Froskedammen 16.-17.juli

Knerten hadde reist til syden for å få siste finpuss på brunfarget, så jeg snek meg en tur alene opp i Froskedam-komplekset fra den 16. til den 17. juli. Da jeg kom opp i 19-tida, gikk det en stor fisk i djupenden og banket ned blå vannymfer som fløy like over overflaten. Jeg tror jeg har undervurdert viktigheten av å ha noen gode imitasjoner av disse i boksen. Den ville ikke ha det jeg serverte. Dette lovet uansett godt til resten av kvelden, hvor yr hadde meldt null vind. De bomma stygt (igjen) der gitt... Fikk et par 200-250 grammere i KPP mellom kastene fra nord.

Det stilnet plutselig i det jeg var kommet ned i posen i 3-tida på natta. Jeg var alt for trøtt til å kontre meg opp igjen nå. Det begynte å surre rundt hodet mitt. En mygg fikk bøte med livet. Så en til. Resten av flokken i nedbørsfeltets sverget vendetta og stakk meg i tur og orden. Selv det minste pustehull ut fra posen ble avslørt, og i posen ble det etter hvert glovarmt. Jeg lot kroppen få avgjøre selv hva den foretrakk av mygg og varme. Jeg våknet 2 timer senere og fant ut den hadde valgt det første.

Dag to ble grusomt varm. Tok en ringnes og sour cream chips til frokost. Dårlig søvn og dårlig kosthold, jeg skjønte jeg ikke kom til å holde ut lenge i finværet. Jeg fikk lurt opp noe småfisk her og der, men det ble aldri noen bonanza. Vinden rusket kronisk opp overflata og de store fiskene fant maten sin så langt under vann at de ikke avslørte sine posisjoner. Blinding, klegg og brems avløste myggen og ga kroppen min nye dilemma. Igjen valgte den temperaturkomfort. Fikk meg tilsutt en pen fisk på vannymfe. 38,5 cm, 700 gram og k-faktor 1,23. Tok skjellpøver så det blir spennende å se på veksten.

Trollvatnet 15.-16. juli

Istad kraft gjør utbedringer på demningen her opp og tar seg tilsynelatede god tid med den jobben. De mest produktive områdene for bunndyr (ned til 6 meters dyp etter 'boka') er tørrlagte og insektlivet tilnærmet dødt. Et godt fiskevann var omgjort til et sterilt månelandskap, og fisken har en svært begrenset næringstilgang. Det hele var trist å se, men samdig interessant. Hvordan i alle dager går det med fisken? Fisk jeg har fått her oppe har hatt en meget stor andel akvatiske insekter i dietten. Skru av produksjonen av disse og hva får du? Det ble en jakt etter beviser.

I 'storfiskbukta' fant jeg sent på kvelden et uheldig offer som avslørte seg med et dråpevak. Den tok rimelig greit og kjempet heller ikke all verden. I normal kondisjon her oppe hadde vi snakket fisk på 900-1000 gram, men den veide bare 700 gram (45 cm) og en k-faktor på 0,77. Den lille kulen på magen skyldes en halvfortært frosk. Ellers var det ikke et insekt å spore under obduksjonen. Dette er årstiden hvor kondisjonen skal være best - slik at fisken skal kunne gyte og overleve vinteren. Er denne fisken representativ for hele vannet, sultes fisken i stor stil. 

Rekeaften i Sølvis bakgård 12.juli

Vanskelig å få noe spennnde tørrfluefiske ut av kvelden, så jeg gikk for en ny rekeaften i rolige (scott) G2-beveglser. Jeg satte på hele 0.17 i spiss, noe jeg anser som makstykkelse for disse kozeturene. Det skal holde i massevis så lenge man holder litt fokus. Nå kunne jeg unne meg en vindkute også, noe jeg gjorde rimelig fort. Reke #10 passer fint til slaskestanga, så da ble det en slik. Det startet bra med en ørret på 500 gram, samt en noe større (litt tynn) 30 min senere. Jeg fikk også en god del ørret mellom 50-400 gram, samt noe lyr og (trolig) samme mikrotorsken to ganger. Jeg koste meg. Til og med en stor laks (?) ble nysgjerrig opå flua og ploget etter flere meter før den snudde.

I skumringen gikk jeg meg en tur på jakt etter vakende storørret.  I en liten avsidesliggende bukt fant jeg et potensielt offer - en fisk som dråpevaket 25 meter fra land. Alltid spennende med dråpevak på slike steder. Jeg ble stående og følge med på den. Den var oppi overflaten tre ganger med 2 meters mellomrom. Fjerde gangen den brøt overflaten var jeg allerede på vei ut med flua. Jeg syntes jeg så en bevegelse etter 2-3 inntrekk og trodde den hadde snudd på flua, men trolig hadde den bare fulgt etter. 5 meter inntrekk og den tok. Hva som tok ante jeg ikke, men det var stort. Først forsvant snøret fra snella, også backing så det suste.! Jeg begynte å bli nervøs etter et evigvarende utrtas. og la uforsvarlig mye press på fortommen min. Angra som en hund på at jeg hadde 0.17, og i tillegg at jeg ikke hadde fiksa knuten. Fisken ga blaffen og spiste bare mer backing.

 Fisken begynte etter hvert å gå sidelengs ute på 35 meter og jeg hadde noen lunde kontroll. Nå var det bare 35 meter med tangskog før den var i håven.. Alt jeg husker er bare at jeg tenkte "håper jeg ikke ryker, håper det ikke er lyr", i det jeg pumpet fisken inn gjennom uføret. Jeg så plutselig hva det var og nærmet meg makspuls. Havabbor! Jeg sendte avgårde håven og traff brukbart, men fisken spratt ut igjen. På andre forsøk fikk jeg trykket den inn. Ahhhhhhhh!!!!!!! 59cm og 2,2 kg, på vak og med en knøttliten reke. Rett og slett en kjempeopplevelse!

  

Sildefiske til fjells 10-11. juli

Ny tur i Fjellheimen. Rom hadde gebursdag og valgte å feire den med fjellfiske, som i følge han selv er livets virkelige rock'n roll". Jeg må si meg helt enig. Vi hadde planer om å fiske i et vann som har gitt oss mange pene (lange) fisker tidligere. Fisk på snaue halvmeteren er ikke uvanlig her, og på et godt år i matveien snakker vi fort rekordvekter for oss begge. Blest førte likevel til at vi endte opp i Froskedammen på kvelden den 10.. Det vaket mye og kvelden var helt lik en vi hadde her i fjor. De fleste fiskene gikk på noe under overflaten mens andre tok alt. Jeg brukte halve kvelden på fisk utenfor kanalen og fikk de til å ta flere ganger, men det gikk som i fjor hvor de ikke ville sitte. Rom fikk seg en liten knast før det ble bursdagsbål oppe ved Sildtjønna. Vi hadde funnet oss en avkrok med jøtultrekk til bålet og hadde det rett så trivelig. Det siste som ble uttrykt var et bursdagsønske fra Rom: "det er da ikke no' fish her!, jeg vil ha fish!", før komforten i teppeposen hans ble for stor og han sovnet.

Rom sov som vanlig lenge morgenen etter. Jeg krøp rundt på på jakt etter spennende ting etter 6 timer på øyet. Jeg fant et par fisker innenfor kastehold, men de var ikke på hugget etter goddarden min. En liten fisk tok til slutt, men jeg mistenker den bare for å skalle vekk den irriterende fluekvasten for å få spise annen føde i fred.

Det klekket store vårfluer, men jeg så svært få uten puppeeksuvie bli spist. Det virket som om de ble tatt på vei opp. Jeg så bare få og sporadiske vak. Etter å ha jaktet i et par timer begynte jeg å gi litt opp. Jeg måtte innse at jeg hadde kommet til kort.

Plutselig så jeg noe som lignet på Knerten stikke opp bak en stein. Jeg frøs til. Etter at han hadde stått og sett på meg en stund skjønte jeg at det bare var Rom. Snarlike på avstand de to når Rom får sin juli-tan. Knerten hoppet så fra stein til stein. Han hadde funnet en vakende fisk! Jeg hadde vært i gamet et par timer allerede og kunne ikke annet en å le av iveren til unggutten. Ja, lykke til tenkte jeg. Jeg hørte lyden av tilslag. Fisken tok, men satt ikke. Jeg ble paff. Hæ? Jeg skulle til å rope hva han hadde på fortommen i det Knerten spratt lekent bortover lynglandskapet i stor fart. Han hadde sett en ny fisk vake.

Jeg hørte igjen lyden av tilslag og så en stor fisk velte seg rundt i overflata. Når fisk ser stor ut på 60 meters avstand, så er det ofte meget pent. Jeg løp rundt.

  
En fisk på 46cm, 1175 gram og en k-faktor på 1,21 lå snart i håven min. En nydelig fisk. Noen av fiskene her har en sildemorf, og uten et referanseobjekt ser de rett og slett små ut. Denne var intet unntak. Hadde Roms fisk i dette vannet fra 2008 (49 cm) hatt samme k-faktor som denne, hadde vi snakket om fisk på ca 1450 gram. Absolutt et spennende vann.

Selv surfet jeg inn til en solid smultring. Jeg hadde en pen fisk som tok her oppe, men jeg dro den av i tilslaget. Jeg dro så av 5 fisk (4 små og 1 pen) i Froskedammen på samme flue - en #8 vagwing. Rom knixet opp den ene av disse etter at jeg selv ikke evnet. Sånn er livet. Av og til er det best å sova bort sumarnatta. Gratulerer med flott fisk og 28 år Knerten! :) 

Ræjetryll i Roms bakgård - 7. juli

Jeg inviterte Rom med på en impulsiv fjæretur med lette liner og ræjefluer. Det var snakk om kun 1-2 timer i dårlig lys. Svaret drøyde, akkurat som da vi var små og man måtte spørre om lov først. Han kunne ikke. Det var ikke det, han hadde fått lov, men klokka var over ti og det var jo tross alt arbeidskvelden. Jeg humret der jeg listet meg mot små dråpevak i strømmen. Ræjen danset lett og jeg plukket de en etter en. Småpjasj.

Det ble så noen blindkast ut mot havet, men responsen var laber, helt til en plog passerte høyreøyets sidesyn. Jeg daska ned reka 1-2 meter foran og den fikk danse to-tre steg før den ble tatt. Mye tang og 5 meter fortom med 0.15 spiss gjorde at jeg måtte kjempe både høyt, lavt og sidelengs. Bra kondisjon og någet mer enn 6 hektogram.


 

Første reis - Froskedammen 1-3 juli

Vi var helt sikre på at det var i gang nå. Vi gikk opp kvelden 1.juli og var nesten 10 dager senere ute enn i fjor, da vi traff maks. At det i år skulle være senere enn dette anså vi som not bloody likely. Var klekkingene av bipunctata'n temperaturstyrt, lysstyrt, KPP-styrt eller spilte alle faktorene en rolle? Jeg hadde tenkt mye og fikk følgende svar. Temperaturstyrt, men trolig også et element av KPP på toppen.

Aller siste rest av vespertinanen var på vei opp og det var prime time for mini-vårfluer #18-16. Vann-nymfene var litt på gang. Men ellers var insektslivet helt dødt. Det var bitkaldt, surt og tåke. Heldigvis hadde vi med mye ved, telt og en flaske VSOP. Enden på visa den første kvelden var to knøtter for min del og smultring for myggfisker'n fra Gagnat (som hadde fisk etter når han fisket myggen som en vårflue, men som nektet å skifte insektsorden på fortommen av den grunn). Veldig spesielt.

Dag 2 startet med en purke på ca 6 hg mens Rom sov. Rom sover mye på tur og noe må man jo fylle tiden med.

Noen vakfest starter aldri, så vi benyttet derfor tiden til å forske ut et nytt vann - "Perfektum". Et nydelig lite vann som Rom sist fisket i i sin ungdom (10 år siden). Og her kom myggen til sin rett. Vi fikk vel en 20-25 pinner opp til 200 gram. Var bedre før.. Og vår catch and release gjorde vel ikke saken noe bedre. På vei tilbake knixa jeg inn et par flotte KPP-fisk. Disse er noe tynnere over nakken enn i Froskedammen og jeg ytret til Rom at et lite uttak av fisk hadde vært på sin plass. Han dro på det. Det er kanskje greit med et bankers vann på potensielle blanketurer.

Denne hadde en utstående sidelinje, noe jeg aldri hadde sett før. Et mer velutviklet sanseorgan enn de andre? Morsomt om trekket sprer seg i KPP'n.

Etter å ha gått så langt, var det på tide med en siesta. Jeg dro posen ut av teltet og nøt det flotte KPP-været. Rom foretrakk 40 teltgrader og sovnet etter hvert rolig inn. For meg holdt det med en liten time på øyet. Rom sov sikkert 3, selv med en telefonvekking midt i, og selv om han sov lenge om morgenen. I andre enden hørte jeg: "Kveldsfiske? E kjem!". Og det gjorde han sannelig, ca 1,5 time senere. Jeg dro av to fisk mens Rom sov, den ene skikkelig pen. Utpå kvelden fikk jeg likevel opp en fin plugg. Rom fikk noen ansjoser. Det har blitt en del småfisk her de siste to årene virker det som.

  

  Jeg fant igjen soveposen min i lyngen. Det var blitt søkkvåt etter at sola gikk ned. Og jeg som hadde føling med sykdom.. Hovne lymfekjertler vitnet om fare. Jeg tok med meg VSOP'n inn i teltet og sovna farlig lett i dødsfellen av en sovepose (jeg ble skikkelig syk etter dette).