Sverige - Bohuslän 21.-24. mai

Isteden for å jakte på maur- og marginataspisende kubber i marka, takket jeg ja til tilbudet om en opplevelseshelg i Sverige. "Være vitne til banebrytende forskning, bo på en forskningsstasjon ute i svensk skjærgård og oppleve nordens beste sjøørretfiske". Lokkemidlene var mange og utspekulerte. Jeg tok agnet.

Eneste haken var at jeg ikke kunne få middagsservering ute på stasjonen. Dette var forbeholdt hardtarbeidende forskerspirer og jeg gikk visst ikke inn under denne kategorien. Katta beroliget meg med at hun hadde fylt kjøleskapet sitt med godsaker, så noen nød i matveien skulle jeg ikke lide. Bokstavelig talt led jeg heller ingen nød, men jeg har noterte meg bak øret hva Katta la i dette uttrykket. Kjøleskapet inneholdt to ting - marmelade og gammelt brød. Brødet smaker fortsatt ferskt, mente Katta. Jeg dro litt på det.

Banebrytende forskning tar tid og jeg ble fort satt i arbeid. Fisk skulle fanges, merkes, mates, observeres og fotograferes, og jeg sto der plutselig som håndtlanger mens ørretene gosset seg ute i strømmene. Jeg så en stim tobis svømme under brygga i det jeg satte fri en batch med kutling. De hadde kursen mot trange passasjer rundt holmene bare 50 meter unna. Jeg drømte meg bort.

Du er sein!, fikk jeg høre da jeg kom tilbake til forskningsleder Wildcat. Sorry, Ma'm!. Så var det på'n igjen. Man jobbet visst langdager her ute uavhengig hvilken dag det var, fra kl 07-19. Jeg begynte å frykte for at Nordens beste sjøørretfiske skulle foregå uten meg.

Fredagen blåse bort og lørdagen dro seg mot kl 21 før jobb og grillefest var over. Men så var det endelig dags for femmere og rekefluer i trange sund, foran den svenske soldnedgangen.

Hadde en del fisk etter på de første kastene, men de ville ikke sitte. Men så gikk det bare oppover. Først en tynn en, så en som var noe tjukkere, før jeg får lurt på en head-tail fisk som pirret meg på 30 meters avstand. Den så ikke så stor ut i det den tok, men når den tok med seg 50 meter backing begynte jeg å lure på hva i alle dager? Etter mange minutter med utras, hoing og spass kom en meget sliten og relativt liten fisk med flua i gattfinnen. Pinlig... Og fangsten ble svertet av en flirende Wildcat, akkurat som jeg ville gjort det om det var henne.

Fullt fokus!

Katta ville ikke være noe dårligere. Etter denne oppsummerte hun: Jeg har fått 4 fisk på land, medregnet den jeg mista. Jeg skjønte plutselig ikke hvordan vi regnet fisk.

Lørdagen kom vi oss ut litt tidligere enn fredagen. Katta får tidlig en grei fisk, litt slunken kanskje. Jeg hadde en fisk etter, men ikke noe mer. Vi satte oss ned og fikk omsider av ølkorkene uten jekk.

Jeg så en virvel 2 meter fra berget vi satt på. Ta den du, sa jeg. Sikkert 150 gram tenkte jeg lurt. Katta fiska reka slik jeg aldri har sett en reke bli fisket. Jeg bemerket lattermildt: jasså, er det slik rekene svømmer her?, før øltørsten ble for stor og latteren ble absorbert i en Marienborg. Der var'n etter!, utbrøt Katta. Tang, tenkte jeg, men så på andre kastet, fortsatt 2 meter fra land, kaster en flott aure seg på. Jeg ble tyst, og etter en rask fotoseanse innser jeg at jeg ligger under hele 2-0!

Plassen min var fortsatt ubesudlet og det sto et par fisk der. Jeg fikk berget opp et par mellomvekter og sikret tilslutt 2-2. Begge mistet noen pene fisk før vi ga oss. Min største av disse jaget først skjøten mellom fluensøre og fortom, før den kasta seg på sildeflua som kom i hundre 4,5 meter bak. Av og til er det ikke noe som er bedre enn fisk på hugget. Jeg kan si mye fint om myrtjerna i Nordmarka, men akkurat i helga var det godt å ha litt fast substrat under beina igjen.  

Nordmarka 13.mai og 20.mai

13.mai. Motgang og atter motgang. Jeg får fiske nesten helt alene oppe i høgda nå og det skjønner jeg godt. Isende nordavind og fisk som sturer langs bunnen oppsummerer mai så langt for min del. Vannet varmes sakte opp på dagtid, men kjøles tilbake til utgangspunktet om natten. Tørrflua får ligge til den drukner og nymferi frister heller ikke på kurende fisk. Hvertfall ikke de 5 kastene jeg unner meg hver tur. I svake øyeblikk tenker jeg mye rart. Jeg vurderte Frognerparken bare for å få bøy på stanga, men slo det fra meg. Kanskje hadde det blitt fisket hardt der nå? Kanskje kom jeg til å blanke også her? Jeg gikk for en mellomting. Mye nærmere enn mine vanlige markavann, men det med følgende hake:

Men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Jeg holdt meg nær grusveien selv om temperaturen så ut til å være for lav for den normalfordelte naturist. Til min store overraskelse fant jeg faktisk en meget pen fisk som slurpet i seg mygg. Kanskje nudistene indirekte har skapt et bra fiskevann her? Etter at kubben hadde vaket rundt fluene mine i ca en time, lå endelig cdc-myggen i #18 i vakeruta, og flua forsvant i et realt "blopp"-vak. Satt ikke, bare drukna den. Jeg forbannet myggfisket og stakk så rett hjem.

20.mai. Varmt og trykkende. Flyvemaur, marginata og maur i Potta! Jeg så et og annet kubbevak, men så klart ikke noe som var steady nok til å fiske på. Noen mindre fisk gikk og ryddet spinnerfallet og havarerte maur, men de så ut til å stille seg inn på myggpupper så fort det meste var tatt. Jeg prøvde meg med en flyvemaur #14, men fiskene gikk rundt den i jakt på mikro myggpupper. Jeg la flua i ruta til fisken og ventet, og ventet. Ved en anledning vaket en fisk med 20 cm mellomrom den siste meteren før flua og siste vaket var kanskje 10-15 cm unna. Det var så perfekt som det kunne bli. Jeg holdt pusten og tenkte tilslagsteori. Tok ikke!

Jeg skiftet tjern, som jeg alltid gjør etter å ha fisket i håpløse Potta, men slapp ikke unna problemene her heller. Voksne mygg #26 på overflaten og trolig horder med pupper i filmen. Noe småfisk splashvaket helt inne ved land, men forsiktige sippvak rundt 20 meter ut virket lang mer spennende. 20 meters kast på fisk som går fort er ikke så greit, men til slutt så forsvant myggen ned med et stort hode. Det ble en ny dimensjon å faktisk kjøre fisk på fisketuren! 42cm, stort hode og tynn. Stakkaren ble sluppet ut igjen og kamerablitsen fortalte meg at det var på tide å komme seg hjem.

Nordmarka 8.mai og 12.mai

Har hatt to turer i marka så langt (ca 300 m.o.h.) og begge har resultert i blanking. Klassisk froskeføre med  sparsom vaking og fisk som flytter ser utrolig fort. Det ligger mye vakbar mygg rundt om i buktene, men den sure nordavinden, det kalde vannet, de freidige froskene eller et eller annet gjør at fisken bare ikke gidder. Den 8.mai fisket jeg hele dagen. Øl, shorts og palmer - en klassisk suksessoppskrift på solrike maidager. Hadde tre fisk på tilsynelatende nært kastehold, men bare en av de tok, og det etter å ha svømt seg en 40 meter vakrute. Så ut som 150 gram på måten den tok på, men jeg tipper 5-6 hekto etter at den viste meg breisida i tilslaget. Satt ikke mer enn i et par sekunder, men sånn er det med tilslagsprosenten under froskeføre med palmermygg.

Jeg sendte også i vei en fortynget nymfe ned i et dypt myrhyll hvor jeg slet med et stor og lite bitevillig fisk i fjor. Jeg lempet ut kun fortommen og lot flua drive inn mot torva ved å løfte på stanga. På første kastet så jeg plutselig fortommen stramme seg opp mye fortere enn det naturlige drivet og jeg strammet opp. Jeg satt bom fast i to sekunder før det slapp. Jeg prøvde deretter 30 kast på samme sted uten å sette meg fast igjen, så det var nok en diger fisk (Har hørt om fisk på 1,7kg fra dette vannet).

Den 12. mai forbigås i stillhet. Hadde en liten mikroabbor som sugde ned en #16 mygg, men som trolig ikke fikk den helt inn i munnen. Kaldt vann, sur vind og sporadiske myggklekkinger.