B-TJ 15-16 september

Siden det var siste sjanse for Tarjei å fiske i Driva før sesongslutt, ble Sunndalen endestopp for hjemturen fra Trondheim. Siden hverken jeg eller Helge klarte å anskaffe sjåfør derifra på så kort varsel, prøvde vi alt i vår makt til å snakke Tarjei bort fra Driva og få han med videre hjemover. Helge skulle på jakt samme dag og jeg tenkte å fiske gytebekker med tørrflue. Da alt annet ikke fristet, kom vi frem til at det ble hjemtur hvis jeg ble med på overnattingstur på Brutjønna fra fredag til lørdag. Helge fulgte ivirg med fra baksetet, men var uvanlig stille i og med at han lå an til å slippe billig fra det. Kunne ikke takke nei til å avslutte sesongen med litt 3'er fiske i brutjønna, hvertfall ikke med det været som var meldt i helga. Nå begynte kampen mot klokka.

Vi var hjemme litt over kl 19:00, men allerede 19:40 var vi på vei oppver skogen. Vi var nok oppe sånn rundt 20:30 og da hadde det allerede begynt å mørkne. 20:40 var vi klare til å fiske og ofret heller "godt å være oppe-pilsen" til fordel for 20 minutters kveldsfiske. Og det var nok smart. Jeg snek meg bort i utløpsosen av vannet, mens Tarjei stakk bort til den delen av vatnet han alltid går og lurer. Jeg så noen få stankelbein i lyngen på vei opp og siden det var litt vind, var det aldri tvil hva som skulle på - En bunnsolid og overdimensjonert stankelbeinsimitasjon. Jeg kaster først et kort kast før jeg legger flua på det dypeste partiet inne i den lille bukta. Jeg gir flua litt bevegelse og der kommer en fisk og super den i seg! Jeg strammer opp og fisken suser rett ut av bukta. Jeg kjører den et par minutter før den noe overraskende tidlig kommer inn til land. Fisken var ikke ferdig kjørt, men jeg måtte velge mellom å håve eller la den kjøre seg fast i sivet. Etter mye plasking og styr ligger den trygt i håven min - 43 cm. For en start!


Men i løpet av disse små minuttene har det blitt helt mørkt. Jeg tar noen kast, men gir meg tidlig siden jeg ikke ser flua. Vi fyrte opp bålet, spise pølser med chilliketchup og tok den utsatte pilsen. Det ble en veldig minneverdig kveld med overrekkelse av stankelbeinflue, trolig varige røykskader etter våt Eriksen-ved og studier av skrapmetall på den stjerneklare himmelen. Det var faktisk så fascinerende at fisken fikk vake i fred med fare for å gå glipp av et skrapmetall-krasj. Etter noen timer med bålkos og avslapping, tok vi kvelden og sov under åpen himmel. Nå gjaldt det bare å våkne først til morgenfisket!

Vi våknet opp til en like fin dag som fredagen. Stankelbein poppet opp fra lyngen over alt. Som vanlig gikk Tarjei dit han alltid går og jeg trakk over på halvøya, hvor jeg trives best. Det var bra med vind og jeg får noen fine "flyt" i områdene utenfor sivet, men ingen fisk å kjenne eller se. Så ser jeg en fisk vake inne på et vindstille parti av bukta. Siden jeg blir litt i le for vinden, skifter jeg til en liten vårflue og lang fortom. Jeg har mest troa på stankelbeinet mitt i sterk vind og skumring, for å si det sånn. Mens jeg holder på å rigge til synes jeg å høre et rop "oouuøææy". Litt etterpå ser jeg Tarjei komme gående med en
veldig fin fisk på andre siden av bukta. Jeg må bare prøve på den fisken som var oppe likevel. Jeg legger flua i området hvor jeg så vaket og fisken tar med en gang. Den kjennes veldig stor ut med en gang, men det viste seg å være en liten kubbe på 35 cm.

Tarjeis fisk var derimot en del større. Jeg fikk bekreftet at det var han som ropte da han fikk den på. Det må være en av de fineste fiskene jeg har sett i sommer. kombinasjonen sterk vind og overdimensjonert stankelbein viste seg å være dødelig effektiv igjen.



Tarjei prøvde Fosnatjønna og Nerverlitjønna mens jeg fortsatte i Brutjønna. Jeg prøvde å fiske på baksiden av halvøya, hvor det ellers blir fisket fort over. Jeg kastet langt mot et sivbelte på andre siden og på tredje eller fjerde kastet tar en fin fisk. Som vanlig filmet jeg litt og fisken benyttet anledningen til å kjøre seg fast i sivet ved land. Jeg får da berget denne på land også - en knallfeit fisk på 38 cm.

Turen ble en enestående avslutning på fjellfiskesesongen, og jeg tør påstå at dette var den siste fjellturen for i år! Men samtidig er jeg nok redd at den første turen neste år blir tidlig. Det hadde nok være bedre å ta en tur i ruskevær i oktober, og fiske til du er gjennomvåt og lei. Å avslutte med å ta 4 så nydelige fisker på tørrflue i knallfin septembervær, gjør nok den kommende vinteren uutholdelig lang!

GFTJ 2 september

Jeg har alltid hatt så stor respekt for den øverste av de 3 tjønnene som ligger på rekke. Jeg har nesten aldri sett vak her og har aldri helt kommet på talefot med fisken. Jeg tenkte derfor å virkelig prøve litt i denne tjønna isteden for å gå rett forbi.

Forige helgs uløste problemer medførte en aldri så liten prøveproduksjon av store øyenstikkernymfer - 6 cm lange epoxymirakler med bly og lange bein. Teoretisk skulle det være midt i blinken, men å kaste disse beistene var ingen fornøyelse. Satte meg ned for å legge en ny strategi. Med så lite insekter i lufta og så sterk vind som det var i kastene, trodde jeg at å fiske dypt ville være det eneste fornuftige. Men i neste vindkast ser jeg 3 stankelbein bli feid ut på vannet. Noen sekunder senere ser jeg turens første fisk ta en av de. Den så ikke veldig stor ut, men sniker meg bortover med 3'ern og en stankelbeinsimitasjon. Jeg kaster ut akkurat der hvor den vaka, men den etterlot seg bare en hvirvel og minnet meg om at jeg aldri noensinne har fått noe på disse imitasjonene. Jeg kaster flua 7 meter ut i et forferdelig vindkast. Flua får ligge i ett sekund før en fin fisk tar den som et skudd. En veldig sprek fisk som jeg etter hvert får slept inn gjennom de 3 metrene med siv som er der - 41,5 cm. Kanskje de imitasjonene ikke er så dumme likevel?
Etter en liten bildeseanse, flyttet jeg meg noen meter bortenfor, men befant meg fortsatt i sterk motvind. Jeg kaster ut og lar flua drive innover mot sivet, som i dette været var en kjapp prosess. På det 7. kastet ruller en fisk nydelig head and tail over flua. Jeg får strammet opp og fisken suser utover. Først tenker jeg at den er sånn 4-5 hekto, men etter hvert kjenner jeg at det er veldig fin fisk. Så var det dette med sivbeltet. Som sist gang får jeg den inn til meg og ser den er fin, men så blir den skremt og suser utover og rett ned i ytterkanten av sivet. Jeg må presse fisken opp og tilbake gjennom sivet med o.16 fortom. Men heldigvis gikk det bra denne gangen også, og ny pers! - 45,5cm (veide 950 gram).














Etter dette fiska jeg ikke mer her. Jeg gikk heller ned til ei av de andre tjønnene og prøve litt der. Jeg var veldig spent på hotspot'n min og fisket meg bortover mot den. Allerede på første kastet tar en fisk stankelbeinet mitt. Jeg så tidlig at den ikke var stor, men det var herlig å kjøre fisk uten å måtte tenke på siv. Den målte 35 cm og blir nok en fin fisk til neste sommer.


Endelig skulle jeg få svaret på hva disse fiskene, som aldri vaker, spiser. Jeg tenkte jo såklart øyenstikkernymfer og stankelbein. Tilsammen hadde de to største spist 4 buksvømmere, 1 snegle og en horde med vannlopper... Det er vanskelig å bli klok på disse fiskene.