Så jeg og Wildcat begynte på toppen av post-it'n og fisket oss nedover. Innimellom tipsene prøvde vi oss på tjønner som så spennende ut på kartet, men disse skulle vise seg å være fisketomme. Og starten på turen var preget av litt motgang. I løpet av de første tre dagene hadde Cats klart å knekke ei snelle i to, og i et forsøk på å flytte svært stor Vågå-pukk på dårlig vedlikeholdt vei, rive av bensintilførselen til motoren. Litt ducktape reddet budsjettsprekk, hvor 13.90,- i minuttet hadde blitt hardt. De siste pølsene skled ned mens vi forbannet uflaksen. Nå trengte vi å få litt fisk hvis vi ikke ville leve på havregrøt resten av turen.
Vendepunktet kom da vi fant elva vår, men selv nå fikk vi ingenting gratis. Vanntemperaturen lå rundt 12-14 grader, og vi måtte vade for å nå ut til fisken. Problemet var bare at vi ikke hadde vadebukser. Med korte fiskeøkter i vann til livet klarte vi likevel å få en og annen fisk, men effektiviteten var kanskje ikke så god der vi brukte 3x fisketida på å få varmen tilbake i kroppen. Vi fikk det likevel til å gå rundt, og vi var selvforsynte med fisk til både lunsj og middag. 
Kastekurset gikk greit det, men siden det oppsto en internkonkurranse på antall og størst fisk, måtte jeg likevel være litt tilbakeholden med info og tips. Gjør som meg, sa jeg bare. Hun gjorde som befalt, men tok kanskje pensjonistilen min vel bokstavlig.
Myggen var plagsom. Jeg følte jeg mista mer og mer blod for hver dag som gikk. Konkurransen krevde også større innsats fra min side da jeg plutselig kom under med 2 fisk. Dette var ingen heldig situasjon for min del. Men med iherdig kasting med mange løfttørk klarte jeg å få presset sirupen lenge nok rundt om i de vitale organene til at jeg fikk utlignet før kvelden satte inn. Formen min var synkende og lymfene jobbet hardt.
Det var varmt og jeg skeld inn i en vakumtilstand. Jeg husker lite av dette nå, men jeg gikk visst til innkjøp av en oter og fisket tidvis hardt med haspel. Det kan ha vært varmen, det kan ha vært feberen, men jeg er sannelig ikke sikker. Jeg klarte likevel bare å få opp 1 fisk på spinner, og den var langt under Cats største på 45,5cm.
Jeg trengte sårt en hviledag fra det kalde vannet og trumfa gjennom en båtdag. Med egen roer og storflott vær kunne jeg bare sitte og nyte tilværelsen. Men da jeg hadde det som best, kom mørke tordenskyer buldrende. Det ble med ett litt bekymring hos pasasjeren i båten. Jeg tror det passerer oss, sa Wildcat reflektert...
Vi fikk akkurat søkt tilflukt under båten i det uværet satte inn. Regn og hagl hamra løs på taket vårt. Vi hadde havna midt i stormens øye, og uvær kom inn fra alle kanter. Wildcat var helt upåvirket og telte spent med hvor nært lynet slo ned. "1002 nå"!, jeg holdt pusten. Jeg lukket øynene og bare ventet på at det skulle smelle i aluminiumshytta vår. Eller kanskje inn under? Om vi hadde laget oss ly eller en stor lynavleder var jeg sannlig ikke sikker på, men jeg følte der og da at både konstruksjon, plassering og materiale måtte virke provoserende på lynet.
Det lyste heldigvis opp igjen rimelig fort, og det ble brukbart med fisk denne dagen òg. Flambert ørret ala cats.
Dagene gikk fryktelig fort og vi fikk ganske likt med fisk. Nest siste dag fikk jeg redda et uavgjortresultat i fiskekonkurransen da jeg på småfrekt vis knixa opp ei ørekyte. Protester om at dette var juks ble så klart blank avvist, og med dette tok jeg tilbake alt det stygge jeg tidligere har sagt om denne arten. 8 dager revet bort i en fei! Fiskemessig hadde vi nok vært mye farligere med vadebukser, men det får vi ta med neste gang. Post it'n er nå fullskrevet og området kartlagt til neste tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar