Vroooooooooom! :D
Etter en del bussing og 5 km til fots var jeg klar for særingene i Potta. Det vaket ikke, men det var vel bare et spørsmål om tid i dette været. Jeg kunne like gjerne bare rigge stanga slik at jeg var klar. Men hvor var snella? Sekken ble endevendt, ristet og klemt på. Fa..! Snella lå igjen hjemme!! Jeg tenkte å knyte fortommen rett på stanga, men slo det fra meg i en gråtkvalt latter. Har man ikke fisket på en stund så ha man ikke fisket på en stund. Jeg satte utstyret bak en stein, løp de samme 5 tilbake til bussen og kom meg hjem. Kroppen var i sjokk og beina gele, men jeg kunne jo ikke gi meg nå. Jeg pakka med meg snella og overnattingsutstyr, og sykla like greit hele motbakke-mila tilbake.
Tilbake i myrhølet vaket det selvsagt ikke. Etter 2 timer med venting og blindfiske hadde jeg hverken sett eller kjent noe til de humørsyke fiskene her oppe. Det er ikke rart jeg får fiske her helt alene. Jeg skiftet beite til et annet vann hvor det i alle fall bruker å vake litt. Det var veldig treigt også her i dag, men en broiler lot seg til slutt friste av dyret #16 som hoppet lekent gjennom vannvegetasjonen. Det ble full rulle med maks press, mye plasking og brannsår av tørt snøre mot uherdet hud. Det var godt det ikke var knurr i slike dimensjoner jeg fisket på. Tviler på jeg hadde fått de opp på 3'er.
