Det tok oss vel rundt 50 minutter å komme frem. Rom padlet rundt med flueslep mens jeg og Wildcats prøvde oss på sippvakende fisk langs med land. Var det 2-kilosene Rom hadde fablet om? Langt fra! Etter hvert viste det seg å være kjønnsmodne 100-grammere, som jo er et sikkert småfisktegn. Det var tydelig at 2-kilosene enten var søkk vekk eller svært underrepresenterte. Jeg fikk opp to små og var borti noen flere med mygg. Cats hadde en etter og mista en på tørt, noe som tyder på at studenten har arvet læremesterens tilslagsslurv. Men likefullt meget bra progresjon! Vi rakk bare en drøy times fisking før det ble for mørkt til å se flua.
Vi søkte tilflukt hos Isak Sellanrå hvor Rom fant opp det svært primitive fyrstikkspillet "match: burn-clear". Forøvrig et spill hvor ingen vant og juks var fånyttes.
Neste dag var det grått og surt. Mens de andre sov fikk jeg fisket av noen fine områder med mygg og stankelbein. Fikk 5 stk, men desverre ingen over 200 gram. Nydelige farger på noen av fiskene her oppe.
Neste dag var det grått og surt. Mens de andre sov fikk jeg fisket av noen fine områder med mygg og stankelbein. Fikk 5 stk, men desverre ingen over 200 gram. Nydelige farger på noen av fiskene her oppe.
Vi gjorde vårt for å tynne ut bestanden litt, men selv med en garnfangst på rundt 20 pinner er det langt igjen før dette vannet kommer i balanse. Den største var rundt 250 gram kanskje. Resten under 200 gram. Fisk fra 100-gram og oppover var kjønnsmodne.
Rom blanka med god margin, men det skyldes trolig at kastearmen sjelden var ledig. Isteden holdt han seg mest innendørs og bidro til at hytta fikk en eim av kullos, øl og billig etterbarberingsvann. Kajakken ble mye lettere ned igjen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar