Årets bomsetur med Wildcat ble lagt til selveste Finnmark. Vi hadde ingen tips å gå etter, så vi la opp ruta etter hvor Katta mente hun så vak på satellittfoto.
Vinden løyet, sola tittet frem, og både ørreter og røyer viste snutene sine. I starten var de vanskelige å lure, men så ble det bonanza! Vi fikk mange superspreke røyer og ørret opp til 800 gram. Og så flaska Katta til med en skikkelig gris så klart..
Lukter røye ja!
Vi reiste fra Oslo til Kirkenes den 21. juli og brukte resten av dagen på å komme oss inn til første leir. Sekkene var som vanlig schtappa, men samtidig er det godt å komme seg et stykke inn i fjellet med en gang.
Tungt ja..
Tåka gjorde nok at vi gikk litt lenger enn strengt tatt nødvendig. Det fine med tåka er at man ikke ser vak, slik at man kan holde fokus på å forflytte seg uten fiskepause. Ellers ville vi aldri kommet frem.
Laksjohka?
Da vi kom frem, spise vi mat og hopper ned i posene. Vinden blåste ganske hardt og tåka var rå
Vi våknet til en vindfull, men tåkefri dag. Vi fisket med vått først på dagen, men det ble veldig fort kjedelig. Vi prøvde derfor med tørrflue i viker som lå litt i le, en taktikk som bar frukter.
Små frukter riktig nok
Så litt større
Så litt større..
Vinden løyet, sola tittet frem, og både ørreter og røyer viste snutene sine. I starten var de vanskelige å lure, men så ble det bonanza! Vi fikk mange superspreke røyer og ørret opp til 800 gram. Og så flaska Katta til med en skikkelig gris så klart..
Pene fisker
Wildcat hadde skumle hensikter for kvelden!
Og etter å ha mistet både ørret og røye i kilosklassen, kom belønningen. 53,5cm og 1,5kg på vårflue. Og med dette kapret hun førsteplassen i tørrfluekonken på bloggen (grrrr)..
8 hektos røye og en trøtt fisker etter en svært lang fiskedag
Vi gikk videre fra godvannet vårt for å teste nye jaktmarker. Vi diskuterte litt frem og tilbake hvor lurt dette egentlig var, siden vannet vi bodde ved åpentbart huset mye pen fisk. Vi holdt oss til planen - å få prøvd så mange nye vann som mulig. Fiskene her fortjente uansett litt fiskefri.
Leirplass 2
Et lite blaff av Bibio løftet noen røyer til overflaten, til tross for konstant sur vind. Jeg utnyttet situasjonen og lurte noen røyer opp mot halvkiloen. Den ene var i veldig god kondisjon og vitnet om at det burde svømme penere fisk her. De andre va slankere, som denne under, noe som gjorde at jeg mistet litt troen på at dette var et nytt supervann. I gårsdagens godvann var fiskene uten unntak i god kondisjon og snittvekten var mye høyere.
Tynn, men sterk som en mackerell
Wildcat begynte å merke kjøret nå, men tok ikke sjansen på å gå i teltet for å sove. Hun kunne jo gå glipp av nye Bibiodusjer fra oven.
"Vekk meg hvis det skjer noe 'a"
Jeg hadde merkelig mye energi igjen i skrotten, og litt utpå kvelden gikk jeg tilbake til godvannet fra gårsdagen for å sjekke om det fortsatt var ville tilstander. Heldigvis for oppdagelsesreisen vår så var det ikke det. Vannet var ikke til å kjenne igjen. Helt dødt. Det ble derfor en tidlig kveld med opplæring i "klunk"-drikking og mulighet for å hente seg litt inn igjen helsemessig.
Fiskedag 3
Vi våknet til blafrende teltduk og bestemte oss for å bruke de håpløse forholdene til å skifte leir. Temperaturen økte litt utover dagen og vi fikk håp om at den sterke kastvinden skulle blåse noen landinsekter ut på vannet. Vi var i alle fall frekke nok til å simulere det.
Bibio løftet et par fisk i en forblåst bukt
Vårfluepupper funket også
Vårfluepuppe 950 gram
Matpause
Ikke helt uthvilt kanskje, men fiskbar!
Regnvær avløste vindvær. Og hvorfor vaker det ikke??
Lemen på vei over bukta. Til tross for at vi alt så minst 500 tilfeller av lemen som la ut på potensielle dødsseilaser, ble ingen av de spist av fisk.
Gjennomvåte og småfrosne la vi oss. Et par klunker ble inntatt for å holde eventuelle snikende sykdomer på avstand.
Fiskedag 4
Regnet plaska ned hele natta og vi krøp ikke ut av teltet før det var helt trygt. Fiskeklærne ble søkkvåte kvelden før og sånt er mildt sagt kritisk. Heldigvis fikk vi oppholdsvær og nok vind (så klart) til at vi fikk tørket oss opp i fiskbar tilstand.
Jeg startet like godt dagen med å lure en røye på marflo inne på grunna.
Glad i backing
Fortsatt sprek
990 gram er for stort for stekepanna!
Pjesh!
Jeg spurte Wildcat, i det hun satte flua i en busk, om ikke hun skulle posere med fisk snart? Vinden tok svaret, men kroppsspråket entydig
Vi gikk så på dagstur ned til "Ørretholmen", som lå en liten kilometer fra leiren vår. Min gode dag fortsatte med flere flotte ørret på marflo og schtankelbein.
En liten apèritif
bra ørret tatt på marfloimitasjon
Veldig spreke fisker her
Vekten sjekkes (alt under 1.5 kilo glemmes..:)
Stankelbein
Katta hadde litt mer motbakke nå. Hun fant etter alt å dømme en pen fisk ute på kolmen. Den hadde slått etter flua et par ganger, men ville ikke sitte. Det virker som om den holdt fort der ute. Etter å ha gitt den fred noen minutter, forsøkte Katta seg igjen med en tørrflue.
Flua legges ut
Tilsaget satt... i 2 sekunder
Fiskedag 5
Lav luftfuktighet og en sårt trengt dag med god lufttørk. Etter en en liten tørkeseanse gikk ferden mot ny leir.
Varmt, men ikke shorts-vær
Det viktigste tørkes først
Jeg håpet i det lengste å få et skikkelig blinkskudd, men Wildcat fikk vagla seg trygt i land
Og i ny leir smilte lykken for Wildcat atter en gang
"Mister jeg den kan jeg si den var kiloen, slik jeg alltid gjør.."
"Det blir litt vanskeligere å si det nå...".
Vi både fikk og så en del småfisk her. Heldigvis lå det flere spennende vann i området, og vi satset derfor mer her. Ikke alt var fryd og gammen på turen.
Frustrasjonsfaktor 1 - dvergbjørk
Frustrasjonsfaktor 2 - Pool 12 taperte fortommer
Frustrasjonsfaktor 3 (for noen).. Bellys gode flyt fortsetter. Goddardfangst etter et "32 meters strekk" ;)
Her lukter det paradoksalt nok mat
Katta hadde en teori om at klunk hver kveld holdt harepesten på avstand, og slik kunne vi drikke ukokt lemenvann med god samvittighet. Jeg har etter hvert blitt godt vant med lignende, tvilsomme teorier på Hanaset, men akkurat denne kjøpte jeg kjøpe uten for mye debatt!
Fått mye kjeft av disse.
Ørretjakt
Wildcat var heldigst i antall, jeg heldigst i størrelse
Dag 6 ble stort sett brukt til å gå i retning bilen og gjemme oss bort når vi så andre mennesker. Det blåste lynte og regnet. Røya likte ikke forholdene og trakk ned på dypt vann.
Når samfunnets påvirkning gradvis viskes ut, kommer nye sider frem
Ikke været vi håpet på
På tide å sende ut livstegn på dag 6 kanskje..
Flatt nok og langt nok (10 meter) fra E6. Fikk meg faktisk 11 timers søvn her
Fiskedag 7
Vi kjørte mot Kirkenes og fisket i et røyevann som ligger ganske nært vei. Her har jeg prøvd meg tidligere og hatt kontakt med pen fisk. Men til tross for en bra Bibio-sverming, var det bare småfisken som ville ha godsakene.
Røyevann og en strategisk plassert Bibio-fisker. Like bak var det noe buskas som var ustrategisk plassert
Bibio svermet
Wildcat var så heldig at hun hadde spart på et kjøpesett med fjellfluer fra 70-tallet. Toxic!
Jeg kunne le alt jeg ville - Wildcat hadde lurt en Bibio-selektiv røye på kvasten sin!!.
Men dette var røye som passa i panna da ;D
Resten av turen tilbragte vi sammen med rånerne i Kirkenes sentrum.
