søndag, juni 06, 2010

Nordmarka øst 4-6. juni

Jeg har i senere tid hatt noen turer i marka uten den helt store uttellingen. Vespertinaen har klekket noen dager nå, men det har bare ikke gitt noe bra fiske der jeg har vært (bl.a. Rottungen). Jeg spanderte derfor på meg en togbillett til Hakadal og planla et par dagers fiske i noen større vann. Håpet var å få røye til MOTFR-konken så jeg slipper å reise til Finnmark i desperat poengjakt i år. Kjøpte enveisbillett og planla å sykle tilbake til Sagene gjennom marka. Slike ideer virker mye bedre i en planleggingsfase enn i gjennomføringsfasen..

Ankom utpå ettermiddagen fredag og tok en rekognoseringsrunde rundt vannet. Det skjedde fint lite på overflaten, men marginataen var aktiv like over. Jeg blindfiske litt med en marginata-spinner, men fisken fantes ikke interessert. Først når brisen stilnet poppet det opp et og annet vak langt ut. Fikk etter hvert lurt opp en 200 grams på marginata før jeg skremte noe langt større med et mislykket vakrute-kast. 
En fluefisker jeg snakket med sa dette var et rimelig umulig vann på kveldstid. Det var det også på dagtid, men sjansene var da i det minste større, hvertfall hvis man traff på en av de fem dagene i året hvor de klekket såpass at fisken ble interessert. Jeg var noe skeptisk til hele opplegget i det jeg spiste middag rundt midnattstider (forøvrig ingen unormal middagstid for ørretbomser). Dette luktet småfisktur lang vei. Jeg fryktet litt hva som kunne være i ferd med å skje. Det var ekstreme mengder rumpetroll inne på grunt vann. Titusenvis, og de flyttet seg ikke om jeg kom trampende. Disse måtte jo friste minst like mye som vespertina? Hvis vespertinaen hadde kommet skikkelig i gang da. Det var jo heller ikke sikkert. I det jeg knipset et bilde av leiren vaket det noen meter utenfor. En kime til håp.
De første vespertinaene begynte å poppe opp i 10-tiden neste morgen, og sammen med en og annen flyvemaur utgjorde de frokosten til et par smellvakende ørret. Klekkingsstyrken bare økte på utover mot klokken 11:30, og jeg slet virkelig med å finne ut om de tok nymfer eller nyklekte "duns" (ja, eller rumpetroll da). Jeg tapte duell på duell, og ikke før jeg hadde gått runden dun, klekker, nymfe og tilbake på dun, så tok en fisk på første kastet! Flaks eller taktisk triumf? Det føltes i hvert fall ut som det siste. Det kunne ikke være mer enn 40cm dypt der den sto, og fisken som jeg trodde var 300 gram, kjentes mye større ut enn først antatt. Sist jeg kjente en fisk kjøre i slike tunge drag var i Tåkeheimen med Katta, og da snakket vi fisk på rundt kiloen. Jeg holdt pusten. Den raste litt frem og tilbake i den grunne buktra før den stilte seg opp midt i. Den rista litt på hodet. Jeg fryktet kroken satt løst og gjorde det samme. Men etter noen spreke utras kom den sigende inn i håven. Ikke kiloen, men en pen fisk på 45,5cm. Skulle gjerne ha sjekket hva den hadde spist, men denne slapp tilbake igjen.
Jeg rakk en fisk til før forholdene ble ufiskbare. Utenfor en liten odde gikk en stim med ørret (og kanskje røye) og beitet som en stim ørekyt. Eneste forskjellen var at vi her snakker fisk på mellom halvkiloen og kiloen! På det verste gikk de inne på 20-30cm dypt vann, kun maskert av en liten bris. Det var litt bingo hvem en traff på. Den største av de fikk jeg ikke til å ta, men en flott fisk på 40 cm kasta seg på ca 2 meter fra land. Utrolig sprek fisk som hadde litt for mye krefter igjen under fotoseansen. Men etter dette var det altså slutt. Klekkingen bare økte i styrke og fiskene gikk helt av hengslene. Tidvis kokte det som i en makrellstim 25 meter ut fra land. Etter et par timer ga jeg bare opp. Forholdene var for gode. Det ble derfor leirliv og sieght seing isteden.
Dag to fortsatte etter samme mal. Maur og vespertina til frokost for fisken. Pølser og fruktnøtt til meg. Klekkingen tok seg fort opp til moderat styrke, så noe fortrinn tidlig i klekkingen fikk jeg ikke nå. Det ble derfor mye bingo og litt håpløst igjen. Etter 5 timer hadde jeg hatt to fisk som tok flua, men som ikke satt (den ene skikkelig pen). Det var heller ikke mye fart å spore hos de andre fiskerne som nå var kommet til. Armer og ansikt begynte også å bli rosa etter to dager med knallvær, og jeg hadde også minst et par mil hjem på sykkel. Denne turen ble noen hakk hardere enn jeg hadde trodd. Burde sikkert ha langt inn noen pauser underveis. Tung sekk, lite luft i dekkene og mye fruktnøtt i systemet. Jeg fikk hanglet, og da mener jeg hanglet, meg inn på Brekkehagen kiosk og avsluttet langturen på nå tradisjonelt vis. Iskald bokscola! Slitne muskler, fulle batterier :D