Cag teams julebord 30.okt - 1.nov

En sen oktoberdag satt jeg med dagens avis og en kopp kaffe da telefonen ringte. En oppglødd, men tydelig syk mannsstemme stotret frem noe om 'Hålåvatet' og 'vakfest'. Jeg skjønte fort at vedkommende var tungt medisinert og like fort at det var Rom. Det viste seg at han slet med sykdom og høy feber, men at han likevel hadde bestemt seg for å ta med seg et skytevåpen og gå opp på en kolle med utsikt over Hålåvatnet for å speide etter vak. Og vak så han i massevis! Hvert 6. sekund var det angivelig fisk oppe og spiste fra overflaten. Han kunne fortelle han var litt svimmel, og kanskje vaket det ennå hyppigere enn det han så! For de uinnvidde så vaker det aldri på Hålåvatet, men jeg skjønte at dette ikke var riktig tidspunkt å betvile Roms skuer. 'Er du alene?', spurte jeg. 'Ja, alene er jeg i min samtale med deg... vil du bli med på cagteam-julebord??', fikk jeg tilbake. Jeg så for meg figuren sittende under ei regntung gran oppe i den ulendte lia der og jeg hadde egentlig ingen valg. Vi ble enige om at det skulle bli julebord hvis han bare gikk hjem og hvilte seg, med en gang.

Sent fredag den 30. oktober rullet bilen ned til bestemmelsesstedet. Alt lå til rette for det perfekte julebord. Vi hadde 2 filmpremierer, 2 cags og mengder med pølse og chips, samt mye snacks! Vi forspiste oss som vanlig på godsakene og våknet først ved flotider neste morgen. Vi rakk ikke frokost, men konkluderte med at vi trolig ville overleve 2 timer uten mat. Det som ventet oss skulle likevel sette en stopper for matplanen.

Det var tilsynelatende krevende forhold. Lite vind, klart vann og sol. Vi har kommet til kort før under slike forhold. Men ørreten var på hugget og vi lot oss ikke be to ganger. I alle fall ikke Rom. Han ba meg sette bak kameraet for en liten oppvisning, og makan til fiskeri får vi nok aldri oppleve igjen.

Fiskene avslørte seg med små vak og virvler, og på typisk ørretvis fulgte de interessert etter flua nå vi traff i nærheten av vaket. Men isteden for å snu på den opplagte bløffen, kasta de seg på som bare juling. Rom fisket mens jeg så på. Jeg sluttet å telle på hans fisk nummer 6 på en time (ca 500-1300 gram). Før dagen var over hadde han vel trolig fått totalt 12-14 i denne kategorien (+ røk 2!!). Fisket var så visuelt at det var en nytelse å bare sitte i sola og se på.

Rom in action

oooooooouu!

Roms største: 1,2 og 1,3 kg

Etter hvert kom jeg meg ut på varpet jeg også. Etter en litt treg start fikk jeg lurt inn noen lursker (største av de rundt kiloen). Den største er jeg sikker på glapp, men den nest største toppet dagen for min del. Lav sol i mot, en rygg som ploger opp den stille overflata på jakt etter flua, før den tar og raser 20 meter utover i ett jafs. Det var bare den perfekte opplevelsen for å sette punktum for dagen. Likevel lirka jeg inn et par mellomvekere til før vi ga oss for dagen av matmangel.

Etter å ha tilbrakt en hel kveld i en badestamp full av blå-grønnalger var fiskeintensiteten noe laber neste dag. Det var like bra vær, men fisken hadde nok lært fra dagen før. Vi satte punktum for sesongen og reiste hver til vårt. 5 over kiloen får vi si oss fornøyd med!