Startet ferien med å besøke noen gamle kompiser på fjellet (Phryganea bipunctata). Ørreten er veldig ivrig på disse godbitene. Og jeg skjønner de godt. Hender seg også at jeg spiser noen hvis magen rumler på vakpost. Ringnes Bayer, hvis jeg får anbefale en øl til.
Fisket var treigere enn jeg hadde ventet. Det virket som om jeg traff starten på klekkingen, siden det fortsatt var mange larver som bykset rundt inne på grunnene. Det skal ikke være lett.. Så da ble det som det pleier - kasting på sporadiske vak av fisk som ikke tok tørre fluer. Standhaftighet lønner seg alltid, og til slutt funket taktikken min. En tass på 300 gram lot seg lure like utenfor en sivkant.
Men den virkelige belønningen min kom først noen timer senere da jeg gikk meg på en meget pen fisk som torpedere en stor vårflue. Endelig en stor mulighet på en stor fisk!. Jeg la ut flua, som jeg hadde gjort hundre ganger før denne turen, og lot den drive over vaket med viden. Nada. Så gjentok jeg prosessen fire ganger til. Nada niks. Jeg hadde egentlig resignert da den på mirakuløst bestemte seg for å spise flua mi på femte kastet. Jeg ble svært forfjamset, men fikk gjort en bra tilslag. Så ble jeg bare stående og se på at snøret raste av snella, før jeg kom til meg selv om skjønte at fisken faktisk tok!. Det ble en veldig minneverdig kamp med mye "neineinei!" og "oioioi!". Fortommen sang i det jeg utallige ganger måtte legge maks press på fortommen for at den ikke skulle rase inn i vannvegetasjonen. At den ikke røk er utrolig! Gledesrusen var stor i det den nydelige sigar-ørreten skled inn i håven ;)
47cm og 1180 gram
Gjør litt vondt å si det men...fin fisk, gratulerer...enn så lenge!
SvarSlettTakker og bukker. En av de vakreste fiskene jeg noen gang har fått. Lille gule svikter aldri ;)
SvarSlett