Etter mye om og men, bestemte vi lørdag den 27.mars, kl 01:00, at vi skulle skulle reise til Smøla for å fiske aure. Rom var på fest, men lovet likevel at han skulle være klar til avgang fire timer senere. Dette skulle vise seg, overraskende nok, ikke å stemme, men med Anders (Le Chëffeaur) med på turen ble han bokstavlig talt dratt opp til neste ferge. Vi mistet floa vår, men det var ikke vårt største problem nå. Isen lå tykk på både vann og fjord, og flashbacks fra en tidligere tur trengte seg på. Begredelig. Vi vurderte å kjøre rett på ferga igjen, men håpet om lystig lag på en av øysystemets kroer (spesielt for to av turens tre deltakere) gjorde at vi ble værende. Jeg skjønte tidlig hvor det bar, men kunne lite gjøre. Vi losjerte i et gammelt hus ute på Veiholmen og skle fort inn i lokalsamfunnet. Rom var på fornavn med tre innfødte allerede før halvtimen var gått. 
Mens de to gikk for å preppe seg selv til krokvelden, gikk jeg rundt og fisket etter alternative fiskeplasser. Jeg kom i snakk med Ole-Johnny Hopen, som for en flaske pokal kunne berette om noen fine storfisk-strømmer like ved. "OJ" skulle snart flytte til Bærum/Oslo området for å møte likesinnede og vi fant derfor fort tonen.
Rom og Le Chëffeaur hadde isteden spurt seg til råds på Statoilen, hvor uerstattelige Kjell hadde gått av med pensjon og blitt, nettopp, erstattet. En hyggelig dame, dog totalt blottet for fiskepeil, hadde tatt over. I håp om handel ga hun bort sine beste fisketips til duoen, uten at de selv ante ugler i mosen. Tipset ble slukt rått, men resulterte selvsagt ikke i handel. Kynisk, men ikke overraskende. Det klirret kort i statoildøra der Rom triumferende smalt den bak seg. Han hadde fått det han trengte, og uten å se seg tilbake gikk ølhunden bortover mot ICA'n for å handle importlager til 40 kroner boksen. Positivismen var tilbake i gjengen og islagte godplasser glemt.
Hvem sier det er umulig å ta seg bra ut i neopren?
Jeg mistet etter hvert oversikten over Rom og Le Chëffeaur. De fulgte sine råd og jeg mine. Jeg var egenlig litt lettet over at Le Chëffeaur tok seg av (en nå bedugget) Rom slik at jeg kunne fokusere på den lunefulle auren. I retrospekt, ut fra bildene å bedømme, kan det virke naivt å la Le Chëffeaur få så mye ansvar. Teoretisk sett var han jo best skikket, men hmm...Begge surfet uansett inn til solid blanking, kanskje ikke så overraskende akkurat det.
I mens ute på Veiholmen, noen hundre meter unna: en flott overspringer smeller på en hvit bugger og tømmer snella helt for snøre to ganger. Hjertepumpa sto på i det jeg skjønte at fisken var godt over kiloen. Kritisk ble det i det auren tjafset seg rundt en tangkvast og fikk seg litt slakke. Men med en hånd fikk jeg fort strammet opp snøret, mens den andre fikk viklet løs fortommen. Jeg var tilbake i kontroll igjen, og en flott fisk på 54cm og 1,6 kilo måtte til slutt gi tapt.
Jeg var både overlykkelig og sliten, og la meg ned i fjæra for å ta en strekk. For første gang i ferien var jeg helt avslappet. Jeg hadde nesten sovna i det Rom ringte. De var tilbake med bilen nå. "Hva er det som blinker i sølv borte hos deg? Du har ikke fått fisk? Hæ? Næh? Hæ?", spurte bedøvde lepper i vantro.
Det vanket gratulasjonsklemmer og skryt på meg da jeg ankom bilen. Samtidig som jeg vet de unnet meg fisken, var det noe som om jeg fjernet en siste hemning hos de to. 1,6 kg kunne liksom ikke toppes under slike forhold. Det var trumfesset som nå lå på bordet, og skulle det først briste for duoen så kunne det like gjerne gjøre det til gangs. Det noen slag "Shotter Potter" med fassafassans ripsvin før en lystig tur på "krogen" denne lørdagskvelden.
Neste morgen, ved flotider som avtalt, var det bare jeg som var oppe. Noe overraskende siden vi alle feiret/druket våre sorger godt kvelden før. Jeg måtte gi opp å dra opp både Rom og Le Chëffeaur, og jeg tilbrakte hele 5 timer på Veiholmen alene. Dette var en tankevekker for meg. Jeg fant mye trøst i "feskarkjerringa", hvor jeg mener det ligger noe mellom linjene... Takker Rom og Le Chëffeaur for en splendid tur, fiskemessig og filosofisk! Stor takk også til en pensjonert Kjell!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar