Froskedammen 25-26.juni

Ny teamtur til den lunefulle Froskedammen, og vi fikk som vanlig slite med bortskjemt fisk. Problemet var det samme som sist; det var ingen vårfluer eller insekter større enn krok #16, og fisken hadde disse tidvis i store mengder. Under overflata kokte det fortsatt med liv. På kvelden fikk Rom lurt på en liten fisk på en fallskjerm-mygg, mens jeg dro av to i tilslaget på en liten vårflue. Begredelig! Det var bare å sette seg ned og vente på bedre tider, noe vi spådde kom til å skje over natta. Ikke den minste vårflue-plog eller stigende puppe skulle gå oss forbi fra vår utkikkspost oppe i stampe-høgda. Og ingen ting gikk oss forbi den første halvtimen, der vi observerte, diskuterte og funderte. Problemet var bare at Rom hadde tatt med seg svinekoteletter, og tilbredningen av disse krevde fullt fokus på oppgaven. Hva som foregikk nede i dammen denne resten av kvelden gikk oss rett forbi.
















Etter at kåttsiene var borte og siste ølrasjon supet ned, hadde det blitt minusgrader og Roms "myssa" hadde begynt å rime, I hu og hast forsøkte han å varme den gamle filtposen sin på bålet før natta, et triks hans far, Costanza, hadde latt gå i arv sammen med posen.

I løpet av morgentimene gikk temperaturen i teltet fra 0 til 27 grader. Sola stekte på teltduken samtidig som Rom hadde snurpet igjen alle lufteventiler for å minske varmetap. Vinterposen min er heller ikke laget for å sløse med varmen, og å sove med klær på virket som en god idè kvelden før. Halvpanisk kom vi oss ut i sikkerhet. Rom la seg like godt i solsteken for å sove mer mens jeg gikk for å se om jeg kunne finne noe å kaste på.

Sola hadde for alvor tatt tak nå og insektslivet hadde skutt fart. Siste rest av vespertinaen så ut til å klekke og vannymfene var for første gang skikkelig i farta. De store vårfluene var fortsatt fraværende. Jeg fant en Phryganeidae-larve på bunnen og kunne hvertfall konstatere at disse ikke hadde gjort seg ferdig tidligere i sommer. Da jeg kom tilbake til leiren etter ekskursjonen min, fant jeg Rom i tydelig "solbrent-positur" med hendene foran ansiktet. Kroppsspråket formidlet "nåde nåde", men dagen hadde bare såvidt begynt for Kers Pink.

Froskedammen var egentlig håpløs med tanke på fisking. Vi tok heller turen til FT hvor ørreten var godt i farta med noen mellomstore vårfluer. Jeg fiska blindt med Goddard på plasser som virka fine. Inne i en dyp sivbukt kom det plutselig opp en fisk som er den største jeg noensinne har hatt etter på tørt! Den bomma heldigvis på flua slik at jeg slapp å miste den på annet vis. Lyden av vaket hjemsøker meg fortsatt, og den hadde garantert knust den gamle persen min. Isteden for å møte problemene med rak rygg og fiske til vi fikk noe, stakk vi til Brehulevann (BHV) hvor vi fikk et visuelt tørrfluefiske med fisk opp mot 33cm. Videre ville Rom gå til et nytt og uprøvd vann inne i fjellheimen. Selv om det var et stykke å gå, klarte jeg ikke å si nei til de blå øynenen i det rosa ansiktet. I dette vannet "Kers pink pimpernell" (etter oppdageren) så vi etter hvert at det ver meget fin fisk! Rom fikk lurt seg innpå et par fine fisker (hvertfall halvkiloser), men tilslag er vel noe vi begge burde trent litt mer på. Selv om det er synd vi ikke fikk de opp, er det genialt å ha et slik vann i bakhånd til senere. Vi skulle gjerne blitt her hele kvelden, men ansiktet til Rom var nå så rosa som menneskehud kan bli. Ja, jeg visste faktisk ikke at det gikk an å få en så markant rosafarge.