mandag, februar 23, 2009

Noen turer på isen - februar og mars

Det var ikke helt uten bekymring jeg ba med meg Frøken Fotofikler på isfisketur til Pimpelsjøen. Hun hadde fått lånt sekken og flaksestikkene til Lars, og skulle ikke dette strekke til ville hun nok få manipulert seg til seier likevel. Det var en meget treg dag og etter 4 timers fiske begynte vi å snakke om hjemtur. Det var helt greit for min del. Vi hadde mista en hver og hatt 50-50 med napp. Men så skjedde det fatale. En svaksynt fisk må ha snubla seg på kroken til Wildcat og like etter lå det en liten pinne på isen. "1-0!", ble det ropt. Mobbing og plommevin igjen? Jeg fikk panikk! Et rask bytte til mitt hemmelig våpen ble redningen. På første nedslipp satt utligningen til 1-1, og var den ikke litt større enn Kattas? Det så unektelig slik ut.

Wildcat fikk naivt nok ansvaret for veiing da vi kom hjem. Selv om det er tydelig at jeg fikk den største fisken (hvit kjeve), sa vekta 290 og 285 gram i Kattas favør! Hun hadde altså klart det igjen, og det rett foran nesa mi.

Dag 2 ble viet til Pukkelsjøen. Jeg rakk å ta meg en liten ørret før Katta fant det for godt å drenere alt det iskalde overvannet i hodet på fisken. Slikt blanker man av! Nå telte visst ikke ørret når man er ute etter røye, i følge Katta, og det kunne jeg faktisk si meg helt enig i.



















Noen dager senere, når vi fisket etter røye i Lillemudsjøen, var likevel reglene endret og ørret var tydeligvis det som gjaldt (!). Jeg fikk størst røye, men ble satt helt i skyggen av den selvutnevnte vinneren. Ørret på rundt 370 gram trumfet visst alt. Min største røye var 260 gram, men den ville ikke Katta avbilde sammen med ørreten sin. Da var det mye morsommere med den minste røya mi på ca 27 gram.






















Langtur i midten av mars
Tok en langhelg sammen med 3 gamle Kolstadrockere for å jakte fjellrøyer. Valget falt på et lunefullt fjellvann i nordnorge et sted. Kolstadgutta hadde vært her før og kjente til en skikkelig hotspot. Det var meget dødt her, men det stoppet oss ikke i å sitte her hele helga og legge ut teorier om røyer som ikke tok til seg næring i østavind. 2 timer før vi skulle reise fant to av oss ut at de kanskje skulle prøve et nytt området av vannet. På 10 minutter lå det 5 røyer på isen - største rundt 750 gram. Det var først nå vi innså hvor teite vi hadde vært. Ett isbor, store distanser, styggvær på lørdagen og mye snø på isen. Unnskyldningene var mange, men latskap var nok den avgjørende faktoren for at vi satt så feil. Jeg var beklagelig nok et helt annet sted da det bet og måtte nøye meg med smårøyer.