Turen jeg har fortrengt - 1. januar 2011

Nytt år og nye muligheter. Nyttårsforsettet var som følger: å bli et menneske frigjort fra all svartsjuke innen fisking; en som ikke bryr seg om han taper fiskekonkurranser, men som bare setter pris på natur og kameratskap. Jeg mener det er barnslig å alltid måtte skryte av hvem som får mest og størst fisk. I hvert fall under isfiske, som nå, etter jula, beviselig er grunnlagt på flaks.

Dagen startet jevnt med noen røyer på hver. Så ble det helt dødt hos meg mens det hos Kattafortsatt var full fres. Jeg kunne konstatere at min nye filosofi fungerte, helt til jeg plutselig lå under med 3 fisk og svartsjuka kom krypende. Og marerittet bare fortsatte. Katta lo og hala opp fisk, jeg satt og rørte rundt i svart hav. Jeg må vel innrømme at forsettet mitt røk ganske ettertrykkelig allerede 1. januar. Konklusjon: svartsjuken er ukurerbar, isfiske er bare flaks, ikke ha med damer på fisketur og beige Oluf-lue gjør at man føler seg som taper ganger to. For de som liker å kvantifisere naturopplevelser henvises det til nederste bilde. 

Et lyspunkt på en ellers tung dag på isen.

 

Der røyk røyepersen min - pyttsan! 640 gram.Mine fisker er de som peker nordøst, Kattas motatt.