Fiskekonkurransen

Wildcat yppet såklart opp til en isfiskekonkurranse i juleferien, og jeg er ikke den som sier nei til en liten duell. På hver vår kant skulle vi gjøre vårt beste for å få størst mulig ferskvannsfisk på isen, og den som fikk den tyngste i løpet av ferien hadde vunnet. Katta droppet familien sin til fordel for en gjeddepytt i Odalen, hvor hun hadde rigget seg til med noen ukjente kompiser og ei kjøttvekt som gikk til 50 kilo. Jeg forsøkte meg på hjemlige trakter, vel vitende om at jeg trolig ikke kom til å få fisk større enn 5-6 hekto. Jeg holdt likevel maska, slo meg på kassa og hoverte i beste Romstil. Easy peasy!

Før Wildcat hadde kommet skikkelig i gang der nede, hadde jeg sikret en lederfisk på 750 gram. Større enn forventet! Jeg begynte å slappe av der jula skred frem og jeg ikke hørte noen ting.


Men så. Så kom knekken. En dag tikket det inn en e-post med en diger abbor! Jeg så på bildet i 5 sekunder og lukket det. Er det mulig?? Den var jo grisestor! Jeg åpnet det igjen. Svartsjuka kom sigende. Dette hadde jeg da ikke sjans på. Nå skulle det bli bra ulevelig rundt 'isfiskemesteren'! Hvor tung kunne den være da, 2-3 kilo? Hadde vimsen lukta på Norgesrekord?

Her burde jeg vel ha luktet lunta, men knekker man så knekker man. Jeg var ikke i stand til å tenke. Jeg lå på sofaen og bevegde hånda mellom sjokoladeposen og munnen som et maskinstag. Med så mye nougat i systemet orket jeg enkelt og greit ingen ting. Ingen vits i å jage røyer rundt 600 røye når det fortsatt manglet 2400!


Vel tilbake i Trondheim hadde jeg innsett tapet og gratulerte min overkvinne med en fortjent seier. Jeg skulle til å spørre om vi skulle skrive inn fangsten til Alt Om Fiske eller noe, men jeg ble avbrutt.. 'Skal du vite sannheten?', spurte hun lurt. 'Sannheten?', spurte jeg forfjamset..


Opp kom bilde nummer 2...Sannheten. Fisken var jo kjempeliten! I beste Tjønnesonstil hadde hun manipulert bildet og lurt meg trill rundt! Den var ingen gigatryte likevel! Jeg hadde vunnet konken, men jubelen satt langt inne for det. Hvordan kunne jeg gå på noe slikt da??


Moralen får bli at for stort konkurranseinstinkt bare er ødeleggende og at kvinnelist er noe vi menn alltid må være påpasselige for!

Tryteguri fikk noen litt større også:)