide. Bokstavelig talt led jeg heller ingen nød, men jeg har noterte meg bak øret hva Katta la i dette uttrykket. Kjøleskapet inneholdt to ting - marmelade og gammelt brød. Brødet smaker fortsatt ferskt, mente Katta. Jeg dro litt på det.

Banebrytende forskning tar tid og jeg ble fort satt i arbeid. Fisk skulle fanges, merkes, mates, observeres og fotograferes, og jeg sto der plutselig som håndtlanger mens ørretene gosset seg ute i strømmene. Jeg så en stim tobis svømme under brygga i det jeg satte fri en batch med kutling. De hadde kursen mot trange passasjer rundt holmene bare 50 meter unna. Jeg drømte meg bort.

Du er sein!, fikk jeg høre da jeg kom tilbake til forskningsleder Wildcat. Sorry, Ma'm!. Så var det på'n igjen. Man jobbet visst langdager her ute uavhengig hvilken dag det var, fra kl 07-19. Jeg begynte å frykte for at Nordens beste sjøørretfiske skulle foregå uten meg.

Fredagen blåse bort og lørdagen dro seg mot kl 21 før jobb og grillefest var over. Men så var det endelig dags for femmere og rekefluer i trange sund, foran den svenske soldnedgangen.

Hadde en del fisk etter på de første kastene, men de ville ikke sitte. Men så gikk det bare oppover. Først en tynn en, så en som var noe tjukkere, før jeg får lurt på en head-tail fisk som pirret meg på 30 meters avstand. Den så ikke så stor ut i det den tok, men når den tok med seg 50 meter backing begynte jeg å lure på hva i alle dager? Etter mange minutter med utras, hoing og spass kom en meget sliten og relativt liten fisk med flua i gattfinnen. Pinlig... Og fangsten ble svertet av en flirende Wildcat, akkurat som jeg ville gjort det om det var henne.

Fullt fokus!

Katta ville ikke være noe dårligere. Etter denne oppsummerte hun: Jeg har fått 4 fisk på land, medregnet den jeg mista. Jeg skjønte plutselig ikke hvordan vi regnet fisk.

Lørdagen kom vi oss ut litt tidligere enn fredagen. Katta får tidlig en grei fisk, litt slunken kanskje. Jeg hadde en fisk etter, men ikke noe mer. Vi satte oss ned og fikk omsider av ølkorkene uten jekk.

Jeg så en virvel 2 meter fra berget vi satt på. Ta den du, sa jeg. Sikkert 150 gram tenkte jeg lurt. Katta fiska reka slik jeg aldri har sett en reke bli fisket. Jeg bemerket lattermildt: jasså, er det slik rekene svømmer her?, før øltørsten ble for stor og latteren ble absorbert i en Marienborg. Der var'n etter!, utbrøt Katta. Tang, tenkte jeg, men så på andre kastet, fortsatt 2 meter fra land, kaster en flott aure seg på. Jeg ble tyst, og etter en rask fotoseanse innser jeg at jeg ligger under hele 2-0!

Plassen min var fortsatt ubesudlet og det sto et par fisk der. Jeg fikk berget opp et par mellomvekter og sikret tilslutt 2-2. Begge mistet noen pene fisk før vi ga oss. Min største av disse jaget først skjøten mellom fluensøre og fortom, før den kasta seg på sildeflua som kom i hundre 4,5 meter bak. Av og til er det ikke noe som er bedre enn fisk på hugget. Jeg kan si mye fint om myrtjerna i Nordmarka, men akkurat i helga var det godt å ha litt fast substrat under beina igjen.  

Nordmarka 13.mai og 20.mai

13.mai. Motgang og atter motgang. Jeg får fiske nesten helt alene oppe i høgda nå og det skjønner jeg godt. Isende nordavind og fisk som sturer langs bunnen oppsummerer mai så langt for min del. Vannet varmes sakte opp på dagtid, men kjøles tilbake til utgangspunktet om natten. Tørrflua får ligge til den drukner og nymferi frister heller ikke på kurende fisk. Hvertfall ikke de 5 kastene jeg unner meg hver tur. I svake øyeblikk tenker jeg mye rart. Jeg vurderte Frognerparken bare for å få bøy på stanga, men slo det fra meg. Kanskje hadde det blitt fisket hardt der nå? Kanskje kom jeg til å blanke også her? Jeg gikk for en mellomting. Mye nærmere enn mine vanlige markavann, men det med følgende hake:

Men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Jeg holdt meg nær grusveien selv om temperaturen så ut til å være for lav for den normalfordelte naturist. Til min store overraskelse fant jeg faktisk en meget pen fisk som slurpet i seg mygg. Kanskje nudistene indirekte har skapt et bra fiskevann her? Etter at kubben hadde vaket rundt fluene mine i ca en time, lå endelig cdc-myggen i #18 i vakeruta, og flua forsvant i et realt "blopp"-vak. Satt ikke, bare drukna den. Jeg forbannet myggfisket og stakk så rett hjem.

20.mai. Varmt og trykkende. Flyvemaur, marginata og maur i Potta! Jeg så et og annet kubbevak, men så klart ikke noe som var steady nok til å fiske på. Noen mindre fisk gikk og ryddet spinnerfallet og havarerte maur, men de så ut til å stille seg inn på myggpupper så fort det meste var tatt. Jeg prøvde meg med en flyvemaur #14, men fiskene gikk rundt den i jakt på mikro myggpupper. Jeg la flua i ruta til fisken og ventet, og ventet. Ved en anledning vaket en fisk med 20 cm mellomrom den siste meteren før flua og siste vaket var kanskje 10-15 cm unna. Det var så perfekt som det kunne bli. Jeg holdt pusten og tenkte tilslagsteori. Tok ikke!

Jeg skiftet tjern, som jeg alltid gjør etter å ha fisket i håpløse Potta, men slapp ikke unna problemene her heller. Voksne mygg #26 på overflaten og trolig horder med pupper i filmen. Noe småfisk splashvaket helt inne ved land, men forsiktige sippvak rundt 20 meter ut virket lang mer spennende. 20 meters kast på fisk som går fort er ikke så greit, men til slutt så forsvant myggen ned med et stort hode. Det ble en ny dimensjon å faktisk kjøre fisk på fisketuren! 42cm, stort hode og tynn. Stakkaren ble sluppet ut igjen og kamerablitsen fortalte meg at det var på tide å komme seg hjem.

Nordmarka 8.mai og 12.mai

Har hatt to turer i marka så langt (ca 300 m.o.h.) og begge har resultert i blanking. Klassisk froskeføre med  sparsom vaking og fisk som flytter ser utrolig fort. Det ligger mye vakbar mygg rundt om i buktene, men den sure nordavinden, det kalde vannet, de freidige froskene eller et eller annet gjør at fisken bare ikke gidder. Den 8.mai fisket jeg hele dagen. Øl, shorts og palmer - en klassisk suksessoppskrift på solrike maidager. Hadde tre fisk på tilsynelatende nært kastehold, men bare en av de tok, og det etter å ha svømt seg en 40 meter vakrute. Så ut som 150 gram på måten den tok på, men jeg tipper 5-6 hekto etter at den viste meg breisida i tilslaget. Satt ikke mer enn i et par sekunder, men sånn er det med tilslagsprosenten under froskeføre med palmermygg.

Jeg sendte også i vei en fortynget nymfe ned i et dypt myrhyll hvor jeg slet med et stor og lite bitevillig fisk i fjor. Jeg lempet ut kun fortommen og lot flua drive inn mot torva ved å løfte på stanga. På første kastet så jeg plutselig fortommen stramme seg opp mye fortere enn det naturlige drivet og jeg strammet opp. Jeg satt bom fast i to sekunder før det slapp. Jeg prøvde deretter 30 kast på samme sted uten å sette meg fast igjen, så det var nok en diger fisk (Har hørt om fisk på 1,7kg fra dette vannet).

Den 12. mai forbigås i stillhet. Hadde en liten mikroabbor som sugde ned en #16 mygg, men som trolig ikke fikk den helt inn i munnen. Kaldt vann, sur vind og sporadiske myggklekkinger.    

Dyr i Sagelva 5.april 2010

+ Voksne Capnia atra

Brattfjorden 1.april

Ny tur med Glommis til samme sted som sist. Det var tidvis plagsomt mye fisk der på 400-600 gram :) og vi fikk trolig 15-20 i denne klassen. Glommis fikk først en sild (igjen..) før han dro opp en ørretplugg på 1,5 kg, som han ikke tok bilde av (!!) og som han satte rett ut igjen.

På tampen fikk jeg låne et eksemplar av godreka hans som etter få kast nesten ga meg en ørret på godt over kiloen. Den gikk rett til værs og satte så rett mot meg slik at jeg fikk slakt snøre og mista den. Plutselig var det en barnslig konkurranse gående hvor man telte fisk over kiloen, og jeg ble informert om at jeg lå under 1-0 (!). Er man en notorisk sildefisker og tar en ørret på 1,5 kg uten å ta bilde, på 1-april, ja så sier jeg fortsatt 0-0!  

Fosterlågen 2. april

Jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg ta årets første ørret på tørt. Råka var brukbart stor og jeg har sett fisk vake tidligere år under samme forhold. Fravær av sol sammen med sure vindkast gjorde at fjærmyggen klekte beskjedent, og de jeg så var i tillegg i størrelse (krok) 24-26. En og annen Capnia var også å se. Jeg sto som en hegre i 40 minutter og bare ventet på det som til slutt måtte skje; årets første vak! Valget mitt falt på en parachute cdc-mygg i #18. Jeg har sett mygg i denne størrelsen her tidligere og satset på at fisken fulgte like godt med som meg. Et ganske langt kast og kanskje litt ruskete nedlegg, men det gjorde ingen verdens ting. Flua var helt borte for meg der den drev nedover i strømmen. Jeg så et nytt vak på samme sted som sist og bare strammet opp. Og der satt årets første tørrflueørret. Det lå en hinne med is der etter nattens frost og jeg fikk testet 0.14 mot denne. Godt det ikke var suffix.  Jeg fikk berget den inn uten så mye mer dramatikk. Ut fra bildene gir jeg fisken 115 gram. Like etter fikk jeg en til på årets andre vak, før fisk nummer tre bestemte seg for ikke å ta. Jeg måtte uansett i familieselskap så det passet meg bra.

Harryfjorden 31.mars

Buzz har vært mye på plattingdans i Harryfjorden, og i løpet av alle disse turene har han sett seg ut noen teoretisk pene fiskeplasser. Jeg, buzz og glommis testet en av de. Pent, bevares, men i løpet av 3 timers intensiv pisking klarte vi å få opp bare en eneste sild. Trolig var både jeg og Glommis borti denne fisken hver vår gang før han til slutt trakk det lengste strået. Men ingen skam å tape for en så dreven sildefisker som han.

Brattfjorden mandag 29.mars

Tok en dagstur med Glommis for å teste ut sjøauren i Brattfjorden. Etter noen bomforsøk fant vi til slutt en meget lovende plass. Men først måtte vi ha mat. Siden lighteren hadde tatt kvelden, måtte vi improvisere for å få fyr. Tørkerull og sigarett-tenner funket faktisk ikke, så det hele endte med at Glommis måtte kjøre og kjøpe ny lighter.

Fiskemessig tok det seg bra opp utover mot kvelden (mot flo). Vi fikk total 6 ørret, den største 700 gram (ræjeflue).

Veiholmen 27-28. mars

Etter mye om og men, bestemte vi lørdag den 27.mars, kl 01:00, at vi skulle skulle reise til Smøla for å fiske aure. Rom var på fest, men lovet likevel at han skulle være klar til avgang fire timer senere. Dette skulle vise seg, overraskende nok, ikke å stemme, men med Anders (Le Chëffeaur) med på turen ble han bokstavlig talt dratt opp til neste ferge. Vi mistet floa vår, men det var ikke vårt største problem nå. Isen lå tykk på både vann og fjord, og flashbacks fra en tidligere tur trengte seg på. Begredelig. Vi vurderte å kjøre rett på ferga igjen, men håpet om lystig lag på en av øysystemets kroer (spesielt for to av turens tre deltakere) gjorde at vi ble værende. Jeg skjønte tidlig hvor det bar, men kunne lite gjøre. Vi losjerte i et gammelt hus ute på Veiholmen og skle fort inn i lokalsamfunnet. Rom var på fornavn med tre innfødte allerede før halvtimen var gått. 

Mens de to gikk for å preppe seg selv til krokvelden, gikk jeg rundt og fisket etter alternative fiskeplasser. Jeg kom i snakk med Ole-Johnny Hopen, som for en flaske pokal kunne berette om noen fine storfisk-strømmer like ved. "OJ" skulle snart flytte til Bærum/Oslo området for å møte likesinnede og vi fant  derfor fort tonen.

Rom og Le Chëffeaur hadde isteden spurt seg til råds på Statoilen, hvor uerstattelige Kjell hadde gått av med pensjon og blitt, nettopp, erstattet. En hyggelig dame, dog totalt blottet for fiskepeil, hadde tatt over. I håp om handel ga hun bort sine beste fisketips til duoen, uten at de selv ante ugler i mosen. Tipset ble slukt rått, men resulterte selvsagt ikke i handel. Kynisk, men ikke overraskende. Det klirret kort i statoildøra der Rom triumferende smalt den bak seg. Han hadde fått det han trengte, og uten å se seg tilbake gikk ølhunden bortover mot ICA'n for å handle importlager til 40 kroner boksen. Positivismen var tilbake i gjengen og islagte godplasser glemt.

Hvem sier det er umulig å ta seg bra ut i neopren?

Jeg mistet etter hvert oversikten over Rom og Le Chëffeaur. De fulgte sine råd og jeg mine. Jeg var egenlig litt lettet over at Le Chëffeaur tok seg av (en nå bedugget) Rom slik at jeg kunne fokusere på den lunefulle auren. I retrospekt, ut fra bildene å bedømme, kan det virke naivt å la Le Chëffeaur få så mye ansvar. Teoretisk sett var han jo best skikket, men hmm...Begge surfet uansett inn til solid blanking, kanskje ikke så overraskende akkurat det.

 

I mens ute på Veiholmen, noen hundre meter unna: en flott overspringer smeller på en hvit bugger og tømmer snella helt for snøre to ganger. Hjertepumpa sto på i det jeg skjønte at fisken var godt over kiloen. Kritisk ble det i det auren tjafset seg rundt en tangkvast og fikk seg litt slakke. Men med en hånd fikk jeg fort strammet opp snøret, mens den andre fikk viklet løs fortommen. Jeg var tilbake i kontroll igjen, og en flott fisk på 54cm og 1,6 kilo måtte til slutt gi tapt.

Jeg var både overlykkelig og sliten, og la meg ned i fjæra for å ta en strekk. For første gang i ferien var jeg helt avslappet. Jeg hadde nesten sovna i det Rom ringte. De var tilbake med bilen nå. "Hva er det som blinker i sølv borte hos deg? Du har ikke fått fisk? Hæ? Næh? Hæ?", spurte bedøvde lepper i vantro. 

Det vanket gratulasjonsklemmer og skryt på meg da jeg ankom bilen. Samtidig som jeg vet de unnet meg fisken, var det noe som om jeg fjernet en siste hemning hos de to. 1,6 kg kunne liksom ikke toppes under slike forhold. Det var trumfesset som nå lå på bordet, og skulle det først briste for duoen så kunne det like gjerne gjøre det til gangs. Det noen slag "Shotter Potter" med fassafassans ripsvin før en lystig tur på "krogen" denne lørdagskvelden.                                   

Neste morgen, ved flotider som avtalt, var det bare jeg som var oppe. Noe overraskende siden vi alle feiret/druket våre sorger godt kvelden før. Jeg måtte gi opp å dra opp både Rom og Le Chëffeaur, og jeg tilbrakte hele 5 timer på Veiholmen alene. Dette var en tankevekker for meg. Jeg fant mye trøst i "feskarkjerringa", hvor jeg mener det ligger noe mellom linjene... Takker Rom og Le Chëffeaur for en splendid tur, fiskemessig og filosofisk! Stor takk også til en pensjonert Kjell!

Isfiske på Fosterlågen, julen 2009

24. desember: Lars (Neverlikjempen), Buzzkubben og jeg gjorde opp om røyekungetittelen for året, tradisjonen tro. Mye prestisje og uklare regler medførte nye regler underveis. Jeg foreslo minuspoeng for ørret helt til jeg plutselig ledet denne prestisjetunge klassen. Jeg kronet meg selv med tittelen uten øredøvende jubel. Den mer (for noen) prestisjetunge røyekungen-krona gikk til den som fikk flest av sorten, hvor Buzz etter iherdig kamp måtte gi tapt mot kjempen. Røyekungen; 5 røyer (største 500 gram), Buzz; 4 røyer (største 600 gram) og Belly; 1 røye (425 gram).

25. desember: Samme klientell. Belly; 1 røye (450 gram), Buzz; 1 røye (582 gram) og Lars; 3 røyer (største 500 gram).

28. desember: Nordvest, sur vind og -10. Oppdagelsestur hvor Hotspot'n ble testet for første gang på isen. Det ble nedtur. Vi fikk noen ørretpinner hver før vi fortsatte på gromplassen. Lars fikk til slutt lurt opp en røye på ca 500 gram.

29. desember: Sørvest, lett snøfall og -2. Snek meg ut mens Røyekungen sov. Etter at Røyelars har begynt å bruke mine navigeringskep (som 'dobbelttreet'), har jeg begynt å bli mer forsiktig med å røpe godplassene. Jeg boret meg derfor på noen nye hull i hans fravær. Facit: 6 røyer (største 530 gram) og 10 ørretpinner.

31. desember: Tur med Poitr som endte opp i 2 røyer hver. Poitr tok ny isrekord her nede med røye på 610 gram, helt til vekta ble nullstilt og fisken rensket for snø. Da sa vekta 580 gram. Han freste "urent spill!!" der han forlot veierommet i vrede. Men ble ikke veid da jeg ikke er like opptatt av vekt :)

1. januar: Fikk besøk av Katta Cats som skulle 'knuse' meg på isen. Jeg fryktet det verste etter at hun hadde fryktelig mye flaks på isen i fjor. Nervøsiteten ga seg helt da hun dro frem sitt hemmelige våpen: Kjelsåspilken - et lite skrangletog som spilte på frykt snarere enn lokking. Da hun like etter tapte slosskampen mot isboret og pådro seg en stor kul i panna, skjønte jeg at jeg ikke kunne tape dette. Katta skremte fisk fra seg mens jeg lokket de til meg. Etter endt økt hadde vi fått 6 røyer. 5 til meg og 1 til Katta (ikke tatt på Kjelsåspilken). Mine to største 580 og 610 gram (bløgget, uten is og snø, uten plastpose, kritisk vitne og finkalibrert vekt!). Kattas var 500 gram.

2. januar: -20 så vi fisket bare i halvannen time. Wildcats taktikk var å snike til seg mitt beste hull fra gårsdagen mens jeg fikk hennes ørretpinnehull. Det endte med 4 røyer til meg (største 600 gram) og 3 ørret til henne (største kanskje 60 gram). Oppskriftsmessig start på 2010 for min del! :D