Froskedammen 15-16. juni

Årets første Cag-tur til Froskedammen! Vi kom ikke opp før ca kl.22 og gikk trolig glipp av den mest aktive perioden. Vi hadde et håp om digre Phryganeidaer, men vi fikk isteden store mengder vårfluer krok #18-20. For å gjøre det hele litt verre klekket store mengder vespertina, og det var et yrende liv under overflata. Jeg gikk for en Goddard #18 mens Rom gikk for en vespertinaspinner.

Det hele gikk ganske dårlig for oss begge. Jeg fikk opp en fisk på 150-gram etter å ha blindfiska en hotspot. Ut med flua kom også en vannymfe som var 3x størrelsen på flua, og jeg skjønte fort at fisk over 4 hekto aldri vil gidde å gå opp etter krok 18. Men vi prøvde for det om! Rom plagde en stor fisk som gikk og lagde bulevak langs sivkanten, mens jeg stripa opp den blanka overflata til det ikke var et vak igjen å se. Begredelig. Det var ikke annet å gjøre enn å sprette cags'n og håpe på bedre forhold neste dag.

Neste dag ble det bare mer av alt. Tepper av vespertina duppet bortover vannflata, men fisken tok seg bare sjelden bryet med å ta de. Fisken hadde uforskammet mye å spise, og vi hadde bare peanøtter og øl. Kombinasjonen var ikke til å holde ut. Da det i tillegg kom en vespertina opp i ølbollen min, kokte det over for min del. Vi måtte bort og aller mest fristet sikkerstikket "Brehulevann". Vi labbet avgårde.

Rom fikk den første sjansen på en myggspisende fisk. Hva Rom hadde på fortommen der han bø opp til dans, vites ikke, men fisken tok! Fiskeren som gjorde tilslag var likevel ikke til å kjenne igjen. Brei benføring og et veldig hardt tilslag (se Belly-baksleng). Det lyste forøvrig galskap av øynene til Rom hele denne dagen. Om det skyldtes at han brukte den gamle og lite vaska ullgenseren som hodeputa natta før, vites ikke, men han klarta da å få opp en fisk før han spurtet alt han klarte bort fra vannet og gjemte seg i en liten brehule.

Men fiskemessig var vi hvertfall i gang nå! Etter å han fått snakket Rom ut fra hula fant vi en ny fisk som gikk i myggrute langs myrkanten. Rom satte seg selv ut av spill ved å sette flua i et tjønnaks, og det var duket for et Belly-knix! Jeg sendte avgårde en myggklekker og lot den drive inn i ruta til fisken *slurp!* Et utrolig flott vak og fisken satt! Den var kanskje ikke verdens største, men endelig noe jeg klarte å lure!

Med selvtilliten i orden og det mentale noen lunde på plass, gikk vi den lange veien tilbake til Froskedammen. Jeg forlot galemann litt og gikk ut på halvøya for å prøve meg på et 5 minutter gammelt vak. Myggen min fikk ligge i 6 sekunder før den ble sugd forsiktig ned. Iveren tok overhånd, tilslaget for tidlig og flua poppa ut av vaket. Banneregla forsvant med brisen, jeg beholdt roen og gjorde et nytt forsøk på fisken. Den ville såklart ikke ta, flua drev inn i sivet og der står den fortsatt, godt planta i en sivtusst. Jeg hadde resignert igjen!

Før jeg gikk bort til leiren for en trøstende Kulmbacher, ville jeg se om jeg kunne finne noen store husbyggere slik at jeg hvertfall kunne ha noe å se frem mot senere i sommer. Jeg hadde ikke før satt meg ned ved vannkanten før en fisk vaket 4 meter ut fra meg. Den virka ikke så veldig stor, men prøve må man jo alltid! Sittende kilte jeg myggklekkern inn mellom 20 vespertina på kvadratmetern. Det tok 2 sekunder før fisken tok flua mi (!). Fisken banka ut 10 meter på direkten, og før jeg fikk kommet meg opp i stående hadde den tatt 10 nye. Fisken snudde, kom rett mot meg og fikk så mye slakke den ville før jeg rakk å sveive etter. Det var en liten stillingskrig før den gjorde to dunk med hodet og flua kom atter en gang poppende opp av vannet. Jeg stivna til og falt bakover i lynga som en pensjonist. I det fjerne hørte jeg Rom le høyt. Ellers var alt svart. Mens latteren stilnet fort der Rom måtte ned og hvile før en ny dag på "Stampa". Jeg hadde andre hensikter med kvelden..