GFTJ 20-21.juni

Etter å ha fått opp selvtilliten i Fosterlågen, var jeg klar for et nytt forsøk etter vrien fjellfisk. Rom hadde byttet ut vespertina krok 16 med dobbeltkrok og tohånds, og var på vei til Surna for å forsvare tittelen som "årets laksegutt", eller noe i den dur. Jeg tenkte mer på det flotte fjærmyggføret som var meldt, og pakka for en 2 dagers inne i fjellheimen. På fjellet var det sol med en behagelig bris som kjølte meg ned der jeg sto i bar overkropp og prøvde å finne opp-ned og bak-fram på teltduken. Ikke akkurat en laksegutts drøm med slikt finvær, tenkte jeg og flirte ukontrollert høyt. En marginata kom flygende og satte seg på innsiden av teltet. Etter de svært nærgående vespertinanene i Froskedammen så jeg ingen betenkeligheter i at også slektningen hadde en hang til å være litt sosial. Jeg burde nok ha lukta lunta. Få minutter senere kom det noen så kraftige vindkast at det halv-nedplugga teltet holdt på å lette. Jeg stakk ut hodet for å se om noen kødda med meg, men alt jeg så ute var ei diger regnsky som skygga for sola. Brisen var bytta bort med Smølavind, latteren med sjokk og vantro. Klokka var 19 og en vindøkning så sent lover sjelden bra for myggfiske.

Plan B. Det hadde vært en varm dag frem til nå, men det var fint lite insekter å se der oppe. Med disse bølgene kunne jeg glemme mygg. Jeg har aldri hatt noe hell med marginatafiske heller og et eventuelt spinnerfall ville blåst av fjellet. Det måtte bli stankelbein selv om det var noe tidlig på året. Etter en time med svært liten tro på det jeg drev på med, kom det forsyne meg med en fisk opp og tok.

Det var ikke store fisken, men en pekepinn på at jeg kanskje ikke var helt på vidda likevel. Det var som å fiske her oppe i september. Stankelbeinet drev 10 cm i sekundet i den sterke vinden, og jeg visste aldri helt hvor kastet ville lande.

Etter en ny halvtime med kasting kom det en ny fisk susende opp fra dypet og velta seg over stankelbeinet. Fisken var svært sprek og jeg priset meg lykkelig for at stankelbeinfluene mine har mothaker. Først var den nesten ute på backingen før den snudde og kom rett mot. Det ble litt småslakke på snøret i kampens hete, noe som kunne kostet meg dyrt. Men fisken kom inn og ble målt til 41 cm (etter kontrollmåling).

Siden jeg skulle være her i 2 dager, ble denne matfisk. Mageprøven viste at den kun hadde spist mygglarver og vårfluelarver fra bunnen, og selv om fisken var råsterk var den ikke særlig dyp i buken.

Selv om jeg hadde hatt meget god uttelling så langt, hadde jeg ikke trua på at dette ville skje en gang til. Samtidig var det veldig surt, og stankelbeinet måtte opp i risteboksen litt for hyppig for min smak. Da det i tillegg begynte å regne, var valget enkelt - teltet! Man reiser ikke på 2 dagers uten bok, og jeg hadde med Ørretboka av Iakob Sømme på hele 600 sider, skrevet tidlig på 1940 tallet. Tung og bære, men gull verdt i stunder med grisevær. Vinden rev i teltet og regnet prikket forsiktig på duken. Aldri om jeg skulle ut av posen og ut i gufset igjen!

Da jeg holdt på å sovne, kom Lars, og han hadde med seg drikkbar proviant som bestilt. Jeg kom meg ut av pose og telt, og vi tok noen kast før det ble matpause. Lars insisterte på å lage bålet, noe jeg ikke sa nei til. Igjen tok jeg meg i å tenke kortsiktig. Lars liker fyr og flamme, og med mine ved-rasjoner ble dette som et St.Hans-bål å regne. Men å fyre opp alt på en gang og kjenne varmen var verdt det! Det ble ørret med brokkolitopper og "krutt-nudler".

Etter at Lars gikk ned, fikk jeg 15 minutter med så stille vær at jeg faktisk så et myggvak! Jeg satte på mygg og kasta ut. Vinden tok seg opp igjen og jeg så ikke flua. Plutselig hadde jeg likevel stram line og fisk på! Fisken var på størrelsen med den første og ble satt ut igjen.

Selv om fisket hadde vært bra, var det egentlig håpløst tørrflueføre. Jeg kunne gått en runde med nymfe, men Iakob ropte fra teltet og fristet med flere skrønehistorier. Vinden tiltok utover og det var som om tre mann fysisk sto og rista i teltet natta gjennom. Det ble mange korte soveetapper hvor jeg plutselig våknet og følte at jeg måtte holde i teltet før det reiste avgårde med vinden. 2 dagers'n ble redusert til en tur på under et døgn.