Sjøørretjakten - 17 - 20.5.2013

Oppturen jeg fikk på Oppdøl snudde fort. Det tikket inn meldinger fra hele Fennoskandia med rapporter om større fisk. Nå var det enten å høyne eller å kaste seg. Jeg og Rom vurderte tur til beryktede Bornholm. Men siden Rom opererer med en kritisk vindgrense på 3 m/s for i det hele tatt åpne husdøra, måtte vi droppe det. Det ble derfor budget på vindstille Nordmøre. Og hvorfor ikke? Driva fostrer jo mye større ørret enn småbekkene på Bornholm. Rom kunne garantere ørret på over 3 kilo bare jeg møtte opp. Jeg møtte opp.

Rom hadde på forhånd ikke nevnt noe om dress code. Men det var tross alt 17. mai. Og han hadde tross alt lagt ned stor innsats for å finne matchende dresser til oss. Også det budget, vel å merke. Jeg spurte om dispans til å slippe på grunn av varmen, men 'no chance, Sir!'.

 Men in beige

Sunndalsfjorden har også mye lyr, horngjel og sei. Den svømte trolig flere sjøørreter i området, men stimer av lyr kastet seg over fluene før de traff vannet. Rom showet. I alle fall en stund. Han skjønte fort at han hadde tatt munnen for full og at en 3-kilos sjøørret var et lite mirakel unna.

 'Da er det i gang!!', ropte Kong Lyr etter dagens første torpedo.

Mens Rom fisket på en selektiv luringlyr som stod like utenfor tangbeltet, oppfattet falkeblikket mitt at noe var i gjerdet langs en strømkant like i nærheten. Jeg unnskyldte meg med at jeg måtte late vannet og løp avgårde. Rom luktet løgn, men kunne ikke gjøre stort med det. Like etter var det fast fisk av rette sorten.

 Kong sjøørret i aksjon!

 

Pinstripes og polkadott i skjønn harmoni

 Poker face
 GoPro Lyr 5000 HD klar til action

 Luringlyren gikk til slutt fem på i skumringslys!

Resultatet etter første fiskedag var ikke helt håpløst. Men tatt i betraktning at vi hadde fisket så mye det er fysisk mulig (for to gamle menn), var ikke resultatet det vi hadde fantasert om. Selv om planen var å fiske intensivt på samme sted i 3 dager til ende, kom vi frem til at et miljøskifte var det eneste rette. Vi satte derfor kursen mot Romsdalen. 

18. mai.

Etter å ha brukt en hel dag på teste ut obskure fiskeplasser i Romsdalens stupbratte fjellterreng, slo vi oss til slutt til ro ved noen grunne tidevannsstrømmer i Fannefjorden. Varmen var trykke. 3 båter sirkulerte i en slags dorgekonvoi i strømmen utenfor oss, hvilket var et fascinerende skue, men vi skjønte fort at vi hadde kommet feil. Vi bestemte likevel for å gjøre et forsøk. Vi så noen brukbare ørretvak utover kvelden, men vi fikk kun småørret. Igjen var det lyren som stjal showet.            

 

Når man blir sliten, kan man enten sove eller fyre seg opp med snop. Vi lærer aldri!

 Hjertet hoppet over et par slag da denne tok inne på veldig grunt vann. Men lyr igjen altså.. Nummer 15 for kvelden.

19. mai ble mer av det samme. Mer varme, mer lyr og mer horngjel som jaget etter fluene. På to dager så jeg kun to sjøørret vise seg i overflaten, mens det til sammenligning kokte av lyr. Rom så angivelig en sjøørret på 4 kilo komme etter flua. Den tok ikke, men han hadde nå på sett og vis holdt storfiskgarantien. Han avviste alle forslag om at det kanskje var en stor lyr. Det endte i diskusjon og munnhuggeri.   

20. mai, da vi nesten hadde gitt helt opp, vaket en pen sjøørret i strømmen midt mellom oss der vi fisket. Hollywood ending? Vi bombarderte den med sildefluer fra hver vår kant, men det ville seg bare ikke. Etter noen kast hadde jeg noen velkjente halenapp i flua. Jeg skjønte fort det var Mr. Horngjel som var på ferde igjen. Vi fikk til slutt nesten hevn på denne ubrukelige fisken, men også denne gangen var det bare nesten.. 

 Fiskehelga oppsummert: Vi kaster oss!