Nordmarka 15-17 mai

Tok en helg oppe i Maridalen for å sjekke myggføret. Etter å ha ventet evigheter på bussen ved Brekkekrysset, var jeg oppe ved Øyungen i 23-tida fredag kveld. Her var jeg så heldig å finne en odde hvor ingen hadde slått opp telt for kvelden. Jeg gidda ikke å sette opp teltet, men brukte ytterduken som en slags nøddyne i tilfelle regn. Jeg hadde mistet for mye tid i Brekkekrysset til å gjøre meg mer flid. Jeg kunne jo ikke legge meg uten å ha fisket litt.

I ly av mørket snek jeg meg i posisjon på en vakende fisk. Kastet ble litt for kort. Jeg lot flua ligge og ga den litt liv innimellom. Etter ca 10 sekunder kom det en sluggert og la seg over. Pent tilslag og brukbar fisk, men den ville ikke bli med helt inn. Det kunne blitt en veldig bra start. Etter denne fant jeg ingen flere som virket bra. Jeg sovnet inn til et knitrende bål, vel vitende om at jeg hadde to dager til å plukke sånne med små lurekast innunder busker og overhengende trær.


Jeg våknet opp til skummende bølger og en sur vind. Temperaturen hadde også gått betraktelig ned. Hadde jeg slått opp telt kvelden før hadde jeg blitt inne og lest Økland. Jeg bestemte meg for å prøve et lite myrtjern med en noe kryptisk beskrivelse i OFAs kartbok. Hele området var en stor hengemyr hvor det var vanskelig å komme seg uhørt frem til fisken. Når vinden ikke tok, dukket det ofte opp et lite hode helt inne ved myrkanten et sted. Det var et visuelt og morsomt fiske. Kastene måtte være presise samtidig som man ikke kunne gå for langt ut på myra. Fisken tok ofte 5-10cm fra land og det var sjelden selve fluesnøret måtte være uti vannet. Var presentasjonen bra så tok fisken. Funket med både klekkere og palmermygg (#18-16). Fiskene var ikke så store, men jeg koste meg skikkelig her. Fikk vel 6 ørret og 1 abbor.

Prøvde meg på et nytt myrvann litt senere på dagen. Myra var ikke like hengete og fiskene vaket 10-15 meter ute. I tillegg virket de å være mindre. De var rimelig greie å komme på talefot med og ble et antiklimaks i forhold indianerfisket tidligere på dagen. Fikk to spreke før jeg gikk videre på min ferd.


Jeg gikk rastløst rundt i hele området og så etter stor fisk som vaket på mygg. Jeg gikk i flerfoldige kilometer og timer, men jeg fant aldri noe som virket spesielt spennende. Mange områder virket forlokkende, men det skjedde bare ingen ting. Hvis det først vaket, var det minifisk med skikkelige splæsjvak. Det ble sovepose, suppe og bål resten av kvelden.

På Søndagen kom Pixel og vekte meg. Før han kom hadde jeg gjort en forsøk på litt feltbinding samt lest litt om jern og redox i Økland. Den sure vinden hadde gjort at jeg seg litt for langt ned i posen og sovna. Vi gikk opp til Indianertjern for å prøve oss på den særegne stammen der oppe. Vinden ødela nok det gode fisket eller så var det bare umulig å se vakene. Jeg fikk til slutt opp en som vaket 3 cm fra torvkanten. Jeg hadde litt flaks som så den og jeg måtte ha tre driv inn over den før den tok. Pixel bomma på sjansen sin. Det ble etter hvert umulig å se vak, så vi vendte like greit nesa hjemover