Rejetryll i Roms bakgård

Jeg og Rom tok en senkveldstur ned til sjøen for å avslutte sommerferiens første akt. Jeg hadde et håp om å bedre årsbeste på sjøørret for min egen del - hele 28cm. Og jeg var til tvil om det skulle gå. Jeg har lenge reddet meg inn på Wildcat-reker, men har nå på sørgeligvis gått tom. Jeg forsøkte å kopiere de, men de ble langt fra like fine og har en mye mer slufsete gange enn de orginale. Men i dårlig lys kan man heldigvis komme unna med det meste!

Sprek 750 grams på Bellys Copycat Reke

Fin strøm, lite vaking..

Rom blanka med 0,30 fortommen sin, hehe

Tåketjenn - 14.juli

Jeg og Rom trosset vind, regn, tåke og 8 varmegrader og forsøkte oss på litt tørrfluefiskeri oppe i Tåketjenn. Vi har nå innsett at dette kanskje er av det bedre været vi får oppleve i sommer.

Rom er på innerlomma og fisker ut litt smågodt i påvente av vak - snopgrisen!

Tåketjenn er et dypt vann med flere større grunner, og under gode forhold kommer pen fisk inn på grunnene for å spise. Noen forhold gjør fisket vanskelig. Man må vente til fiskene oppsøker grunnene, de beveger seg fort når de er inne og det er ofte mye småfisk sammen med de store fiskene. Får man først en av de små, som ofte lager mye styr og ståk når de tar på grunt vann, fordufter de store fiskene. Det er hvert fall en teori.

Jeg jakter på myggspisende fisk i en vindstille bukt

Game over..?

Rom fikk igjen sjansen på en fisk vi tror er over kiloen (og det er ikke så ofte vi ser så stor fisk på våre trakter), men kubben så enten ikke flua eller refuserte den. Uansett, det viktigste er å vite at de faktisk svømmer rundt der (blant all småfisken), noe jeg hadde begynt å tvile sterkt på. Kort oppsummert fikk vi rundt 8 fisk mellom 200-300 gram. Det klekket fortsatt vespertina.  

Trollvatnet 9.-10.juli

Det har blitt en årlig tradisjon med en tur til Trollvatnet. Fisket er som oftest vanskelig, men det kan til gjengjeld lure stor fisk her. Et år ble Buzz og båten han satt i - Don Juan - dratt halve vannet rundt av en sværing i storfiskbukta. Men det var på sluk i gamle dager, og det er mulig den fisken har blitt noe større med årene. Jeg ankom samtidig med tåka, kl 01:30. 

Trollvatnet by night - tåka kommer sigende..

Jeg trodde tåka skulle ødelegge tørrfluefisket helt. Det var en kald trekk fra nord, rundt 10 grader og ingen vaking. Jeg trodde dette skulle bli håpløs, helt til jeg fikk en 200 grammer på første kastet. Deretter fikk jeg ti (!) fisk til mellom 150-400 gram. Snittet var beskjedne 200 gram.

Jeg la meg kl 4 på natta og våknet ferdig dusja fire timer senere. Heldigvis hadde jeg med en pose ved slik at jeg fikk tørket meg til fiskbar tilstand. Ikke så lenge etter fikk jeg turens største på vårflue (vårfluefisket var paradoksalt nok veldig innbringende med tanke på at jeg ikke så en eneste vårflue på turen).

Turen største (uten at jeg ble dratt på vannet av den grunn)

Don Juan har fått seg en skikkelig trøkk i vinter. Noen tjuvradder må ha lånt den og ikke snudd den før vinteren (men de skal samtidig ha skryt for knuten de fortøyde båten med. Den var solid). Hvis kapteinen velger nok en ad hoc reperasjon på DJ, så stiller jeg meg ikke frivillig til å testseila han neste år.

Et stykke kulturhistorie har gått ned

Insektene begynner å vokne til liv igjen etter nedtappingen?

Trollheimen 7.juli

I mangel på noe mer spenennde å gjøre, pakket jeg og Rom for en todagers tidligfiske i Trollheimen. Destinasjonen var noen vann som lå på 900-1000 moh. Vi er ikke lokalkjente der oppe, og selv kjentfolk visste knapt opp-ned på kartet når vi spør om tips og råd. Dette luktet storfisk. Etter to timer i bil, fem kilometers gange og 800 høydemeter.... Skiføre.

Men man kan jo alltids tørrtrene på kasteteknikken

Rom konkluderte med at det var den desidert dummeste ekspedisjonen vi har lagt ut på noen gang. Jeg måtte si meg enig i det. Vi endte til slutt opp i en smeltevannspytt som lå 750 moh, i håp om å gjøre dette til noe mer enn en fottur. Vannet var glassklart og iskaldt. En og annen fjærmygg prøvde å stikke av fra elendigheten og et og annet stankelbein rotet seg utpå. Spordarisk vaking og litt vanskelige forhold. Men vi kom i mål på et vis. En liten knert lot seg lure av et stankelbein.

Blank som en sjøørret



Vi skjønte det ikke var så mye mer å hente her og droppet overnattingen. Fire timers kjøring og en mils gange må kalles en brukbar innsats for en 150 grams fisk. 

Froskedammen 4-6. juli

Årets første tur til Froskedammen er unnagjort. Og det første som må rapporteres er sviknotten. Ikke oppsøk myrområder med mindre det er absolutt nødvendig! Dette er må være det verste knottåret i manns minne. Rom spekulerer i om det nå er snakk om så store knottmengder at man kan dø av det. For en gangs skyld tror jeg han er inne på noe.

 Ikke fred å få for noen!

Det vi egentlig kom for
 Og med vårfluene på plass ble det snart bøy på stengene

Notorisk vårflueknerter (550 gram)

Froskedammen har nå en fin miks av fisk og det vaker ganske tett. Snittstørrelsen har vel gått ned sammenlignet med et par år tilbake. I et annet vann i nærheten vaker det nesten ikke i det hele tatt. Dette til tross for tidvis store insektsmengder på overflaten. Vi ofret en en potensiell superkveld i Froskedammen for å se om noe var på ferde.
Og det var det. En diger fisk viste seg for Rom flere ganger i solnedgangen. En gang bare halvmeteren fra flua hans. Kunne vært 2 kilo. Dette var noe helt annet enn 8-hektosen han hadde tatt tidligere på kvelden. Men hvor stor den var får vi nok aldri vite helt sikkert. Fisken tok ikke, men vaket seg forbi og forsvant ned på dypet igjen. En slik sjansen - tokilos på tørrflue i disse vanna - skjer nok maksimalt en gang hver tiende år. Og om ti år er vi 40 åringer. Da er jeg redd man blir så sansesvekket at man ikke en gang får øye på fisken.

Jeg, til gjengjeld, fant meg en steady fisk som spiste det den kom over av vårfluer - voksne og pupper. En litt enklere oppgave. Ikke lenge etter knaka det godt i bambusen.

Skumringsfisk tatt i den gyldne timen (700 gram et sted)

Får aldri sjansen på en tokilos igjen, får aldri sjansen på tokilos igjen, får aldri...

 Noen pølser lettet litt på stemningen

 Flott tur med bra uttelling. Men med tanke på knotten frister det å komme seg høyere til fjells nå.

Nordmarka 24.-27. mai

Jeg har nå ligger tre dager inne i skauen for å oppleve klekkinger av døgnflua Leptophlebia vespertina - selve høydepunktet av markafiske for meg. Man kan i stor grad planlegge seg frem til gode klekkinger hos denne arten, mens jeg føler det er litt mer bingo for de andre insektklekkingene i marka. Problemet er bare at det blir for mye av det gode: For mange døgnfluer på overflata, fisken spiser selektivt av 'feil' stadium, for klart vann, for lav spenning i vannhinna (insektene klekker for fort), for lav luftfuktighet (vingene tørker for fort og døgnfluene stikker av), osv osv. Det er også vanskelig å si om fisken omgår flua fordi den ser unaturlig ut eller om det bare er for mye av de naturlige insektene. Klekkingene varer over 2-3 uker og mengden insekter varierer mye fra dag til dag. I år satset jeg på å komme helt i starten av klekkingen i håp om at insektsmengene ikke skulle være for store.

Øyungen er flott på kveldstid ;)

Jeg traff perfekt. Små til moderate vespertinaklekkinger. Den første dagen var klekkingen litt for beskjeden. Noe fisk var oppe sporadisk, men jeg ble stort sett løpende i mellom. Hadde en bra fisk som tok, men jeg fulgte ikke med. Tilslaget kom først etter et par torskedunk i andre enden av snøret og da er det for sent med mindre du fisker med metamask.

Dag to. Moderat klekking og fisk oppe overalt. Akkurat det jeg håpet på. Stimer med steady fisk i assortert størrelse plukket duns og nymfer om hverandre. Den største må ha vært opp mot 1,5 kg, og torpederte dun etter dun mens jeg prøvde å roe nervene. Jeg vet jeg får en til to gode sjanser på stor fisk daglig. Det vil si at om jeg legger flua midt i verste gryta av vespertina, vil før eller siden en pen fisk ta. Utfordringen er at du må stirre på din flue hele tiden slik at du er klar når det skjer. Men når det er 2-3 timer mellom hver gang det skjer så skal man være litt gal for å klare det. Til mitt forsvar.

Fisk på vei mot flua.. Tok ikke.. Like etter tar en fisk flua, tilslaget sitter og fisken er på i 2 sekunder. Den var bra! Jeg banner ikke, men slår meg selv hardt på låret ca 50 ganger. Det var dagens sjanse..








Det er skrevet mange artikler i fiskeblader om hvordan man skal komme i mål på 'umulige' dager som dette. Å fiske med nymfe eller klekker isteden for dun (voksen døgnflue) har reddet mange. Etter å ha fisket i timesvis med diverse kreasjoner, skjønte jeg at jeg trengte en bedre imitasjon. I beste Even Rise stil studerte jeg de naturlige insektene, fikk en idè og bandt en superklekker. Jeg kastet den ut der hvor jeg hadde sett flere store fisk meske seg med nymfer og ventet spent. I Even Rises bok hadde det nå fulgte et godt skildret fiskefight hvor storfisken måtte gi tapt, men ikke i min. Ørreten bare svømte rundt den. Jeg bannet nå.

Det fine med tørrfluefiske er at man også kan gjøre noe konstruktivt mens man fisker, f.eks. binde fluer eller lese bok.

Etter x antall timer sitter endelig en ørret på dun. 100 gram. Så fikk jeg en på 150 gram. Og en som nærmet seg 200 gram. Av en eller annen uforklaring grunn var det enklere å lure småfisk enn storfisk denne turen.

Nabovannet er spennende. Her vaker det nesten litt for lite igjen, men fisken er superfin. Når sola gikk ned, begynte pen fisk å vake seg innover mot land, hvor det det lå en sørpebelte av insekter og ventet. Vespertina, flyvemaur, mygg, biller og terrestriske insekter. Jeg satte på en #14 danseflue som jeg la forsiktig ut i sørpa. I etterkant skjønner jeg at jeg i flere dager har bedrevet et fiskemessig lottospill med mental helse som innsats. De store fiskene vaket sporadisk i sørpa. Ville ikke ha hva som helst. Og heller ikke flua mi. En fisk av uant størrelse tok til slutt der ute, men den satt ikke. Heldigvis kom en liten fisk inn på grunnere vann og reddet kvelden for meg.

Jeg traff på en Kageronia fuscogrisea her oppe, en art jeg ikke har hørt mye snakk om tidligere i marka. Den virker å være ganske vanlig. Trives i stillestående vann og klekker i mai/juni.

Dag 3 var jeg sjanseløs. Klekkingen var rimelig stor og det ble den samme leksa om igjen. Stor fisk rullet rundt mens jeg satt og så på. Sola stekte hardt på blek bygutthud og jeg begynte å få nok. Etter hvert begynte jeg å veie kald øl opp mot håpløsheten fiskemessig. Valget ble enkelt.

Nordmarka 17. og 20. mai

17. mai

Etter å ha våknet grytidlig til de sure trompetene til Sagene musikkkorps, var det bare en fornuftig ting å gjøre: Stikke av fra tut og skrål og fortsette feiringen i marka. Med flagget til topps durte jeg avgårde på to hjul.

Hipp hipp!

Forventningene var lave. Det blir ofte mye bom på meg i starten av markasesongen, spesielt i Potta. Men det tok ikke lang tid før jeg fikk se årets første Leptophlebia marginata, og like etter årets første markavak. Flagget ble kasta til skogs. Skulle jeg få oppleve et aldri så lite marginata-eventyr helt for meg selv?... Jeg skulle visst ikke det. Ørreten ville heller spise insekter under overflaten. Som vanlig. Jeg krøp ikke til korset, men fortsatte å spille ut marginatakortet.

Marginata til salgs - pent brukt

I nabopytten er det mer fisk og her hadde jeg også litt mer suksess. Mista en brukbar en og hadde to til som ikke satt, til tross for uvøren flytemyrvading. Fiskemessig ble det noe uforløst over turen, men veldig fint å feire nasjonaldagen i marka.

Haglskur i Potta

20.mai

Tok et par timer ved et større markavann denne lune ettermiddagen. Ørreten (eller sik/abbor/røye, jeg vet ikke..) var godt i farta, men vaket så klart laaaangt utenfor kastehold. Men jeg hadde god tid. Sulten var jeg heller ikke etter å ha dyttet i meg medbrakt snabbmat. En rullekebab i sekken er verdt vekta opp bakkene. Nå var det bare å sette seg ned, slenge ut en maur og vente. 

En Empididae hørte rykter om kebab

Det tok ikke så lang tid før en ørret gikk forbi og lot seg friste av flua. Slurp! Tilslaget ble registrert av sidesynet, men var likevel brukbart, og årets første markaørret var et faktum. 37-38 cm lang ca. 

Årets første markaørret

Smøla 29.april - 1.mai

Jeg og Rom tok en forsinket påsketur til Smøla. Grunnet nye fiskeregler (forbud mot å fiske/kakke sjøørret før 1.mai), ble det mest torskefiske på oss. Og torsk vi fikk. Men det ble ikke tatt skrytebilder av disse. Man skryter jo ikke av kilostorsk på Smøla.

Da 1.mai endelig kom, hadde vi skremt det som var av ørret med synkeliner og blyfluer, og turens største ørret ble bare begredelige 300 gram. En rekke teorier over manglende ørretfangst ble lansert, og vi konkluderte tidlig med at fadesen ikke kunne skyldes menneskelig svikt. Vær, vind, temperatur, lufttrykk, månefase, tidevann og sekkeposten uflaks - vi var innom det meste. Klokere ble vi vel ikke. Men en fin tur til tross for liten fangst.

Teamets ballerina prøver lykken i Straumen

  
Det var ikke dårlig innsats som førte til laber fangst..

PHY Perfectionist

Da har den endelig kommet i hus - en Paul H. Young (PHY) Perfectionist. 7,6 fot lang splitcane i snøreklasse 4. Stangen er bygget av Sigve Monsen. Stor takk til alle som har bidratt i 30års gaven: Line, Jo Erik, Emilian, Isak, Nina, Lars, Sølvi, Edvin, Ingveig, Ola, Kristin, Trond, Ellen Nikoline, Øyvind, Hilda og Torolf. Også en stor takk til meg selv (rekkefølge er ikke satt etter bidragssum;). Her en noen smakebiter:

Litt sær stang å kaste med. Krever presisjon og feeling. Kasteren er ikke så enkel å ha med å gjøre alltid heller - så vi blir nok et radarpar. Jeg gleder meg skikkelig til å lure rundt på fjellet med denne!

Fosterlågen 31. mars

I dag gjorde jeg unna årets første fisketur sammen med Roar. Roar har allerede startet sesongen med smultring i Sagelvosen, så vi avtalte derfor at jeg skulle bli med han og vise hvordan man får fisk i Lågen. Nordavind, blest, snøfokk - no problem!

Selv om oppgaven fremstår som mer og mer umulig, var det røye vi var ute etter. Røye fikk vi så klart ikke, men noen ørretpinner ble det likevel. Det var godt å ta noen kast igjen selv om det ikke akkurat var noe finfiske. Å se årets første vak gjenstår fortsatt.

Æ trur æ legg igjen tørrflueboksen i dag..

Nessakongen så oss heldigvis ikke i snøfokken

Vi holdt ikke ut så veldig lenge i den sure vinden

Årets første for meg!

Roar fant på egenhånd ut hvordan man får fisk i Lågen..

Flaksefjordvidda 21-28 juli

Årets bomsetur med Wildcat ble lagt til selveste Finnmark. Vi hadde ingen tips å gå etter, så vi la opp ruta etter hvor Katta mente hun så vak på satellittfoto.

Lukter røye ja!

 

Vi reiste fra Oslo til Kirkenes den 21. juli og brukte resten av dagen på å komme oss inn til første leir. Sekkene var som vanlig schtappa, men samtidig er det godt å komme seg et stykke inn i fjellet med en gang.

Tungt ja..

 

Tåka gjorde nok at vi gikk litt lenger enn strengt tatt nødvendig. Det fine med tåka er at man ikke ser vak, slik at man kan holde fokus på å forflytte seg uten fiskepause. Ellers ville vi aldri kommet frem.

 Laksjohka?

Da vi kom frem, spise vi mat og hopper ned i posene. Vinden blåste ganske hardt og tåka var rå

Vi våknet til en vindfull, men tåkefri dag. Vi fisket med vått først på dagen, men det ble veldig fort kjedelig. Vi prøvde derfor med tørrflue i viker som lå litt i le, en taktikk som bar frukter.

Små frukter riktig nok

Så litt større

Så litt større..

Vinden løyet, sola tittet frem, og både ørreter og røyer viste snutene sine. I starten var de vanskelige å lure, men så ble det bonanza! Vi fikk mange superspreke røyer og ørret opp til 800 gram. Og så flaska Katta til med en skikkelig gris så klart..

Pene fisker

Wildcat hadde skumle hensikter for kvelden!

Og etter å ha mistet både ørret og røye i kilosklassen, kom belønningen. 53,5cm og 1,5kg på vårflue. Og med dette kapret hun førsteplassen i tørrfluekonken på bloggen (grrrr)..

 

 8 hektos røye og en trøtt fisker etter en svært lang fiskedag

Vi gikk videre fra godvannet vårt for å teste nye jaktmarker. Vi diskuterte litt frem og tilbake hvor lurt dette egentlig var, siden vannet vi bodde ved åpentbart huset mye pen fisk. Vi holdt oss til planen - å få prøvd så mange nye vann som mulig. Fiskene her fortjente uansett litt fiskefri.

Leirplass 2

 

Et lite blaff av Bibio løftet noen røyer til overflaten, til tross for konstant sur vind. Jeg utnyttet situasjonen og lurte noen røyer opp mot halvkiloen. Den ene var i veldig god kondisjon og vitnet om at det burde svømme penere fisk her. De andre va slankere, som denne under, noe som gjorde at jeg mistet litt troen på at dette var et nytt supervann. I gårsdagens godvann var fiskene uten unntak i god kondisjon og snittvekten var mye høyere.

Tynn, men sterk som en mackerell

Wildcat begynte å merke kjøret nå, men tok ikke sjansen på å gå i teltet for å sove. Hun kunne jo gå glipp av nye Bibiodusjer fra oven. 

"Vekk meg hvis det skjer noe 'a"

 

Jeg hadde merkelig mye energi igjen i skrotten, og litt utpå kvelden gikk jeg tilbake til godvannet fra gårsdagen for å sjekke om det fortsatt var ville tilstander. Heldigvis for oppdagelsesreisen vår så var det ikke det. Vannet var ikke til å kjenne igjen. Helt dødt. Det ble derfor en tidlig kveld med opplæring i "klunk"-drikking og mulighet for å hente seg litt inn igjen helsemessig.

Fiskedag 3 

Vi våknet til blafrende teltduk og bestemte oss for å bruke de håpløse forholdene til å skifte leir. Temperaturen økte litt utover dagen og vi fikk håp om at den sterke kastvinden skulle blåse noen landinsekter ut på vannet. Vi var i alle fall frekke nok til å simulere det.

Bibio løftet et par fisk i en forblåst bukt

Vårfluepupper funket også

Vårfluepuppe 950 gram

 

Matpause

Ikke helt uthvilt kanskje, men fiskbar!

Regnvær avløste vindvær. Og hvorfor vaker det ikke??

Lemen på vei over bukta. Til tross for at vi alt så minst 500 tilfeller av lemen som la ut på potensielle dødsseilaser, ble ingen av de spist av fisk.

Gjennomvåte og småfrosne la vi oss. Et par klunker ble inntatt for å holde eventuelle snikende sykdomer på avstand.

Fiskedag 4

Regnet plaska ned hele natta og vi krøp ikke ut av teltet før det var helt trygt. Fiskeklærne ble søkkvåte kvelden før og sånt er mildt sagt kritisk. Heldigvis fikk vi oppholdsvær og nok vind (så klart) til at vi fikk tørket oss opp i fiskbar tilstand. 

Jeg startet like godt dagen med å lure en røye på marflo inne på grunna.

Glad i backing

Fortsatt sprek

 

990 gram er for stort for stekepanna!

Pjesh! 

Jeg spurte Wildcat, i det hun satte flua i en busk, om ikke hun skulle posere med fisk snart? Vinden tok svaret, men kroppsspråket entydig

Vi gikk så på dagstur ned til "Ørretholmen", som lå en liten kilometer fra leiren vår. Min gode dag fortsatte med flere flotte ørret på marflo og schtankelbein.

En liten apèritif

 

bra ørret tatt på marfloimitasjon

 

Veldig spreke fisker her

Vekten sjekkes (alt under 1.5 kilo glemmes..:)

 

 Stankelbein

Katta hadde litt mer motbakke nå. Hun fant etter alt å dømme en pen fisk ute på kolmen. Den hadde slått etter flua et par ganger, men ville ikke sitte.  Det virker som om den holdt fort der ute. Etter å ha gitt den fred noen minutter, forsøkte Katta seg igjen med en tørrflue.

Flua legges ut

Tilsaget satt... i 2 sekunder

 Fiskedag 5

Lav luftfuktighet og en sårt trengt dag med god lufttørk. Etter en en liten tørkeseanse gikk ferden mot ny leir.

 Varmt, men ikke shorts-vær

Det viktigste tørkes først

Jeg håpet i det lengste å få et skikkelig blinkskudd, men Wildcat fikk vagla seg trygt i land

Og i ny leir smilte lykken for Wildcat atter en gang

"Mister jeg den kan jeg si den var kiloen, slik jeg alltid gjør.."

"Det blir litt vanskeligere å si det nå...".

Vi både fikk og så en del småfisk her. Heldigvis lå det flere spennende vann i området, og vi satset derfor mer her. Ikke alt var fryd og gammen på turen. 

Frustrasjonsfaktor 1 - dvergbjørk

Frustrasjonsfaktor 2 - Pool 12 taperte fortommer

Frustrasjonsfaktor 3 (for noen).. Bellys gode flyt fortsetter. Goddardfangst etter et "32 meters strekk" ;)

 

 Her lukter det paradoksalt nok mat

 

Katta hadde en teori om at klunk hver kveld holdt harepesten på avstand, og slik kunne vi drikke ukokt lemenvann med god samvittighet. Jeg har etter hvert blitt godt vant med lignende, tvilsomme teorier på Hanaset, men akkurat denne kjøpte jeg kjøpe uten for mye debatt! 

Fått mye kjeft av disse. 

Ørretjakt

 

Wildcat var heldigst i antall, jeg heldigst i størrelse 

Dag 6 ble stort sett brukt til å gå i retning bilen og gjemme oss bort når vi så andre mennesker. Det blåste lynte og regnet. Røya likte ikke forholdene og trakk ned på dypt vann.

Når samfunnets påvirkning gradvis viskes ut, kommer nye sider frem

 

Ikke været vi håpet på

På tide å sende ut livstegn på dag 6 kanskje..

 

Flatt nok og langt nok (10 meter) fra E6. Fikk meg faktisk 11 timers søvn her

 Fiskedag 7

Vi kjørte mot Kirkenes og fisket i et røyevann som ligger ganske nært vei. Her har jeg prøvd meg tidligere og hatt kontakt med pen fisk. Men til tross for en bra Bibio-sverming, var det bare småfisken som ville ha godsakene.

Røyevann og en strategisk plassert Bibio-fisker. Like bak var det noe buskas som var ustrategisk plassert

Bibio svermet

Wildcat var så heldig at hun hadde spart på et kjøpesett med fjellfluer fra 70-tallet. Toxic!

 

Jeg kunne le alt jeg ville - Wildcat hadde lurt en Bibio-selektiv røye på kvasten sin!!. 

 

Men dette var røye som passa i panna da ;D

Resten av turen tilbragte vi sammen med rånerne i Kirkenes sentrum.