Laksefiske

En kombinasjon av kjedsomhet og elendig vær gjorde at jeg lot meg overtale til å fiske laks. Laksefiske er sikkert gøy for de som faktisk får og skjønner noe, men for meg er det drepen. Men siden alle jeg snakket med garanterte meg laks (akkurat som Valle på vår første smølatur) så kunne jeg jo alltids prøve meg.

Det svermet H. sulphurea og jeg så også noen B. rhodani da vi begynte fisket. Ørreten gikk av hengslene og klarte knapt vente på at sulphuene skulle sette seg der de hoppet opp for å ta de i lufta. Jeg skjønte jeg hadde valgt feil, og drømte meg bort til utløpsosen av lågen og de litt dypere kulpene nedenfor. Går det noen kiloser der nå kanskje? Eller hva med røye?

Laksefokus! Man må lukke ute slike forstyrrende skuer og tanker. Dobbelkroken ble lempa skått nedstrøms. Jeg prøvde å beregne farta nederst i pendelen og variere denne litt. Laksen lot seg verken pirre eller provosere av forsøkene min. Den tok i alle fall aldri. Rom fikk såklart lurt opp en fisk så jeg kan ikke skylde på forholdene! Jeg prøvde å hjelpe til med tailing, men 2-kilosen (?) var mye sterkere enn meg, og også det kunne fort blitt en komplett fadese for min del. På forsøk nr. 2 fikk jeg den opp på land og følte jeg i alle fall bidro litt til en teamfisk! Men som laksefisker og støttekontakt må jeg innse at jeg har feilet (bilde).