I slutten av mars reiste jeg og Rom til Smøla. Det skulle bli som i gamel dager:Små fluer, tynne fortommer og kast på vakende fisk. Værmeldingene var så gode at dette bare måtte bli bra!
Det ble ikke helt som tenkt. På vei over Kulibrua kunne Rom berette om en ny fisketeknikk han hadde funnet opp: "Sink & Haul". Jeg ville ikke høre mer om det, men hadde ikke noe reelt valg. Konseptet var en blanding av flue og slukfiske. Flua skulle kastes ut som vanlig, men twisten lå i selve presentasjonen. Flua skulle synke. Og helst skulle flua synke til den nådde bunnen. Et "haul" - et kraftfullt metersdrag i taumen - skulle så følge. Det skulle lokke opp fisk fra bunnen, så kalte "bottom dwellers". Jeg grøsset. Rom demonstrerte teknikken med stor innlevelse: "Kast. Sink, siiiink, siiiiiiiink... HAUL!!". Han gliste. Jeg sank sammen.
Problem nummer to var isen. Den lå metertykk utover fjordene så langt øyet kunne se. Vi kjørte derfor helt til vi kom til Veiholmen. For å slippe å se Roms nye teknikk på nært hold, fortalte jeg han at det måtte stå noen store beist på lur ute i havgapet som passet perfekt for hans metoder. Jeg med min tynne fortommer burde heller holde meg til småfisken inne på grunnere vann. "Topp tips, Mac!", sa rop og løp avgårde.
Mens Rom rotet rundt i håpløsheten var det business as usual for meg. Vindstille, sol og vakende fisk. Det blir ikke bedre enn det!
.png)
.png)
.png)
.png)
HAUL!
.png)
.png)
Til etter tanke.. Har Sink & Haul sine begrensninger..?
.png)
Neeida.. På'n igjen!
.png)
.png)
.png)
.png)
Vårsnacks
Det var bare en ting som kunne stoppe Rom på denne turen og det var kulda. Heldigvis er det ofte kaldt på denne øya. Når sola ble borte, var det bare å beine tilbake til bilen og hoppa på første ferge hjemover igjen.
.png)
På veien hjem diskuterte vi størrelsesfordelingen av fisk her ute. Basert på statistikk av egne fangster kom vi frem til at sannsynligheten for å få drømmenfisken (sjøørret over 4 kilo) her ute er liten. Neste innsats skulle legges til en beryktet fjord ikke så lang unna.. Rom visste om noen steder.. Urørt natur.. Storfiskgaranti.. Og ukritisk etter et par ringnes gold gikk jeg god for planen.
Det ble ikke helt som tenkt. På vei over Kulibrua kunne Rom berette om en ny fisketeknikk han hadde funnet opp: "Sink & Haul". Jeg ville ikke høre mer om det, men hadde ikke noe reelt valg. Konseptet var en blanding av flue og slukfiske. Flua skulle kastes ut som vanlig, men twisten lå i selve presentasjonen. Flua skulle synke. Og helst skulle flua synke til den nådde bunnen. Et "haul" - et kraftfullt metersdrag i taumen - skulle så følge. Det skulle lokke opp fisk fra bunnen, så kalte "bottom dwellers". Jeg grøsset. Rom demonstrerte teknikken med stor innlevelse: "Kast. Sink, siiiink, siiiiiiiink... HAUL!!". Han gliste. Jeg sank sammen.
Problem nummer to var isen. Den lå metertykk utover fjordene så langt øyet kunne se. Vi kjørte derfor helt til vi kom til Veiholmen. For å slippe å se Roms nye teknikk på nært hold, fortalte jeg han at det måtte stå noen store beist på lur ute i havgapet som passet perfekt for hans metoder. Jeg med min tynne fortommer burde heller holde meg til småfisken inne på grunnere vann. "Topp tips, Mac!", sa rop og løp avgårde.
Mens Rom rotet rundt i håpløsheten var det business as usual for meg. Vindstille, sol og vakende fisk. Det blir ikke bedre enn det!
Spreke rekespisere
Sight fishing og topp stemning!
Rom kom snart tilbake. Han hadde 'haula' i en tarekvast og holdt på å bli tatt av floa (Rom foretrekker 0.40mm som spiss på fortommen). Han ble moody da jeg fortalte om fiskeriet mitt: To på land og mista to. Han spurte sårt om jeg ville se "Sink & Haul in action". Jeg skjønte med en gang at han ville ha godplassen min. Og når jeg så på stakkaren hadde jeg ikke hjerte til å si nei. Rom fikk godplassen og snart var det han som styrte showet.
Sink.. Siink.... Siiiiiiink..HAUL!
Flua satt litt godt, ja..
En time senere hadde Rom haula opp 15 fisk.
Kun et trent øye kunne merke et humørskifte hos Roomie. Og med et slikt glis om munnen er Rom ustoppelig. Fisk på nesten hvert kast. Det ble fort stygge tall for min del..
Selv om det gikk roligere for seg på min kant, fikk jeg en og annen. Her en for grillen
.png)
Det var bare en ting som kunne stoppe Rom på denne turen og det var kulda. Heldigvis er det ofte kaldt på denne øya. Når sola ble borte, var det bare å beine tilbake til bilen og hoppa på første ferge hjemover igjen.
På veien hjem diskuterte vi størrelsesfordelingen av fisk her ute. Basert på statistikk av egne fangster kom vi frem til at sannsynligheten for å få drømmenfisken (sjøørret over 4 kilo) her ute er liten. Neste innsats skulle legges til en beryktet fjord ikke så lang unna.. Rom visste om noen steder.. Urørt natur.. Storfiskgaranti.. Og ukritisk etter et par ringnes gold gikk jeg god for planen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar